En artikkel av Thale Andresen, Juridisk avdeling, Patentstyret.. Publisert i bladet Gründer nr 1/2001

Helt siden 1920 har Norge hatt bestemmelser om designbeskyttelse. Dagens mønsterlov har bestått i over 30 år, men det er likevel mange som ikke vet at en design kan beskyttes på samme måte som et varemerke eller en oppfinnelse. Forskjellen fra patent er at en designbeskyttelse omfatter utseendet til produktet, mens patent beskytter den tekniske funksjonen.

Ny designlov

Forslaget til ny designlov bygger på et EU-direktiv om rettslig vern av design, som har som formål å harmonisere EU- og EØS-landenes lovgivning om designbeskyttelse. Som medlem av EØS er Norge derfor forpliktet til å endre gjeldende mønsterlov. Det er altså snakk om en helt ny lov, og ikke bare endringer av enkeltbestemmelser.

Lovforslaget innholder nokså omfattende endringer om hva som kan søkes designbeskyttet, på hvilket tidspunkt designen må beskyttes og hvor mange år registreringen varer.

Viktige endringer

En av de mest sentrale endringene i lovforslaget er utvidelsen av type produkter som kan designbeskyttes.

Etter gjeldende mønsterlov er det utseendet av en vare eller et ornament (dekorasjonsmotiv som for eksempel kan trykkes på en vare) som kan søkes beskyttet. Videre er det bare mulig å få beskyttet utseendet av hele varen, men likevel slik at "løse" deler som for eksempel bordben, bildør og telefonrør kan beskyttes alene.

Med den nye loven vil det imidlertid bli mulig å designbeskytte delutseendet av et produkt selv om delen ikke utgjør en "løs" del av produktet. Det vil si at man kan sende inn søknad med kun én avbildning som viser for eksempel tastaturet eller displayet på en telefon, ryggen på en stol, fronten på en bil eller hanken på en kopp, for å nevne noen eksempler. Denne endringen har vært etterspurt fordi det ofte bare er deler av produktet som er gitt en ny design.

Det vil i større grad enn tidligere også bli mulig å beskytte grafisk design, typografiske skrifttegn og lignende, noe som heller ikke er mulig etter dagens mønsterlov.

Et annet område hvor det i dag ikke kan oppnå beskyttelse er datamaskinenes skjermbilder. Årsaken er at de elektroniske impulsene som danner skjermbildet ikke regnes som en fysisk vare i mønsterlovens forstand. Den nye loven åpner imidlertid for at også skjermbilder kan beskyttes som grafisk design. Dette vil bli den første og eneste registreringsordningen i Norge som kan beskytte hele skjermbildet som sådan. Situasjonen i dag er at deler av bildet kan være beskyttet etter flere lover, som for eksempel varemerkeloven, firmaloven og åndsverkloven. Åndsverkloven kan unntaksvis beskytte hele skjermbildet, men her er kravet til originalitet og verkshøyde strengt. Det foreligger dessuten ikke noen registreringsordning for opphavsrettigheter.

Hva med innredningskonsepter i for eksempel kafeer, butikker og hotellrom ? Kan et helt interiør beskyttes under ett? På definisjonen av "design" i kommentarene til Direktivet, gis det ikke noe uttømmende svar på hva betegnelsen "produkt" kan omfatte, men det utelukkes
ikke at det vil være mulig å beskytte interiørinnredninger som nevnt ovenfor. Dette vil være svært viktig for nye butikkkonsepter hvor interiør og fargesammensetninger nærmest fungerer som kjennetegn. Eksempel på dette er alle kaffebarkjedene som har dukket opp de siste årene. Selv uten å lese skiltet på utsiden, kan vi på grunn av stilen og interiøret se forskjell på "Kaffe & Krem" og "Kaffebrenneriet".

Raskere registrering

For å imøtese næringslivets behov for en raskere og mer effektiv registreringsordning går lovforslaget bort fra en obligatoriske undersøkelsen hos Patentstyret der det vurderes om den søkte designen skiller seg vesentlig fra tidligere søkt design. Et annet hensyn er at det materialet som er registrert hos Patentstyret er ufullstendig i forhold til de produkter som faktisk finnes på markedet. Den nye loven åpner i stedet for at det under hele registreringsperioden kan fremsettes krav om at en registrering kan prøves på ny av Patentstyret. En slik omprøvning kan kreves av enhver. Tilfeller hvor dette kan være aktuelt er hvor en tredjepart mener at registreringen krenker en annen registrering, eller at den ikke skiller seg tilstrekkelig fra en uregistrert design som er gjort kjent før den dagen den registrerte designen ble søkt beskyttet. Slik situasjonen er i dag må en eventuell innsigelse komme senest 4 måneder fra kunngjøring av designregistreringen. Etter denne fristen må du gå til Oslo Byrett for å få prøvet Patentstyrets avgjørelse. Få bedrifter og enda færre enkelt- personer abonnerer på Mønstertidende eller sjekker Patentstyrets sider på nettet hvor alle registreringer kunngjøres. At det blir adgang til omprøving i hele registreringsperioden vil derfor være en fordel for mange. Selv om det ikke vil bli foretatt en obligatorisk undersøkelse, kan søkeren be om at Patentstyret undersøker designen i forhold til tidligere registreringer og søknader. Du vil da unngå en eventuell senere konflikt med innehaver av et registrert design.

