GasSecure

Et smart patentløp gjennom 12 år la grunnlaget for at gründerne av den vesle teknologibedriften GasSecure til slutt kunne innkassere en halv milliard kroner.
GasSecure_gründerne_960.png
Gründerne Håkon Sagberg og Knut Sandven. Foto: Atle Abelsen

Tekst: Atle Abelsen

I mars 2015 valgte det tyske industrikonsernet Dräger å innlemme deres patentbeskyttede produkter i sitt produktspekter.

Den suksessfulle oppfinnelsen er en trådløs gassdetektor. Gassdetektorer er «big business», da de er helt nødvendige for sikkerheten i flere industrier verden over, ikke minst innenfor olje- og gassektoren og kjemisk industri. Fordelen med GasSecures detektor, er at den er trådløs. Detektorer som skal varsle om utslipp av metan (naturgass) er normalt ganske energikrevende. Trådløse detektorer har derfor ikke vært tilgjengelige i denne industrien hittil, selv om etterspørselen har vært der.

Avgjørende patenter

Sammen med administrerende direktør Knut Sandven etablerte han firmaet i 2008, på grunnlag av et patent på en såkalt MEMS-brikke (mikroelektromekaniske systemer) som Sagberg arbeidet med som en del av sin doktorgrad ved Universitetet i Oslo i perioden 2001–2005. Denne MEMS-brikken ble videreutviklet i samarbeid med flere SINTEF-forskere. Patentet er i dag SINTEFs eiendom, som de lisensierer eksklusivt til GasSecure (nå Dräger) for deres anvendelsesområder. SINTEF kan også lisensiere ut de samme rettighetene til andre industriselskaper som opererer i andre markeder.

Mens Sagberg jobbet med å videreutvikle denne brikken fram til 2008, fikk gründerne ideen om å bruke den i en av to sensorer i samme gassdetektor. Denne ideen ble patentert, og dermed kunne utviklingsfirmaet GasSecure se dagens lys.

Nøye gjennomtenkt strategi

Sagberg forteller at deres patentportefølje nå omfatter i alt sju patentfamilier. En slik «familie» er en samling patenter og søknader som stammer fra samme opprinnelige søknad. – Med vår erfaring fra SINTEF, var vi bevisste på at vi skulle ha en nøye gjennomtenkt patentstrategi. Vi har stort sett involvert gode patentspesialister tidlig i beskrivelsen av patentene. Hvilke ting man tar med i beskrivelsen, er avgjørende for om man klarer å opprettholde eller endre en søknad.

De har brukt flere patentrådgivere, som har hatt ulik spesialkompetanse og arbeidsmetoder. I Norge har de benyttet Bryn Aarflot og Protector. I tillegg har de benyttet Dehns i London.

– Vi har gode erfaringer med disse, men så er også produktet vårt såpass unikt at patentene ikke har blitt satt på noen alvorlig «prøve» med hensyn til konflikt med liknende teknologier. Så jeg føler ikke at vi er i posisjon til å gi andre noen råd, annet enn tidlig involvering. Man må nesten bare prøve seg fram, og gjerne prøve flere samtidig for å finne ut hvem man samarbeider best med.

Omvendt metode

Han understreker at patentering ikke er den eneste metoden for å beskytte immaterielle rettigheter. – Man kan også gjøre det motsatte, nemlig å publisere åpen informasjon for å hindre andre i å patentere. Samtidig kan man hemmeligholde nok til å hindre andre i å kopiere teknologien, sier han.

Et patent varer typisk i 20 år. Da er det vanlig med rundt 10 års utvikling, før man har ti år til å utnytte patentet kommersielt. Det harmonerer bra med historikken til GasSecure, som fikk sitt første kommersielle salg i 2013.

– Det er likevel ikke slik at konkurrentene kommer til å stå i kø med kopier den dagen patentet frigis. Dette er svært kompleks teknologi, med mye teknisk kunnskap som ikke er patentert. Vi har også patentert eller søkt om patenter og senere trukket patentsøknadene.

Patentavgiftene er vanligvis lave i begynnelsen, og øker på til å bli mer betydelige mot slutten av gyldighetstiden, når selskapet formodentlig har begynt å tjene gode penger på det. – Det er et smart system, som gjør det mulig å patentere ideer mens man prøver dem ut i praksis. Om ideene blir forkastet, trekkes patentene og kostnadene ved prøving og feiling blir ikke så store.

