To forskere med vernebriller
Foto: iStockphoto

Hjelp, hvor skal jeg begynne? 10 praktiske tips

Som student eller forsker produserer du immaterielle verdier i form av oppfinnelser, design, kunnskap, vitenskapelige metoder, programvare, arbeids- og målemetoder.

Disse verdiene kan beskyttes gjennom registrerte rettigheter og bli til eiendeler som kan bli verdifulle i markedet og ellers i samfunnet.

Her får du 10 tips til å bli bevisst forvaltningen av verdiene dine:

1) Bli klar over fordelene

Når du bruker tid og ressurser på utvikling og skaper noe nytt, er det smart å passe på at det er du og bedriften din som tjener på alt arbeidet. Du kan bruke de immaterielle rettighetene til å øke lønnsomheten i bedriften din. Det første du må passe på er å sikre deg retten til det virksomheten din utvikler, gjennom å registrere patenter, design og varemerker.

Patent
Varemerke
Design

Ofte kan så mye som 80 prosent av virksomhetens verdi ligge i de immaterielle eiendelene. Bedrifter som utvikler og bevisst utnytter disse verdiene, har høyere lønnsomhet enn de som ikke gjør det.

Konkurrenter kan kopiere og etterligne dine innovative løsninger, produkter eller tjenester. Piratkopiering kan stoppes når du kan vise til dine registrerte patenter, design eller varemerker. Det kan bli unødvendig dyrt og ressurskrevende å håndtere dette etter at en konflikt har oppstått.

Et godt tips er derfor å ha et bevisst forhold til dine egne og andres immaterielle rettigheter helt fra starten av.

2) Ta testen - hvilke rettigheter er aktuelle for deg?

Et godt første skritt er å kartlegge hvilke immaterielle rettigheter som kan være aktuelle for bedriften din. Du får et godt utgangspunkt ved å ta (en gratis) selvtest på IPRhjelp.no:

Ta testen

3) Orienter deg i markedet – hva finnes fra før av liknende produkter eller tjenester?

Gode ideer ligger ofte litt i tiden og når du får en glimrende idé kan det hende at andre har tenkt i samme baner. Derfor er det viktig at du gjør grundige søk på nettet og orienterer deg om hva som finnes fra før, av like eller liknende produkter og tjenester.

Søk i databaser vil gi deg et overblikk over hvor unik ideen din er. Du kan også se hvem som er konkurrentene dine og om du eventuelt kan krenke andres immaterielle rettigheter ved å sette din idé ut i markedet.
Her er tips til baser å søke i:

Patentstyrets database

Internasjonal patentdatabase

4) I hvilke land skal du selge produktene dine?

Du bør beskytte varemerke, patent eller design i alle land som du opererer i. Det er derfor viktig å kartlegge hvilke land og markeder du mener er aktuelle, nå og senere. Både hvor du har tenkt å produsere og hvor du planlegger å selge produktene og tjenestene dine.

Still deg selv spørsmålene:

  • I hvilke andre land enn Norge vil jeg lansere min nye oppfinnelse, logo eller design?
  • Hvor ønsker jeg å nå ut på sikt?
  • Hvor vil jeg ønske å produsere?

For å hindre at du krenker andres rettigheter, er det viktig at du også sjekker hvilke rettigheter andre har til de samme produktene i land som er aktuelle for deg og bedriften din.

  • Gjør et innledende søk i databasene som er referert til under punkt 3
5) Hvor mye koster det å registrere patent, varemerke og design?

Når du har kartlagt hvilke rettigheter som er aktuelle for deg og har et overblikk over hvilke land du vil beskytte rettighetene dine i, er det smart å få et raskt kostnadsoverslag på IPR-hjelps kalkulator.

Bruk kalkulatoren på iprhjelp.no for å få et anslag

Kalkulatoren gir et anslag over samlede kostnader for å søke om patent-, varemerke- eller designregistrering i Norge og andre land. Du kan også se hvordan kostnadene fordeler seg i/over tid.

6) Gjør bevisste valg fra starten av – lag en strategi for rettigheter i virksomheten din

Når du tar bevisste valg om immaterielle verdier og rettigheter fra starten av, stiller du sterkere overfor konkurrenter og samarbeidspartnere. Da kan du også hindre at andre snylter på ditt arbeid. Strategien beskriver hvordan dine immaterielle verdier skal beskyttes og brukes, og hører hjemme i forretningsplanen din.

Les mer om hvordan du kan unngå feilinvesteringer 

Se et opptak om hvordan du kan får kartlagt eksisterende patent, varemerker og design, som en del av forretningsplanen:
Kartlegging av markedet – ved smart bruk av forundersøkelser

7) Jeg vil gjerne bygge en sterk merkevare, hvilket navn skal jeg velge?

Et varemerke skiller dine varer og tjenester fra andres. Et varemerke kan bestå av ord, navn, logoer, figurer, bilder, bokstaver, tall, emballasje, lyd eller kombinasjoner av disse. Varemerket fungerer som en garanti for at varene og tjenestene kommer fra én bestemt produsent eller leverandør, og at kunden skal få en forventet kvalitet.

Når du skal velge navn er det viktig å være klar over at du ikke kan få enerett til ord eller figurer som bare beskriver produktet ditt. Varemerket kan heller ikke ligne på tidligere registrerte varemerker, men være unikt og ha særpreg.

