En artikkel av tidligere bransjesjef primærnæring og bioteknologi, Cathrine Fahre Holt, Patentstyret
Nanoteknologi er en tverrfaglig teknologi som berører områdene kjemi, bioteknologi, fysikk, elektronikk, optikk og IT. Denne teknologien er et internasjonalt og nasjonalt satsningsområde, og det forventes at den vil ha store industrielle og samfunnsmessige muligheter. I Norge satses det bl.a. på nanoteknologi og nye materialer gjennom Forskningrådets program NANOMAT.
Nanoteknologi er ikke bare noe som er veldig lite, det er knyttet en ny egenskap til dette å være veldig liten. Det å sette prefikset "nano-" kan man gjøre på et utall eksisterende teknologier, eks nanobioteknologi, nanoelektronikk osv. Nanoteknologi er i grunnen ikke noe nytt, det har vært drevet med forskning og utvikling av nanoteknologi i mange år, men prefikset "nano" har ikke alltid vært benyttet.
Da bioteknologien for alvor tok av på 1980-tallet, ble det behov for å redefinere patenterbarhetskriteriene. Nå er det nanoteknologien som skaper nye utfordringer.
Kategoriserings-problemer
Når det gjelder granskning oppstår det spesielt store utfordringer for å kunne finne frem til teknikkens stilling (prior art). En av årsakene er at mye av den litteraturen som er med på å vise "prior art" befinner seg i ”ikke-patentlitteraturen”. En annen utfordring er at det ikke har vært et bevisst bruk av prefikset "nano-". Granskere har tradisjonelt hatt sin fagkompetanse og granskningskompetanse innenfor et fagområde, nanoteknologien krever at man har kjennskap til flere relativt fjernt beslektede fagområder.
EPO med tiltak
I 2003 opprettet EPO "Nanotechnology Working Group" for å kunne ta hånd om disse utfordringene. Emner som ble berørt var klassifisering av saker, rekruttering og opplæring av saksbehandlere, "best practice" innenfor saksbehandling og etiske aspekter.
Som et resultat har EPOs tekniske eksperter laget et interdisiplinært nanoteknologisk merkesystem/tagging (Y01N) for å kunne fange opp patenter som faller innenfor nanoteknologi-definisjonen som benyttes av private og offentlig støttede programmer.Merkesystemet gjør det mulig å foreta interdisiplinære søk, og gjør det mulig å holde oversikt over den teknologiske utviklingen. (http://ep.espacenet.com, Y01N klassifisering tilgjengelig fra januar 2006)
”Class 977” i USA
I oktober 2004 annonserte US Patent and Trademarks office (USPTO) at det skulle dannes et nytt klassifiseringssystem for nanoteknologi. Resultatet av dette ble "Class 977" som skulle hjelpe granskere, oppfinnere og forskere i deres søk etter nano-relaterte dokumenter.
Nå er det i tillegg opprettet 263 underklasser for å gjøre denne kryssreferansen enda mer eksakt.
Beskyttelsesomfang
I tillegg til granskningen innebærer vurderingen av patenterbarhetskriteriene store utfordringer for nanoteknologi-oppfinnelser.
I begynnelsen av 1980 ble bioteknologien betraktet som et pionerområde, og på bakgrunn av dette var det en generell oppfatning at patentsøker fortjente en så bred beskyttelse som mulig. Dette resulterte ofte i at patenthaver fikk beskyttelsesomfang som ikke sto i rimelig forhold til oppfinnelsens tekniske bidrag. Dette igjen resulterte i at nasjonale rettsapparat måtte håndtere et stort antall kompliserte og tidskrevende rettssaker vedrørende inngrep og ugyldigkjennelser. Nanoteknologien har blitt betegnet som et pionerområde, og vi bør derfor være føre var, for å unngå samme problemer som man erfarte på bioteknologiområdet
Fra makro- til nanonivå
Når det gjelder kravet til nyhet, så er det slik at når et produkt, for eksempel Rød Fluorecens Protein (RFP), tidligere har vært publisert med aminosyresekvens og lysabsorpsjons profil, så vil et produkt bestående av RFP-protein ikke oppfylle kravet til nyhet, og dermed ikke være patenterbar. Men hva skjer når vi flytter oss fra makro- til nano-nivå? Hvis en oppfinnelse består av en "nanokrystall" eller "nanopartikler" av den samme RFT-protein: kan da "nanoproteinet" sies å være nytt i forhold til det ordinære RTP-proteinet?
