Forretningshemmeligheter

I visse tilfeller vil en virksomhet sitte på kunnskap som kanskje verken kan — eller egner seg for — å patenteres. Da er det viktig for bedriften å holde denne kunnskapen hemmelig, slik at den ikke kan utnyttes av konkurrenter. Hvis denne kunnskapen kan regnes som en forretningshemmelighet, kan den oppnå et vern. Dette vernet kan brukes som et verktøy for å beskytte immaterielle rettigheter, og kan være et alternativ eller supplement til andre registrerbare rettigheter.

Hva er forretningshemmeligheter?

Kort forklart kan man beskrive forretningshemmeligheter som informasjon, kunnskap eller opplysninger som ikke bør havne i hendene på konkurrenter eller andre. Disse opplysningene gir bedriften konkurransefortrinn, og det kan være skadelig for bedriften hvis de utnyttes av tredjeparter. 

For at en opplysning skal regnes som en forretningshemmelighet, må den være: 

  • hemmelig 
  • ha kommersiell verdi, fordi den er hemmelig 
  • forsøkt holdt hemmelig av bedriften ved rimelige tiltak 

Når er opplysninger hemmelige?

At opplysningene må være hemmelige, innebærer at de verken må være allment kjent eller lett tilgjengelige. Man må blant annet vurdere hvor mange som har tilgang til opplysningene og hvor lett utenforstående kan få tak i dem. Opplysninger som hver for seg er kjent, men som settes sammen til en informasjon som ikke er lett tilgjengelig for andre, kan være en forretningshemmelighet. Et typisk eksempel på dette, er en oppskrift. Som oftest er ingrediensene i en oppskrift kjente, men sammensetningen er ukjent. 

Når har informasjonen kommersiell verdi? 

Dette begrepet omfatter både faktisk og potensiell verdi. Faktisk verdi innebærer at det kan skade blant annet innehaverens forretningsmessige interesser og konkurranseevne hvis noen urettmessig får tak i disse opplysningene. Potensiell verdi omfatter også opplysninger som i fremtiden kan skape inntekter eller verdier for innehaveren. 

Hva menes med rimelige tiltak? 

Opplysningene må være forsøkt holdt hemmelige ved rimelige tiltak. Disse må alltid vurderes konkret i den enkelte situasjonen. Det vil trolig stilles strengere krav til hva som regnes som rimelige tiltak i et stort legefirma enn i bestemors bakeri. Innehaveren må som minimum vurdere de ulike risikofaktorene. 

Tilstrekkelige tiltak vil typisk være innføring av fysiske eller tekniske barrierer for ansatte eller andre tredjeparter, som for eksempel adgangskort, innloggingsinformasjon eller brannmurer. I tillegg kan generell bevisstgjøring og interne retningslinjer for behandling av sensitive opplysninger være nødvendig. 

Hvis det ikke er snakk om et arbeidsforhold, kan relevante tiltak være å inngå avtaler om hemmelighold – såkalte konfidensialitetsavtaler (Non-disclosure agreements, NDA). Synlig merking av opplysninger kan også regnes som tilstrekkelige tiltak. Et stempel om hemmelighold på et dokument vil imidlertid ikke automatisk medføre at opplysningene i dokumentet blir forretningshemmeligheter. 

 

Hvordan håndhever man forretningshemmeligheter? 

Hvis noen urettmessig har utnyttet en forretningshemmelighet, kan innehaveren ta saken til retten. Der kan innehaveren kreve flere sanksjoner og tiltak. Der kan innehaveren kreve flere sanksjoner og tiltak, for eksempel vederlag, erstatning, midlertidig forføyning, straff, forbud mot eksisterende og fremtidige inngrep og tiltak for å rette opp i konsekvensene av pågående og fremtidige inngrep. 

Tredjeparter som har utnyttet forretningshemmeligheter i god tro, blir ivaretatt på ulike måter. For eksempel kan de ha rett til fortsatt å bruke opplysningene. 

Hva er ikke forretningshemmeligheter? 

Det er nødvendig å sette en grense mellom det vi anser som forretningshemmeligheter og det som ikke er det. Vi kan si at det finnes fire kategorier informasjon som ikke regnes som forretningshemmeligheter: 

  1. Uvesentlige opplysninger 
  2. Erfaringer og ferdigheter som arbeidstakere opparbeider seg gjennom et arbeidsforhold 
  3. Allment kjente opplysninger eller opplysninger som utenforstående lett kan tilegne seg 
  4. Private opplysninger 

Hvordan kan du verne om og håndtere egne forretningshemmeligheter?

Vi foreslår fem punkter du bør tenke på:

  1. Identifisér. Det er ikke noe poeng med vanntette kontrakter hvis du ikke vet hva de skal beskytte. Begynn med å finne ut hva slags opplysninger bedriften sitter på, og vurdér om disse kan defineres som forretningshemmeligheter. 
  2. Klassifisér. Er disse opplysningene verdt å holde hemmelig? Og i tilfelle, i hvilken grad? 

  3. Vurdér tiltak. Hvilke tiltak passer og er tilstrekkelig for å beskytte de forskjellige opplysningene? 

  4. Bevisstgjør og gjennomfør tiltak. Sørg for at både interne og eksterne blir bevisste på hvordan de skal håndtere forretningshemmeligheter. Loven forutsetter at tiltak blir iverksatt, og ikke bare skrives ned. 

  5. Strategi. Utnytt verdiene. Forretningshemmeligheter utnyttes ikke ved at de støver ned i en safe – i likhet med alle andre immaterielle rettigheter. 

Vil du vite mer? 

Har du generelle spørsmål om forretningshemmeligheter, kan du kontakte kundesenteret vårt på telefon 22 38 73 00. 

Hvis du har behov for rådgiving, kan det være nyttig å snakke med en profesjonell rådgiver. I rådgiverbasen finner du en oversikt over rådgivere som kan hjelpe deg med spørsmål knyttet til forretningshemmeligheter og andre måter å beskytte immaterielle rettigheter på.