Journalistene står ikke i kø utenfor kontoret hans. Det hjelper lite at han har viktige ting på hjertet - som for eksempel nyheten om en ny og sprekere designlov, som beskytter grafisk design i større grad enn tidligere. De ringer ikke heller. Så hva gjør han da? Jo, mannen gjør et forsøk på å intervjue seg selv. BERNT: Hva mener du?
bernt: Med sorte hull så tenker jeg at altfor få næringsdrivende, designere og utdanningssteder har nok kunnskap om designrett. Mange vet ikke engang hva IR betyr, og hvor viktig...
B: Unnskyld meg, men da ville det kanskje hjelpe om du lot være å bruke forkortelser!
b: Ja, beklager. IR står for industrielle rettigheter, og handler om beskyttelse av design, varemerker og oppfinnelser. Bedrifter har forstått at de må forsikre bygningene sine, produksjonsutstyr, kontormaskiner og medarbeiderne sine. Men de skjønner ikke at de må forsikre den viktigste verdien de har, nemlig produktene sine, og da særlig designen til produktene.
B: Ja vel.
b: Ja vel?! Det er jo designen som selger! Du har vel lagt merke til at noen mobiltelefoner selger bedre enn andre? Det er nok ikke først og fremst på grunn av innholdet - men den funksjonelle og estetiske designen.
B: Var det alt?
b: Langt ifra. Designrett er ikke så godt kjent som patent- og varemerkebeskyttelse, eller for den saks skyld heller ikke så godt som vern etter opphavsrett (til åndsverk) og markedsføringsrett. Men for å beskytte rettighetene til sin design er det designrett som er viktigst.
B: Dette er da ganske opplagt?
b: Burde vært det, ja. Det er ganske rart: jeg har aldri hørt noen si at markedsføringsretten er bedre egnet enn varemerkeretten til å beskytte rettighetene til et varemerke - men sånn er det faktisk med designretten.
B: Hva er årsaken til det, da?
b: Designrett har så liten oppmerksomhet i dag, og derfor er det lett å tenke at den har liten betydning. Her tenker jeg at store deler av næringslivet, mange designere og advokater enten skulker eller sover i timen - og ikke gjør de hjemmeleksa si, heller. Skjønner?
B: Vet ikke…
b: Designere og næringsliv må sørge for å lære seg mer om når og hvordan de skal designbeskytte. De må ta det i bruk, rett og slett, tenke strategisk på hvordan produktene kan designregistreres, for på den måten å oppnå best mulig beskyttelse. Bli proffe på mulighetene. Det er mye mer enn juss - det dreier seg om å bruke IR til å styrke sine posisjoner i et konkurranseutsatt marked.
B: Er det noen andre oppfatninger du vil til livs?
b: Det er overraskende mange som tror at det er dyrt å registrere en design.
B: Og det er det naturligvis ikke?
b: Som regel ikke. Ikke sammenlignet med hva prosessen fra tegnebrett til markedsført produkt koster, iallfall. Vi snakker om noen få tusenlapper.
B: Men mange bedrifter har vel nok av viktige ting å bruke noen få tusenlapper på?
b: Det er klart - men hør nå likevel på dette:
B: Hallo, skal dette forestille et intervju eller et foredrag?
b: Det er en del viktige poeng her som henger sammen.
B: Dette høres i hvert fall ut til å handle om mer enn forsikring?
b: Du har helt rett.
B: Og du har kanskje snakket ferdig?
b: Ferdig? Jeg har jo ikke engang nevnt den nye designloven!
B: Prøv å være kort da.
b: En av godbitene i den nye loven er at nye typer design kan beskyttes: Utseendet til en del av et produkt vil kunne beskyttes, for eksempel forsiden på en telefon, og ikke bare hele gjenstander som i dag. Videre vil grafisk design (inkl. brukergrensesnitt - for eksempel ikoner og motiver på hjemmesider) og typografiske skrifttyper kunne beskyttes i større grad enn i dag.