12 måneders "prøvetid"

Mange som ønsker designbeskyttelse er ikke klar over at designen ikke må være offentliggjort gjennom media, utstillinger eller på annen måte før søknad leveres til Patentstyret. Vi mottar stadig henvendelser fra kunder som har fått god respons på messer
og utstillinger for så å finne ut at de må beskytte produktet mot etterligninger. Slik mønsterloven er i dag vil det da være for sent.

I utkastet til ny lov gis designeren/firmaet anledning til å prøve ut designen på markedet i en periode på inntil 12 måneder før søknad leveres til Patentstyret eller utenlandsk registreringsmyndighet (se nedenfor). Innehaveren har da mulighet til å finne ut om, og hvor, designen har kommersiell verdi. Dersom det viser seg at designen ikke er noen suksess, eller produktet har svært kort levetid på markedet, kan innehaveren la være å bruke tid og penger på søknader, eventuelt begrense det geografiske området hvor designen søkes beskyttet. "Prøvetiden" vil særlig ha stor betydning for privatpersoner og småbedrifter som ofte ikke har nødvendig kjennskap til loven og betydningen av å holde designen hemmelig før det søkes om designregistrering.

Fra 15 til 25 års beskyttelse

I forhold til gjeldende mønsterlov utvides også den maksimale beskyttelsestiden fra 15 til 25 år. Nytt i forhold til i dag er også at innehaver får beskyttet designen for mer enn én periode samtidig. Siden behovet for beskyttelse er forskjellig for ulike typer design, er det praktisk for innhaver at beskyttelsestiden kan deles opp i perioder. Designen kan for eksempel først beskyttes for én femårsperiode. Hvis designen etter én eller flere perioder ikke lenger er etterspurt på markedet, vil designhaver kanskje ikke finne det hensiktsmessig å forlenge registreringen.

Internasjonal registreringsordning

Forslaget til ny designlov inneholder et kapittel om internasjonale designregistreringer. Når Norge tiltrer Genèvetraktaten om internasjonale registreringer, vil det være tilstrekkelig å innlevere én søknad på engelsk til Det internasjonale byrået i WIPO (Verdensorganisasjonen for immaterielt rettsvern), som så innfører designen i sitt register og videresender søknaden til de land innehaveren ønsker beskyttelse i. Med en internasjonal registreringsordning blir det både enklere og billigere for innehaveren å oppnå beskyttelse for sin design i flere land. Traktaten forutsetter imidlertid at de utpekte land også er medlem av traktaten. Dersom de fleste europeiske land, USA, Canada og Japan tiltrer ordningen, bør den bli svært attraktiv for norsk næringsliv. Norge er forberedt på å tiltre traktaten omkring 2004, men dette avhenger av når Genèvetraktaten selv trer i kraft.

Hvorfor beskytte design?

Rettsbeskyttelse gir kommersiell enerett til å benytte designen. Dette innbærer i virkeligheten et monopol. Og det betyr igjen penger! Dersom det er fare for at designen vil bli kopiert av andre bør den søkes designbeskyttet.
En registrering er også et bevis! Registreringen kunngjøres av Patentstyret og føres i et offentlig register, noe som sikrer notoritet og publisitet.
Dersom du mener konkurrenter legger seg for nær din design kan du få stoppet inngrepet ved å vise til registreringsbeviset. Dette kan være mer effektivt, rimeligere og raskere enn å påberope seg markedsføringsloven (og/eller åndsverksloven), for så å måtte kjøre saken gjennom domstolsystemet.
Med en registrert design vil du også ha bedre grunnlag for avtaler med aktuelle samarbeidspartnere, ved lisensiering og overdragelse av rettigheten. I utlandet er en registrering ofte en forutsetning for å inngå samarbeid. 

Hva er Direktivet ?

EU-direktivet om rettslig beskyttelse av design (omtalt som "Direktivet") er utarbeidet for å hindre at ulik lovgivning i EU-landene skal påvirke den frie konkurransen/vareflyten innad i EU.
Som medlem av EØS-avtalen er Norge forpliktet til å endre gjeldende lov om mønster av 29. mai 1970 nr. 33 i samsvar med Direktivet. Videre tilsiktes det å skape en lov som bedre ivaretar næringslivets behov.
Norges forslag til ny designlov er utarbeidet i samarbeid med de øvrige nordiske land, for på denne måte å oppnå størst mulig nordisk rettsenhet.

Hva er Genèvetraktaten ?

Haagavtalen av 1925 etablerte en internasjonal registreringsordning.
Norge, de skandinaviske land, USA og Japan med flere er ikke medlem av denne avtalen fordi vi har et registreringssystem med nyhetsgransking.
I 1999 ble en tilleggsavtale til Haagavtalen vedtatt. Dette er Genèvetraktaten.
Formålet med traktaten er å gjøre det mulig også for de landene som nyhetsgransker (bl.a. Norge) å slutte seg til den internasjonale registreringsordingen. Traktaten trer sannsynligvis i kraft om 3 - 6 år.