Husk å melde fra om endringer i en søknad eller rettighet

Hvis du velger å bruke en fullmektig, kan du bruke skjemaet for endring av fullmakt. Dette kan du bruke både som et fullmaktsdokument og for å melde inn en fullmektigendring.

En advokat trenger ikke å sende inn et fullmaktsdokument, men hvis du har gitt fullmektigvervet til et advokatkontor, må du sende inn en fullmakt.

NB! Det er dessverre ikke mulig å fylle ut og lagre disse PDF-skjemaene elektronisk.

Hvis du har problemer med å åpne et PDF-skjema, prøv en annen nettleser eller oppdatere til en nyere versjon av Adobe Acrobat.

Du kan sende inn en melding om fullmektigendring uten å legge ved et gyldig fullmaktsdokument. Hvis fullmaktsdokumentet mangler ved registreringstidspunktet, sletter vi imidlertid fullmektigen og sender videre korrespondanse i saken direkte til innehaveren.

Du må sende inn en gyldig fullmakt samtidig som du sender inn en melding om fullmektigendring. 

Alle som er oppgitt som søkere eller innehavere av en søknad eller rettighet, må signere på fullmakten.

Vi godtar en kopi av fullmakten så sant opplysningene i kopien er tydelig oppgitt.

Du må opplyse hvilken søknad eller rettighet fullmakten gjelder for. Alternativt må fullmakten være en generalfullmakt som gjelder alle søkerens eller innehaverens saker innen ett eller flere fagområder.

Hvis du henviser til en tidligere innlevert generalfullmakt, må du alltid legge ved en kopi av denne.

Hvis en fullmektig ønsker å overdra fullmektigvervet til en annen fullmektig, og det fremgår av fullmakten at fullmektigen har rett til å gjøre dette, kan den tidligere fullmektigen undertegne fullmakten.

Vi registrerer endringer i en søknad eller rettighet hvis vi får melding om dette fra søkeren, innehaveren, eller fra en oppnevnt fullmektig.

Andre enn de nevnte partene kan også melde inn endringer i registret vårt ved å sende melding med begrenset fullmektigverv. I slike tilfeller krever vi at du legger ved meldingen minst ett av følgende dokumenter:

• en begrenset fullmakt
• skjema undertegnet av søkeren eller innehaveren, for eksempel skjema om navne-/adresseendring eller overdragelse
• dokumentasjon på endringen. Det kan for eksempel være utskrift fra handelsregistre, foretaksregistre eller Brønnøysundregistrene
• en kopi av oppdraget fra søkeren eller innehaveren

Hvis endringen er en navne- eller adresseendring, vil den fullmektigen som allerede står i registret vårt bli stående som fullmektig også etter at navne- eller adresseendringen er utført.

Hvis endringen derimot gjelder en overdragelse eller fusjon, må du gi oss opplysninger om hvem som skal stå oppført som fullmektig for den nye søkeren eller innehaveren – eller om søknaden eller registreringen skal videreføres uten fullmektig. Hvis den nye søkeren eller innehaveren har oppnevnt en fullmektig, må du legge ved en fullmakt som bekrefter fullmektigforholdet.

Dette betyr at ved melding om overdragelse eller fusjon der meldingen kommer fra andre enn oppnevnt fullmektig, må du legge ved en fullmakt som skal gjelde etter at endringen er utført. Dette kommer i tillegg til enten en begrenset fullmakt, dokumentasjon på endringen, skjema undertegnet av søker eller innehaver, eller en kopi av oppdraget.

• Søknadsstadiet: Skjemaet må undertegnes av den som står oppført som søker i registeret vårt, eller av søkerens fullmektig.
• Etter registrering: Skjemaet må undertegnes enten av tidligere innehaver eller av ny innehaver (den rettigheten er overdratt fra eller til), eller en av partenes fullmektig.

Ved melding om overdragelse eller fusjon blir ikke fullmektigforholdet overført automatisk.

Hvis det er oppnevnt en fullmektig i saken, vil fullmektigforholdet opphøre når søknaden eller rettigheten blir overdratt til en ny søker eller innehaver.

Hvis den nye søkeren eller innehaveren ønsker å bli representert av en fullmektig, må du derfor gi oss beskjed om dette. Se punktet om endring av fullmektig.

• Søknadsstadiet: Skjemaet må undertegnes av søkeren eller søkerens fullmektig.
• Etter registrering: Skjemaet må undertegnes av innehaveren eller innehaverens fullmektig.

For å endre et merke i en varemerke- eller fellesmerkeregistrering: Du må sende to tydelige avbildninger av det nye merket.

Endringer av et ordmerke: Her er det tilstrekkelig at du oppgir det nye ønskede ordmerket.

Vi gjør oppmerksom på at det er begrenset adgang til å endre et varemerke som er søkt eller som er registrert. 

Bruk skjemaet for andre endringer, og send skjemaet via skjema for korrespondanse i Altinn.

Ved delvis slettelse av en varemerke- eller fellesmerke-registrering, må du oppgi hvilke varer og tjenester merket fortsatt skal ha vern for. Hvis det ikke er tilstrekkelig plass i feltet, legger du ved et eget vedlegg.

