EU flagg for parlamentsbygningen i Brusselsels

EUs enhetspatent og felles patentdomstol starter 1. juni 2023

17. februar 2023 deponerte Tyskland sitt ratifikasjonsinstrument for avtalen om EUs felles patentdomstol. Dermed skal både enhetspatentet og den felles domstolen bli operative 1. juni 2023. Den såkalte «Sunrise period» starter 1. mars.

1. januar 2023 åpnet Det europeiske patentverket (EPO) for at søkere kan be om utsatt meddelelse hvis de ønsker at patentet skal ha enhetseffekt. Søkerne kan også levere tidlig krav om enhetseffekt.

EP-patentsøkere og -patenthavere må ta i hvert fall to nye typer avgjørelser i det nye systemet. Vi anbefaler at du søker profesjonell rådgivning om hvilke valg som passer for deg.

  1. Det er viktig å være oppmerksom på at også eksisterende og fremtidige EP-patentsøknader, gyldige validerte EP-patenter i de EU-landene som er med i ordningen og supplerende beskyttelsessertifikater fra disse landene vil falle inn under den felles patentdomstolens myndighet. Dette gjelder selv om det ikke er krevd enhetseffekt. For disse patentene, patentsøknadene og beskyttelsessertifikatene er det i en overgangsperiode på syv år mulig å melde dem ut (opt-out) fra den felles domstolens myndighet slik at eventuelle saker må gå for de respektive nasjonale domstolene. Registrering av opt-out starter 1. mars hos domstolen. Europeiske patenter med enhetseffekt kan ikke kreve opt-out fra domstolen.
     
  2. Etter meddelelse av et EP-patent kan du, som tidligere, innen tre måneder validere i de landene du ønsker, eller innen én måned kreve enhetseffekt for EP-patentet i alle land som på det tidspunkt deltar. I det siste tilfellet kan du i tillegg validere EP-patentet i andre EPO-medlemsland, bl.a. i Norge som ikke kan delta i enhetspatentet og patentdomstolen siden vi ikke er EU-medlem. Av samme grunn har EUs felles patentdomstol ingen myndighet i forhold til EP-valideringer i Norge eller norske nasjonale patentsøknader, patenter og supplerende beskyttelsessertifikat.

Hva er et enhetspatent?

Et enhetspatent vil gjøre det mulig å få patentbeskyttelse i de EU-landene som er med i ordningen, ved å sende inn én enkelt forespørsel til Det europeiske patentverket (EPO).

Enhetspatentet innebærer at patentsøknaden behandles som vanlig av EPO, det vil si at ingenting vil endre seg i fasen før tildeling. Etter at et europeisk patent er gitt, vil patentinnehaveren kunne kreve enhetseffekt for patentet fra det tidspunktet ordningen trer i kraft. Dette betyr at patentet vil gjelde i de landene som er med i ordningen, i første omgang 17 EU-medlemmer.

Alle som får meddelt europeisk patent kan søke

Alle som får meddelt europeisk patent, uavhengig av hvilket land patenthaver kommer fra, kan kreve enhetseffekt. Enhetspatent vil gjelde parallelt med dagens system, men patenthaver må velge enten enhetspatent eller nasjonalt patent.

Patenthaver må velge enhetspatent innen en måned etter at patent er meddelt i European Patent Bulletin. Denne fristen kan ikke forlenges, men det finnes mulighet for oppreisning.

Årsavgiftene for et enhetspatent tilsvarer betaling av årsavgifter i fire EPO-medlemsland. Du betaler den samlede årsavgiften til EPO. EPO forvalter registeret.

Europeiske patenter som allerede er validerte kan ikke omgjøres til enhetspatenter.

Hvilke land er med i ordningen?

I første omgang omfatter ordningen 17 EU-medlemmer: Belgia, Bulgaria, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Italia, Latvia, Litauen, Luxembourg, Malta, Nederland, Portugal, Slovenia, Sverige, Tyskland og Østerrike.

Den felles patentdomstolen

Både inngrep og gyldighet hører under Den felles patentdomstolen. Domstolen har myndighet i alle land som er omfattet av ordningen. Domstolssystemet, Unitary Patent Court (UPC), består av en førsteinstansdomstol, en ankedomstol og et register. Lovtolkingsspørsmål kan prøves av EU-domstolen.

Setet for førsteinstansdomstolen blir Paris, med avdeling i München og flere lokale og regionale avdelinger. Ankedomstolen vil ligge i Luxembourg. 

Relaterte artikler