Det er også vanlig å starte med et generelt patent, og så tilleggspatentere mer detaljerte kjerneteknologier, og kanskje forkaste andre, etter hvert som utviklingen går sin gang med prøving og feiling.

SINTEF MinaLab produserer kjernekomponenten, den optiske MEMS-brikken. De har også lagt ned betydelige ressurser i å utvikle, optimalisere og patentere produksjonsprosessen. GasSecure har eksklusive rettigheter til alle patenter knyttet til produksjon av brikken, på samme måte som for det eldste patentet. Imidlertid har MiNaLab en god del relevant produksjonskunnskap som ikke er patentert eller publisert og som gjør dem til en attraktiv produksjonspartner for Dräger.

Frihet til å operere

– Patentarbeidet hindrer ikke bare konkurrenter i å kopiere våre ideer. Det er like viktig for oss å sikre oss at vi ikke kommer i konflikt med andre patenter, noe som gi oss problemer eller store kostnader senere.

Spesielt det siste var et svært viktig poeng da Dräger kom på banen. Når de bruker så mye penger på å kjøpe opp en gruppe patenter, som de i realiteten gjør når de kjøper firmaet, må de ha sikkerhet for at de har «freedom to operate». Det vil si at patentene som detektoren baserer seg på, ikke kommer i konflikt med andre patenter.

– Freedom to operate er antakelig like viktig for Dräger som at patentet er beskyttet i de markedene det skal brukes i, sier Sagberg.

Utviklingen av teknologien og selskapet har vært finansiert av eksterne investorer, Statoil, ConocoPhillips og de ansatte, med solid støtte fra Forskningsrådet og Innovasjon Norge. GasSecure og alle de ansatte kommer til å fortsette som en norsk gren av Dräger, med fortsatt ansvar for å utvikle nye, innovative løsninger for gassdeteksjon.

Om produktet og patentene

Gassdetektoren GS01 retter seg mot industrielle markeder, spesielt olje- og gassektoren. Her regnes gassdetektorer som helt nødvendig utstyr av sikkerhetshensyn. Hovedstyrken til GS01 er at den er trådløs, og svært energieffektiv, samtidig som den har en pålitelighet som er minst like god som trådbaserte detektorer. Dermed krever den sjeldent tilsyn, vedlikehold og batteriskift. Det finnes andre trådløse løsninger, men ingen i nærheten like energieffektive. Batteriet skal i normale tilfeller holde til to års drift. At den er trådløs, betyr at installasjonskostnadene reduseres til en brøkdel av hva trådbaserte varslingssystemer krever.

Produktet baserer seg på en rekke patenter innen sju patentfamilier. Tre patenter regnes som «hovedpatenter»:

Den første er selve detektordesignen, «Dual Sensor Principle», med to typer sensorer i en detektor. Den ene er en svært energieffektiv ultralydsensor. Den måler kontinuerlig endringer i luftstrømmen, som kan bety at en uønsket gass er i lufta. Om det skjer, aktiveres en optisk sensor basert på infrarødt lys. Den siste er mer energikrevende, men fortsatt svært energieffektiv. Alle gasstyper har en spesifikk optisk «signatur». Om denne signaturen tilsier at det er metan (naturgass) i lufta, går alarmen. Om ikke, går den optiske sensoren igjen i dvale, og operatørselskapet har spart tid og kostnader for en falsk alarm

Det andre patentet, «Configurable Defractive Optical Element», er en såkalt MEMS-brikke (mikroelektromekaniske systemer), som mottar det reflekterte lyssignalet som den optiske sensoren sender ut. Denne brikken kan, ved hjelp av et sinnrikt system med bevegelige mikrodeler, analysere signalet og med stor nøyaktighet avgjøre om alarmen skal utløses.

Den tredje hovedpatentet er knyttet til den trådløse kommunikasjonen, og er en metode for å overføre måleinformasjon til kontrollsystemet. Metoden, er sikker, rask og energieffektiv, og like pålitelig som for trådbaserte løsninger. Detektorene er koplet sammen i et finmasket nett, et såkalt «mesh-nettverk». Det vil si at hver detektor kan motta og sende videre radiosignaler fra andre detektorer.

Gassdetektoren er patentert i en rekke land over hele verden.

Les mer om GasSecure: Gassecure.com

Les flere historier om andre virksomheter

Takk for din tilbakemelding!
Denne siden ble sist endret: