Publiseringsretten
Publiseringsretten begrenser universiteter og høyskolers rett til å overta oppfinnelser gjort av lærere og vitenskapelig personale.
Skriftlig melding
En arbeidstaker som gjør en oppfinnelse som omfattes av loven om arbeidstakeroppfinnelser, skal gi arbeidsgiveren skriftlig melding om dette så raskt som mulig. Meldingen må inneholde opplysninger om oppfinnelsen. Når en slik melding er gitt, har arbeidsgiver en frist på fire måneder til å gi skriftlig melding til arbeidstakeren hvis han vil overta oppfinnelsen eller kreve en rett til den.
Så lenge arbeidsgiverens frist løper, er arbeidstakerens handlefrihet begrenset. Arbeidstakeren kan ikke rå over oppfinnelsen eller foreta handlinger som kan forringe muligheten til å få meddelt patent, eller som gjør det mulig for andre å utnytte oppfinnelsen. Dette betyr blant annet at arbeidstakeren ikke kan offentliggjøre oppfinnelsen.
Unntak: For lærere og vitenskapelig personale ved universiteter og høyskoler gjør loven om arbeidstakeroppfinnelser et begrenset unntak fra forbudet mot å rå over oppfinnelsen; slike arbeidstakere kan ha rett til å publisere oppfinnelsen sin. Det er dette som kalles «publiseringsretten».
Formålet med regelen om publiseringsrett er at arbeidstakere skal ha anledning til å velge åpen spredning av kunnskapen fremfor kommersiell utnyttelse. Hvis oppfinnelsen blir publisert, kan verken arbeidstaker eller arbeidsgiver senere få meddelt patent; kunnskapen skal da fritt kunne utnyttes av alle.
Arbeidstakere som har et fast eller midlertidig ansettelsesforhold i hel- eller deltidsstilling ved universitet eller høyskole har publiseringsrett. Noen arbeidstakere har delt stilling mellom universitet/høyskole og forskningsinstitutt, helseforetak eller næringsliv. I så fall er det et vilkår for at publiseringsretten skal gjelde at forskningsresultatene knytter seg til en oppfinnelse som har blitt gjort i forbindelse med arbeidstakerens stilling ved universitet eller høyskole.
En forutsetning for publiseringsrett er at arbeidstaker gir arbeidsgiver varsel om at han ønsker å bruke publiseringsretten samtidig med at han gir arbeidsgiver melding om oppfinnelsen. På dette tidspunktet er det imidlertid ikke nødvendig at publikasjonen er utarbeidet.
En annen forutsetning er at tredjeparters rettigheter ikke er til hinder for publisering. Tredjeparters rettigheter kan for eksempel være til hinder hvis oppfinnelsen har sammenheng med et forskningsprosjekt som er eksternt finansiert, eller som er gjennomført i samarbeid med næringslivet.
Hvis arbeidstakeren har delt stilling, kan hans forpliktelser overfor andre arbeidsgivere være til hinder for publisering.
Hvis vilkårene for publiseringsrett er oppfylt, har ikke arbeidsgiveren rett til å overta oppfinnelsen. Et unntak gjelder hvis oppfinneren ikke har «tatt skritt til publisering» innen ett år etter at meldingen om oppfinnelsen ble gitt til arbeidsgiveren. I slike tilfeller kan arbeidsgiveren overta oppfinnelsen og kan da også søke patent.
Uttrykket «tatt skritt til publisering» omfatter blant annet situasjoner der arbeidstakeren publiserer oppfinnelsen på en slik måte at man ikke lenger kan få meddelt patent på grunn av nyhetskravet i patentloven § 2. I tillegg omfattes blant annet tilfeller der et manuskript er sendt til et tidsskrift eller arrangøren av en konferanse for vurdering. Det er ikke nødvendig at manuskriptet er blitt antatt av tidsskriftet eller at et muntlig foredrag er holdt innen ettårsfristen.
Publiseringsretten kan fravikes ved bestemmelse i arbeidsavtalen eller annen avtale mellom arbeidstaker og arbeidsgiver.