Marknadsundersøkingar som dokumentasjon

Patentstyret har registrert auka bruk av marknadsundersøkingar som del av dokumentasjon for å underbyggje merknader i varemerkesaker.

Dette benyttast som del av dokumentasjon i samband med påstand om bruk, innarbeiding og om varemerket er velkjend.(jf. varemerkeloven § 14 tredje ledd, § 3 tredje ledd og § 4 andre ledd).

Slike undersøkingar også vere relevant dokumentasjon i spørsmålet om forvekslingsfare og villeiing mm. (jf. varemerkelova § 16 bokstav a og § 15 første ledd bokstav b).

Når det gjeld risiko for forveksling er det framholdt at det må utvisast ein særlig grad av skepsis når det gjeld slike undersøkingar (jf. Lassen/Stenvik: Kjennetegnsrett s. 321 flg). Dette heng saman med at vurderingstemaet er om det foreligg ein risiko for forveksling, ikkje om faktisk forveksling har funne stad.

Det kan også vise seg vanskeleg å lage ei undersøking som tek høgde for at det skal leggast vekt på at gjennomsnittsforbrukaren ofte møter merket i eit flyktig augeblink og at det i nokre samanhenger må leggast til grunn eit noko uklart bilete på minnet (jf. EU-domstolen si avgjerd C-342/97, Lloyd v. Klijsen, premiss 26). Marknadsundersøkinga i denne type vurderingar vil derfor normalt ha lita vekt.

I dei tilfella ein ønskjer å framleggje ei marknadsundersøking, må informasjon om kva kriterier som er valde og bakgrunnsmateriale framgå saman med undersøkinga. Det er særleg viktig å ta omsyn til følgjande kriterier:

  • Du bør oppgi kva for undersøkingsmetode som er benytta (postale intervju, telefonintervju, personlege intervju, webbaserte løysingar, omnibus-undersøking eller BVA-analyser).
  • Tidspunktet for undersøkinga; undersøkingar som er foretatt etter at søknaden er inngiven eller registrert, må vise korleis merket blei oppfatta på dei nemnde tidlegare tidspunkta.
  • I undersøkinga må ein ha stilt spørsmåla til den relevante målpopulasjonen, m.a.o den relevante omsetningskretsen/gjennomsnittsforbrukar for varene eller tenestene.
  • I målpopulasjonen må ein ha vald eit representativt utvalg (utvalgsramme basert på vitskapelege utvalskriterier), normalt med ei storleik på 1 000 til 2 000 personar.
  • undersøkingsspørsmåla si utforming er viktige; desse må forankrast i det juridiske vurderingstemaet. Utvalet må forstå det dei blir spurde om, til dømes særpreg.
  • Det er også viktig å vise om spørsmåla er leiande eller ikkje leiande, opne eller lukka (faste svaralternativ), uhjelpne eller hjelpne. Leiande eller hjelpne spørsmål har lita, om noka, vekt.
  • Rekkjefølgje på spørsmåla; like viktig er kva rekkjefølgje spørsmåla er stilt. Viss uhjelpne spørsmål blir stilt etter hjelpne, vil dei miste sin verdi.
  • Kven som har utført undersøkinga
  • Generell informasjon om funna; til dømes forklaring av eventuelle grafar og tal som ikkje er sjølforklarande for dei som skal vurdere materialet.

Ei undersøking som er utført etter pålitelege vitskapelege prinsipp vil kunne vere viktig informasjon saman med anna dokumentasjon, så som marknadsdel, omsetningskostnadar, marknadsføringskostnadar, omtale med meir.

Døme på open og god spørsmålsstilling: Kva forbind du med SWIX? Kva tenkjer du på når du høyrer ordet BIOLA?

Døme på leiande spørsmålsstilling: Kjenner du til varemerket GREEN TRAVEL? Veit du kven som står bak varemerket 100 % NATURLIG?

Her føreset det at vi snakkar om varemerke og ikkje beskrivande forklaringar.

For ytterlegare informasjon, sjå Monica Viken: marknadsundersøkingar som bevis i varemerke- og marknadsføringsrett. (Gyldendal 2012)

Spørsmål?

Ta kontakt med kundesenteret på tlf  22 38 73 33, eventuelt seniorrådgivar Tord Hestenes på e-post: the@patentstyret.no.

Takk for tilbakemeldingen din! Ønskjer du svar, ring +47 22 38 73 00 og snakk med kundesenteret vårt.
Denne siden ble sist endret: