Eksempler på slike foreninger kan være en forening for malere, leger eller hesteoppdrettere.

Statlige organer, stiftelser, selskaper eller lignende, som fører kontroll med varer eller tjenester, kan også registrere et fellesmerke. Det samme kan organer som fastsetter normer for varer eller tjenester. Merket kan brukes på de varene normen eller kontrollen gjelder for. Dette kan for eksempel være miljømerker, kontrollmerker osv.

De reglene som gjelder for registrering av varemerke gjelder også for registrering av fellesmerke, men med ett unntak:
en fellesmerkeregistrering skal alltid inneholde bestemmelser for bruken av merket.

Bestemmelser for bruken av fellesmerker

Bestemmelsene bør være kortfattede, og skal inneholde følgende opplysninger:

• Hvem som har rett til å bruke merket og på hvilke betingelser,
• hvilke følger uberettiget eller ureglementert bruk kan medføre for brukeren, for eksempel dersom merket brukes av noen som ikke har rett til å bruke det, eller brukes feil,
• merkehaverens rettigheter og forpliktelser overfor brukerne, så som rett til kontroll, eventuelt ved bestemte kontrollorgan, for eksempel om merkehaveren skal ha rett til å kontrollere om brukerens varer holder de fastsatte kvalitetskrav,
• merkeinnehaverens forpliktelser til å gjøre ansvar gjeldende mot den som bruker merket uten å overholde bestemmelsene for bruken av merket og
• om merkeinnehaveren skal være forpliktet til for eksempel å gå til erstatningssøksmål mot eventuelle misbrukere av merket.

Hva koster det å søke et fellesmerke?

Søknadsgebyret for registrering i inntil tre vare- eller tjenesteklasser er kr 3700. Hvis du ønsker å søke om beskyttelse av fellesmerke i flere klasser, må du betale en tilleggsavgift på kr 1500 pr klasse.
Flere opplysninger om gebyrer og avgifter.

For flere detaljer om registrering og fordeler ved fellesmerkebeskyttelse, se på informasjonssidene om varemerkeregistrering.