B: Det var vel på tide.
b: Ja. Og det gir grafiske designere og næringslivet nye muligheter til å bygge strategier for å beskytte sin kreativitet i en stadig mer global konkurranse.
B: Andre ting?
b: Patentstyret foreslår at beskyttelsen kalles designbeskyttelse i stedet for mønsterbeskyttelse som i dag.
B: Tre ganger hurra!
b: Ja, men - det er ikke spøk. Da skjønner folk bedre hva det dreier seg om. Vi har nemlig de samme problemene med ordet "mønster" som Høgskolen i Oslo med sin linje for "formgivning". De doblet søknadsmassen til studiet i år etter at de endret navnet på faget fra "formgivning" til "design". Vi håper på en tilsvarende effekt overfor norsk næringsliv. For øvrig er det en god del andre bra endringer som…
B: Jo takk, detaljene kan folk lese om selv når loven kommer. Når er det forresten?
b: Vi regner med at den trer i kraft januar 2002.
B: Du har snakket om sorte hull og kunnskapsløshet. Er det noen som er proffe på designbeskyttelse i dag?
b: Ja, noen har satt vurdering av designbeskyttelse på sjekklista si når de utvikler nye ting. Sånn i forbifarten kommer jeg på for eksempel K8, Opsvik, Kotthaus,…
B: Og bedrifter?
b: Stokke, Håg, Hamax, Jordan, de store emballasjefabrikantene og Furnes/Hamjern, er noen. Og elever og lærere ved Høgskolen i Akershus, Avdeling for formgivning og produktdesign. Der er det flere som har vært flinke til å vurdere om de skal designbeskytte prosjektene sine, eller ikke. Samtidig skaffer de seg viktig kunnskap om IR før de skal ut i verden.
B: Bravo, men… Ikke så mange grafiske det her da?
b: Nei, men så endres jo loven i fra 2002. Da kan det være Patentstyret får flere henvendelser og søknader fra grafiske designere og bedrifter som vil forsikre sin grafiske profil.
B: Det siste du sa nå; kunne ikke det vært en fin avslutning på dette ""intervjuet"?
b: Absolutt, men da må ikke du spørre mer.
B: Nei, og du må ikke du si noe mer.
Den nye designloven
Flere typer design kan beskyttes: Blant annet delutseendet til et produkt (for eksempel hanken til en kopp), grafisk design (for eksempel ikon eller grafiske motiver på hjemmeside), typografiske skrifttegn.
Beskyttelsestiden utvides:
Fra 15 til 25 år. Utvidelsen gjelder ikke for reservedeler.
Grace period:
Designere og bedrifter kan prøve ut designen på markedet i opptil ett år før de innleverer designsøknad, uten at dette er til hinder for designbeskyttelse.
Valgfri nyhetsgransking:
Den obligatoriske nyhetsgranskingen vi har i dag foreslås avskaffet. Søkerne skal selv kunne velge om han eller hun ønsker at søknaden nyhetsgranskes mot tidligere søkt eller registrert design her i Norge, eller ikke. Ønsker søkeren større sikkerhet for at designen ikke gjør inngrep i tidligere søkt eller registrert design her i Norge, kan søkeren velge å be om at designen nyhetsgranskes mot å betale en granskingsavgift.
Raskere og billigere registrering:
Hvis søkeren ikke ber om nyhetsgransking i søknaden, vil Patentstyret bare undersøke om søknadens formelle krav er i orden og om den gjelder en "design" i lovens forstand. Dette vil gi søkeren en raskere og billigere registrering, og kan være en god løsning for den som kjenner produktene i markedet godt og hvor utviklingen skjer raskt eller er preget av hyppige trender. Eksempel på dette kan for eksempel være IT-baserte forretninger og design innenfor motebransjen
Bernt Boldvik er avdelingsdirektør i Patentstyrets Design- og varemerkeavdeling. Jurist, med spesialisering innenfor opphavsrett og informasjonsrett. Har arbeidet med designrett i Patentstyret i 7 år. Ansvarlig for revideringen av designlovgivningen.