Hva er bunad, folkedrakt og festdrakt?
Slik vi forstår dette, er bunader og folkedrakter det samme; nemlig drakter som har utviklet seg over tid, men som er laget ganske likt i mange generasjoner i samme geografiske område. Opphavet til drakt og mønster er som regel ukjent. Festdrakter er drakter som er skapt i moderne tid, og man vet oftest hvem opphaveren er. Begrepene brukes imidlertid om hverandre.
Norsk institutt for bunad og folkedrakt (NBF) er et nasjonalt kompetansesenter som arbeider med dokumentasjon, forsking og formidling av folkedrakt og bunad. På nettsidene deres kan du lese mer om forskjellene på bunader og folkedrakter.
Du kan sy hva du vil til deg selv
Vi kan si ganske sikkert at du kan sy hva du vil til deg selv, altså til privat bruk, uten å bekymre deg for om andre har rettigheter til drakten. Du kan også sy til familien din, og du kan gi hjemmesydde drakter i gave. Men hvis du tjener penger på det du syr, må du forholde deg til om noen har rettigheter knyttet til dette.
Tradisjonelle mønstre er allemannseie
Det vi vet sikkert, er at vi alle sammen eier de tradisjonelle mønstrene. Det betyr at ingen kan hevde å ha enerett til hverken hele drakter eller deler av en drakt, for eksempel broderier. Du kan altså selv sy eller få laget alle bunader som ikke har kjent opphav. Du kan også sy slike drakter for andre og tjene penger på det. Det kan imidlertid hende at noen andre har rettigheter knyttet til det å kombinere tradisjonelle mønstre på nye måter.
Rettigheter til nye mønstre og gamle mønstre brukt på nye måter
I Patentstyret har vi registrert både festdrakter og utstyr til festdrakter som design. Innehaveren har fått enerett til disse produktene så lenge designregistreringen er gyldig, og denne rettigheten kan fornyes slik at den varer i 25 år. For at rettighetene skal være gyldige, må designene være nye og skille seg fra det som finnes fra før når de registreres. Hvis noen har registrert et design som ikke var nytt, kan registreringen oppheves og eneretten faller da bort.
Blant design som er registrert i Norge, kan du finne deler av tradisjonelle mønstre brukt på nye måter. Hvis utseende på produktene var nye på det tidspunktet de ble registrert, er dette gyldige registreringer. Det er da ikke gitt enerett til det tradisjonelle mønsteret alene, men til bruken av mønsteret på denne konkrete, nye måten. Og helhetsutseendet på produktet må skille seg fra produkter som finnes på markedet fra før.
Det kan være knyttet opphavsrett til nyere drakter og mønstre
Selv om en folkedrakt ikke er registrert etter designloven, kan det være knyttet rettigheter til den etter åndsverkloven. Dette er i så fall rettigheter som ikke er registrert, men som oppstår samtidig som drakten blir skapt. Slike rettigheter gjelder i 70 år etter opphaverens død og oppstår bare hvis drakten oppfyller lovens krav og er original.
