Dersom denne kunnskapen kan reknast som ein forretningsløyndom, kan den få eit vern. Dette vernet kan brukast som eit verktøy for å verne immaterielle rettar, og kan vere eit alternativt eller supplement til andre rettar som kan registrerast.

Kva er forretningsløyndomar?

Kort forklart kan ein skildre forretningsløyndomar som informasjon, kunnskap eller opplysingar som ikkje bør hamne i hendene på konkurrentar eller andre. Desse opplysingane gir bedrifta konkurransefordel, og det kan vere skadeleg for bedrifta dersom dei blir utnytta av tredjepartar.

For at ei opplysing skal reknast som ein forretningsløyndom, må den vere:

• hemmeleg
• ha kommersiell verdi, fordi den er hemmeleg
• forsøk heldt hemmeleg av bedrifta ved rimelege tiltak

Hemmeleg

At opplysingane må vere hemmelege, inneber at dei verken må vere allment kjend eller lett tilgjengelege. Ein må blant anna vurdere kor mange som har tilgang til opplysingane og kor lett utanforståande kan få tak i dei. Opplysingar som kvar for seg er kjend, men som blir sett saman til ein informasjon som ikkje er lett tilgjengeleg for andre, kan vere ein forretningsløyndom. Eit typisk eksempel på dette, er ei oppskrift. Som oftast er ingrediensane i ei oppskrift kjende, men samansetjinga er ukjent.

Kommersiell verdi

Dette uttrykket omfattar både faktisk og potensiell verdi. Faktisk verdi inneber at det kan skade blant anna forretningsmessige interesser og konkurranseevne dersom nokon ulovleg får tak i desse opplysingane. Potensiell verdi omfattar også opplysingar som i framtida kan skape inntekter eller verdiar for innehavaren.

Rimelege tiltak

Opplysingane må vere forsøk heldt hemmelege ved rimelege tiltak. Desse må alltid vurderast konkret i den einskilde situasjonen. Det vil truleg stillast strengare krav til kva som blir rekna som rimelege tiltak i eit stort legefirma enn i bakeriet til bestemor. Innehavaren må som minimum vurdere dei ulike risikofaktorane.

Tilstrekkelege tiltak vil typisk vere innføring av fysiske eller tekniske barrierar for tilsette eller andre tredjepartar, som f.eks. inngangskort, innloggingsinformasjon eller brannmurar. I tillegg kan generell medvitsgjering og interne retningslinjer for behandling av sensitive opplysingar vere nødvendig.

Dersom det ikkje er snakk om eit arbeidsforhold, kan relevante tiltak vere å inngå avtalar om hemmeleghald – såkalla konfidensialitetsavtalar (Non-disclosure agreementets, NDA). Synleg merking av opplysingar kan også reknast som tilstrekkelege tiltak. Eit stempel om hemmeleghald på eit dokument vil likevel ikkje automatisk medføre at opplysingane i dokumentet blir forretningsløyndomar.

Korleis handheve?

Dersom nokon ulovleg har utnytta ein forretningsløyndom, kan innehavaren ta saka til retten. Der kan innehavaren krevje fleire sanksjonar og tiltak, for eksempel vederlag, erstatning, førebels tiltak, straff, forbod mot gjeldande og framtidige inngrep og tiltak for å rette opp i konsekvensane av pågåande og framtidige inngrep.

Tredjepartar som har utnytta forretningsløyndomar i god tru, blir vareteke på ulike måtar. For eksempel kan dei ha rett til framleis å bruke opplysingane.

Vil du vite meir?

• Har du generelle spørsmål om forretningsløyndomar, kan du kontakte Patentstyrets kundesenter.
• Dersom du har behov for rådgiving, kan det vere nyttig å snakke med ein profesjonell rådgivar. På nettsida IPR.hjelp finn du ei oversikt over rådgivarar som kan hjelpe deg med spørsmål knytt til forretningsløyndomar og andre måtar å verne immaterielle rettar på
• Lær meir i dette webinaret om forretningsløyndomar
• Du finn skjema for fortrulegheitsavtale på Innovasjon Noreg sine sider