Det finnes en avgjørelse i EPO (European Patent Office) som kan gi oss indikasjoner om at det ovenfornevnte "nanoprotein" er noe helt nytt. I T 0006/02 (Photodegradable Cellulose Ester Taw) avgjorde Board of Appeal at et sigarettfilter som inneholdt nanopartikler av TiO2 med størrelse mindre enn 100 nm, var nytt i forhold til et nesten identisk sigarettfilter inneholdenede TiO2 med en størrelse på 500 nm. Dette er i samsvar med en tidligere avgjørelse i EPO som sier at en substans med en veldefinert krystallinsk form er ny ovenfor samme substans i en annen krystallinsk form (T0509/92).
Kryssing av faggrenser
Ved vurdering av oppfinnelseshøyde tar man utgangspunkt i om oppfinnelsen er nærliggende for fagmannen. Det oppstår et problem ved vurdering av saker innenfor den interdisiplinære nanoteknologien, hvor faggrenser krysses. For å kunne håndtere slike saker, er det flere steder opprettet grupper bestående av fagpersoner innenfor ulike tekniske områder. Er det rimelig å anta at fagmannen besitter den samme samlede kompetanse?I patentsøknad EP-A-1300892 beskrives bruk av dobbelttrådet DNA som en semikonduktor. Hvilke fagområder er relevant ved vurdering av patentsøknaden? Genteknologi eller semikonduktorer? Og hvem er fagmannen i dette tilfelle?
EPO kan kanskje gi oss noen indikasjoner på at fagmannen kan sees som en gruppe av fagpersoner. I flere saker innenfor bioteknologiområdet har EPOs board uttrykt at fagmannen kan være representert av et team av fagpersoner hvor hver enkelt er ekspert på ulike aspekter av det samme tekniske område.
Å utføre oppfinnelsen
I tillegg til vurdering av patenterbarhetskriteriene så blir det foretatt en vurdering av om oppfinnelsen er tilstrekkelig beskrevet til at en fagmannen kan utføre oppfinnelsen.Spesielt innenfor nanoteknologi er det små marginer som skiller, og den påberopte effekten vil kanskje kun være gjeldende for deler av det som er omhandlet i beskrivelsen. Det er derfor behov for et relativt stort antall eksempler og utførelsesformer når det gjelder nanoteknologi-oppfinnelser.
Et annet aspekt når det gjelder tilstrekkelig beskrivelse av oppfinnelsen, er at det innenfor "modne" teknologier finnes et utall analyseapparater som gjør det mulig for en tredjemann å kontrollere at den påberopte effekten oppnås, og av denne grunn trengs det ikke en detaljert beskrivelse av metodikken. På et pionerfelt som nanoteknologi er ikke dette alltid tilfelle. I T1250/01 ble det slått fast at beskrivelsen ikke hadde tilstrekkelig tydelighet basert på manglende analytisk metode for å måle en essensiell parameter. Derfor må man være spesielt oppmerksom på at alle metoder og verktøy for å sjekke parametere og resultater er beskrevet i patentsøknaden.
Det er også knyttet utfordringer til tydeligheten i det som er beskrevet i nanoteknologi-patentsøknader. På pionerområder er begreper og termer ikke tilstrekkelig standardiserte og gjenkjennbare for eksperter med ulik teknisk fagkompetanse. De tekniske termer som benyttes i kravsettet bør defineres og forklares, slik at det i minst mulig grad oppstår tvil rundt kravomfanget.
Etikk
Satsningen på nanoteknologi fører med seg oppmerksomhet og debatt rundt helse, miljø- og sikkerhet ved den nye teknologien1). Dette reiser en del etiske spørsmål, ikke ulikt det som ble observert da bioteknologien var på fremmarsj. I forbindelse med patentering av nanoteknologi må det vurderes hvorvidt utnyttelsen av oppfinnelsen er uetisk, siden det i henhold til patentlovgivningen ikke skal innvilges patent på slike oppfinnelser. (Jfr. Patentloven § 1b og 15 a).
Når nye komplekse teknologier dukker opp, slik som bioteknologi, computer software og nanoteknologi, så oppstår det samtidig behov for opplæring, rekruttering og spesifikke retningslinjer. Vi i Patentstyret arbeider nå med hvordan vi kan bli enda bedre på å håndtere patentsøknader innenfor nanoteknologi.
1) En uavhengig arbeidgruppe oppnevnt av Norges Forskningsråd, De nasjonale Forskningsetiske Komiteer og Teknologirådet har utarbeidet en rapport som belyser disse sidene ved nanoteknologi: " Nanoteknologi og nye materialer: Helse, miljø, etikk og samfunn. Nasjonale forsknings- og kompetansebehov". Norges Forskningsråd, Store programmer
Kilder:
Patent World nr 181, april 2006, C.GerminarioPatent World nr 181, april 2006, Rana Gosainwww.haseltinelake.com