Eksempler:

  • Du får ikke enerett til «ØKERN RØRLEGGERSERVICE» for tjenester som innebærer «rørleggertjenester». Fordi dette bare forteller hvor tjenesten tilbys, nemlig på Økern, og beskriver
    hvilke typer tjeneste som tilbys.
  • Hvis du allikevel velger å kalle virksomheten din for «ØKERN RØRLEGGRSERVICE» kan du gjøre det, men du får ikke registrert dette som varemerke. Da kan andre legge seg tett opptil
    ditt navn, og det kan oppstå forveksling i markedet. Andre kan for eksempel kalle seg «ØKERN RØRSERVICE», «ØKERN RØRLEGGERTJENESTE» eller «SERVICERØRLEGGERN PÅ ØKERN».
  • Du får en sterkere enerett til merket hvis du heller velger å gi virksomheten din et fantasinavn, som for eksempel SWIX for skismøring.
  • Du kan kombinere «ØKERN RØRLEGGRSERVICE» med et bilde eller en figur som ikke bare underbygger betydningen av teksten, for eksempel en ørn. Dette kan du registrere som et
    kombinert merke. Da får du enerett til hvordan logoen din ser ut, men ikke til de beskrivende ordene.
  • Et slagord som «WE KEEP OUR PROMISES» kan det i utgangspunktet ikke få registrert enerett. Dette er fordi andre må få lov til å si det samme om sine varer og tjenester. Men, hvis du kombinerer slagordet med et mer spesielt ord «STAUREA - WE KEEP OUR PROMISES», kan det registreres som et varemerke.

Få tips om registrering av varemerker

På Patentstyrets nettsider:
Søk varemerke i Norge - Hva kan du registrere?

Lær mer om registrering av varemerket og særpreg i denne filmen

Sjekk om konkurrenter har registrert lignende varemerker i samme bransje som deg i Patentstyrets søketjeneste

Se en eller flere opptak fra Patentstyrets webinarer om varemerker

Tidlig i prosessen er det svært viktig at du sjekker om firmanavnet ditt er registrert som varemerke av andre, og om domenenavnet du ønsker er ledig. Varemerkeregisteret og Brønnøysundregistrene er ikke samkjørte, og du må selv sørge for å ha kontroll på dette.

Du kan gå inn på navnesok.no for å sjekke om domenenavn, foretaksnavn og varemerke i ett og samme søk.

Les mer om domenenavn

8) Hvor mye kan jeg dele med andre? Verdt å tenke på om patenter og hemmelighold

Har du kommet på en ny måte å løse et problem på? Løsningen din kan være patenterbar, men før du sender inn søknad om patentbeskyttelse må du passe på at oppfinnelsen ikke på noen måte blir kjent for andre. Kjente og publiserte løsninger kan ikke patenteres.

Eksempler på situasjoner der oppfinnelsen din blir regnet som «publisert for andre» og «allment tilgjengelig» er når oppfinnelsen eller løsningen:

  • er publisert. For eksempel beskrevet i en tekst, i en avisartikkel eller brosjyre, eller muntlig gjennom et foredrag, intervju, radio, film eller video
  • er demonstrert, slik at den kan anses som kjent
  • har blitt solgt, slik at den kan anses som kjent
  • er snakket om, blant venner og bekjente
  • er testet, på et sted hvor andre har kunnet se den

Hvis du trenger å snakke med noen om oppfinnelsen din, teste eller vise den, så gjør det konfidensielt til en bestemt krets av personer. Se tips til hvordan du deler konfidensiell informasjon under punkt 9.

Innholdet i patentsøknaden er hemmelig i 18 måneder fra den dagen søknaden sendes til Patentstyret

Les mer om patent – oppfinnelse

Mer om hemmelighold og taushetsplikt

Krav om nyhet gjelder også for å søke om designregistrering. Men for designsøknader i Norge, USA og EU kan du offentliggjøre designet inntil 12 måneder før du sender inn designsøknad. Andre land har andre regler, så undersøk andre aktuelle land før du offentliggjør ditt design.

9) Skal du presentere ideene dine for potensielle underleverandører, samarbeidspartnere eller investorer?

Lurer du på hvordan du kan dele konfidensiell informasjon?

Når du har en idé som du vil kommersialisere, trenger du å presentere den for andre for å komme videre. Er du redd for at noen skal stjele ideen, kan en fortrolighetsavtale være et nyttig verktøy.

Guide om fortrolighetsavtaler utviklet av Innovasjon Norge

10) Har du havnet i en konflikt om rettigheter?

Har noen stjålet din idé eller krenket dine immaterielle rettigheter? Blir du beskyldt for å legge deg for nærme andres rettigheter?

I mange konflikter om patenter, varemerker eller design, er det vanlig at det første skrittet blir tatt av den som mener seg krenket. Da sendes det et «cease and desist brev» til personen eller virksomheten som en mener driver med ulovlig virksomhet.

Dette er et brev som opplyser om hvilke rettigheter en mener er krenket, og mottager blir bedt om at inngrepet i de immaterielle rettighetene opphører. Det bør også opplyses om hvilke rettslige skritt som er planlagt å ta hvis ikke krenkelsene slutter, som for eksempel at saken tas til domstolen. Hvis du mottar et slikt brev, bør du svare skriftlig innen fristen, uavhengig av om du er enig eller uenig i det som står der.

Les også mer om hvordan du kan følge med på om noen krenker patent-, design- eller varemerkerettigheten: Har noen krenket rettigheten din?

Takk for din tilbakemelding! Ønsker du svar, ring +47 22 38 73 00 og snakk med kundesenteret vårt
Denne siden ble sist endret: