Kva er ei motsegn?

Den som meiner at avgjerda om å registrere eit varemerke ikkje er riktig, kan levere ei motsegn mot registreringsvedtaket til Patentstyret. Du kan også levere ei motsegn mot ei internasjonal varemerkeregistrering som er gitt verknad i Noreg. Den som leverer ei slik motsegn, blir kalla innsigar.                         

Ein innsigar kan grunngi motsegnet sitt med at:

• varemerket er registrert i strid med varemerkelova §§ 14 – 16
• varemerket skal overførast til seg, sjå varemerkelova § 28

Det gjeld ikkje noko krav om rettsleg interesse for å levere ei motsegn. Dette betyr at alle kan levere ei motsegn til Patentstyret.

Når må motsegnet leverast?

Ei motsegn må leverast inn til Patentstyret innan tre månader frå kunngjeringsdatoen til registreringa.

Dersom det er meir enn tre månader sidan kunngjeringsdatoen, så kan du levere inn eit krav om administrativ overprøving av varemerkeregistreringa.
Les meir om klageordninga.

Kva kostar ei motsegn?

Å levere ei motsegn er kostnadsfritt, men du kan ikkje krevje å få dekt sakskostnadene dine frå motparten.

Kva må motsegna innehalde?

Eit motmæle må innehalde:

• Namnet og adressa til innsigaren
• kva registrering motsegna gjeld
• noko som grunnar motsegna byggjer på
• nødvendig dokumentasjon av forhold som blir brukt som stønad for motsegna

Dei formelle krava som er lista opp ovanfor følgjer av varemerkelova § 26.

Korleis føregår er ei motsegnssak?

Når dei formelle krava til eit motsegna er oppfylt, vil vi sende motsegna til innehavar eller fullmektigen til innehavaren. Innehavar er rettshavar til den registreringa som det er levert motsegn mot.

Vi vil gi innehavar ein frist til å uttale seg om motsegna.

Patentstyret kan også gi fristforlenging i saka, dersom partane (innsigar og innehavar) er einige om det og leverer inn eit felles krav om dette, sjå varemerkelova § 27 a. Dette er for eksempel relevant i tilfelle kvar partane har innleitt forhandlingar om ei minneleg løysing.

Partane kan kome til semje og avslutte saka, før Patentstyret har behandla motsegnssaken ferdig.

Kva høve har innehavar til å imøtegå ei motsegn?

Innehavar kan imøtegå ei motsegn ved å svare på dei grunnane som motsegna byggjer på, sjå varemerkelova § 27 anna ledd. I tillegg til dette, har innehavar følgjande moglegheiter:

Gjere gjeldande at innehaver sitt varemerke hadde oppnådd særpreg gjennom bruk før motsegna blei framsett

Viss innsigar hevdar at innehavaren sitt varemerke ikkje har særpreg etter varemerkelova § 14, kan innehavar svare med at varemerket har oppnådd særpreg gjennom bruk innan den dagen då motsegna blei framsett.

Viss innsigar underbyggjer påstanden sin med at innehavaren sitt merke manglar særpreg, så er det opp til innehavar å godgjere at merket har oppnådd særpreg gjennom bruk, sjå varemerkelova § 29 første ledd siste punktum.
Les meir om innarbeiding

Innehavar meiner at det eldre kjenneteiknet ikkje er teke i reell bruk

Dersom motsegna er underbygt med at varemerket er registrert i strid med det eldre varemerket til innsigaren eller eldre føretaksnamn, kan innehavar krevje at innsigar dokumenterer at den eldre retten er teken i reell bruk, sjå varemerkelova § 29 a. Denne moglegheita gjeld berre dersom det på søknadsdagen, eventuelt prioritetsdagen, for merket til innehavaren, har gått meir enn fem år frå endeleg avgjerd om registrering av merket til innsigar. Der merket til innehavaren er ei internasjonal registrering, vil det vere internasjonal registreringsdato, prioritetsdato eller etterfølgjande utpeikingsdato som er avgjerande.

Det er innsigar som har provbyrden for at kjenneteikna som motsegna byggjer på, er teke i reell bruk. Dette betyr at den som har levert ei motsegn til Patentstyret, må prove at innsigar eller nokre med samtykket til innsigar har teke kjenneteikna i reell bruk. Les meir om bruksplikt.

Dersom ein innsigar ikkje dokumenterer at kjenneteiknet er teke i reell bruk, eller kan vise til at det fanst rimeleg grunn for manglande bruk, så vil ikkje kjenneteiknet til innsigar kunne føre til at innehavar si registrering kan opphevast. I eit slikt tilfelle må motsegnat avslåast, og registrereringane bestå ved sida av kvarandre, sjå varemerkelova § 8.

Dersom ein innsigar derimot dokumenterer reell bruk av kjenneteiknet sitt, så vil Patentstyret vurdere om registreringa til innehavaren skal opphevast. Ei slik oppheving vil då vere grunngitt med at registreringa av kjenneteiknet til innehavaren er eit inngrep i retten til innsigar til eit varemerke eller føretaksnamn, eksempelvis dersom kjenneteikna til partane kan forvekslast.

Innehavar meiner at innsigaren sitt eldre varemerke manglar særpreg eller ikkje var velkjent på det tidspunktet som innehavar sitt varemerke blei søkt registrert/frå innehavar sin prioritetsdato

Innehavar kan etter varemerkelova § 35 b svare på motegna ved å hevde at innsigarens kjenneteikn:

• ikkje oppfylte kravet til særpreg i varemerkelova § 14 første og andre ledd og ikkje hadde oppnådd særpreg gjennom bruk etter varemerkelova § 14 tredje ledd
• ikkje hadde oppnådd slikt særpreg slik at det var risiko for forveksling
• ikkje var velkjent

Utgangspunktet for vurderinga av vilkåra som er nemnt ovanfor, vil vere søknadstidspunktet eller prioritetsdatoen for innehavar sitt varemerke. I slike tilfelle har innehavar bevisbyrda. Dette betyr at det er innehavar som må bevise at innsigarens kjenneteikn ikkje var eit registreringshinder for innehavar sitt varemerke på søknadstidspunktet / frå prioritetsdatoen. Viss dette fører fram, vil motsegna bli avslått og registreringane består ved sida av kvarandre, sjå varemerkelova § 8.

Kva må innehavar svare på i ei motsegnssak, kort summert:

Den som er innehavar av registeringa som motsegna blir retta mot, kan imøtegå motsegna ved å:

• svare på grunnlaga som innsigar har gjort gjeldande
• krevje dokumentasjon for reell bruk (§ 29 a), eller hevde at det eldre varemerket mangla særpreg/ikkje var velkjent då varemerket blei registrert/hadde prioritet (§ 35 b).

Det er viktig å vere merksam på at dersom innehavar berre krev dokumentasjon for reell bruk og dette blir dokumentert, så vil grunnlaga som innsigar elles har gjort gjeldande i saka stå uimotsagt. Innehavar bør derfor svare på alle påstandane frå innsigar.

Kva må innsigar svare på/dokumentere i ei motsegnssak?

Dersom innehavar svarer på motsegna ved å hevde at innsigar sin registrerte kjenneteikn ikkje er teke i reell bruk, eller nemner grunnlaga i § 35 b, så må innsigar imøtegå desse og dokumentere grunnlaga.
Meir informasjon om bruk av dokumentasjon.

Vil Patentstyret etterspørje dokumentasjon i motsegnssaker?

Patentstyret kjem ikkje til å etterspørje dokumentasjon som skal underbyggje grunnlaga. Vi vil heller ikkje gi råd om kor mykje som skal til for å vurdere grunnlaga som dokumenterte. Treng du meir individuelle og taktiske råd, tilrår vi å bruke eit patentkontor, IPR-rådgivar eller ein annan privat aktør som er ekspert på området. Sjå oversikta på iprhjelp.no.

Dersom innsigar svarer og leverer inn dokumentasjon i saka, vil Patentstyret vurdere om innehavar bør få ein frist til å kommentere dokumentasjonen til innsigar.

Når vil Patentstyret fatte eit vedtak?

Når partane har fått høve til å uttale seg om saka, og ytterlegare skriftveksling ikkje er nødvendig, vil saka takast opp til avgjerd. Patentstyret vil i vedtaket behandle alle grunnlaga i saka.

Kan du klage på Patentstyrets vedtak i motsegnssaka?

Du kan klage på Patentstyrets vedtak til Klagenemnda for industrielle rettar. Les meir om klageordninga.

For meir informasjon:

• For informasjon om fristar: Svarfristar varemerke og fellesmerke
• For informasjon om brukspliktperioden: Bruksplikt - femårsfristen
• For informasjon om bruk av dokumentasjon: Regelverk for dokumentasjonskrav
• For informasjon om betaling av avgifter og gebyr: prisar varemerke