Hvis søknaden fortsatt er under behandling i Patentstyret, kan du bruke skjemaet for korrespondanse for å oppgi hvilke produkter du ønsker skal tas ut av søknaden. 

I registrerte saker skal du bruke skjemaet for andre endringer.

Skjemaet skal sendes via Altinn.

For a endre et design, må du legge ved bilder av det endrede designet. Vi gjør oppmerksom på at det er begrenset adgang til å endre et design som er søkt eller som er registrert.

Bruk skjemaet for andre endringer og send dette via skjemaet for korrespondanse i Altinn.

Ved slettelse av samregistrering av design, må du oppgi hvilket design registreringen fortsatt skal gjelde for.

Bruk skjemaet for andre endringer og send skjemaet via Altinn.

Søkeren, innehaveren, lisensgiveren, lisenstakeren, eller den fullmektigen som representerer en av disse, kan signere og sende inn en melding om lisens. Du må legge ved en fullmakt som bekrefter fullmektigforholdet hvis dette ikke er sendt inn tidligere. Bruk Patentstyrets skjema.

Hvis lisensavtalen ikke gjelder hele søknaden eller rettigheten, må du gi oss beskjed på norsk om hvilke deler avtalen omfatter. 

Bruk skjemaet for melding om lisens, og send dette i Altinn.

Kollisjoner mellom rettigheter kan oppstå på flere ulike måter. En patenthaver eller varemerkeinnehaver kan for eksempel ha gitt to kolliderende, eksklusive lisenser til det samme patentet eller varemerket. Andre ganger kan innehaveren gå konkurs, eller kreditorene til innehaveren kan ønske å ta utlegg i patent- eller varemerkerettigheten.

Hvis en varemerkeinnehaver eller patenthaver har gitt eksklusive lisenser til flere ulike personer som ikke vet om hverandre, kan det oppstå spørsmål om hvem som egentlig har lisensrettighetene til varemerket eller patentet.

Har du fått en lisens til et varemerke eller patent fra et selskap som senere går konkurs, vil varemerket eller patentet som utgangspunkt inngå i konkursboet. Er ikke lisensen registrert i våre registre, kan en mulig konsekvens bli at konkursboet ikke trenger å ta hensyn til lisensen. Det er altså en risiko for at du kan miste rettigheten din.

Det er derfor viktig at du så raskt som mulig gir beskjed om rettigheter du får, slik at det blir lagt inn i registrene våre.

Kollisjonsregler

Reglene slår blant annet fast at ved kollisjon mellom rettserverv, går som hovedregel en rettighet som er krevd registrert i Patentstyrets registre foran rettigheter som ikke er krevd registrert samme dag eller tidligere. Dette gjelder følgende :

• frivillig overdragelse av en patent- eller varemerkerett
• stiftelse og overdragelse av avtalelisens
• pantsettelse som nevnt i panteloven § 4-11
• utlegg og arrest

Flere krav om registrering som er mottatt hos Patentstyret samme dag, er likestilt. Utlegg og arrest går likevel foran andre rettigheter. Er flere utleggsforretninger og arrestforretninger mottatt til anmerkning samme dag, går den eldste foran.

For at en rett som er stiftet ved avtale, skal kunne stå seg overfor konkurs, er hovedregelen at rettigheten må være registrert i Patentstyrets registre senest dagen før konkurs åpnes for at rettigheten skal kunne stå seg.

At rettigheter går tapt etter kollisjon, kalles på jusspråk for «ekstinksjon». Dette innebærer at du mister rettigheter uten at du har samtykket til det.

Ved registrering i Patentstyrets registre kan du oppnå det som kalles for «rettsvern» – vern mot ekstinksjon.

Kollisjonsreglene i patentloven gjelder bare for rettigheter som ble stiftet 1. juli 2015 eller senere og kollisjonsreglene i varemerkeloven gjelder bare for rettigheter som ble stiftet 1. mars 2023 eller senere.

Når en nyere, frivillig etablert rettighet knyttet til et patent eller varemerke blir krevd registrert hos oss før en eldre rettighet (rettighet som ble stiftet tidligere), følger det av regelen om «førstemann til å registrere» at den nyere rettigheten vil gå foran den eldre. Dette gjelder bare dersom innehaveren av den nyere rettigheten ikke kjente eller burde kjenne til den eldre rettigheten. Dette omtales som kravet til «god tro».

Vi kan se kravet om god tro som en forutsetning for at hovedregelen om «først til å registrere» skal gjelde.

Kravet i patentloven og varemerkeloven om god tro for nyere rettigheter gjelder bare ved frivillig etablerte rettigheter. Som utgangspunkt gjelder kravet altså ikke ved utlegg, arrest eller konkurs. Noe annet kan imidlertid gjelde etter andre regler/avtaler (se for eksempel dekningsloven § 5-9).

I tilfelle av kollisjon: Frivillig overdragelse av en designregistrering eller utstedelse av lisens​ som er blitt innmeldt til registrering, går foran overdragelse eller utstedelse av lisens som ikke er eller først senere blir innmeldt til registrering, dersom vedkommende rettighetshaver ved innmeldelsen var i god tro.

Denne regelen gjelder bare for rettigheter som er stiftet 1. juli 2015 eller senere.

Registrering vil kunne gi deg såkalt rettsvern, altså beskyttelse mot senere rettighetskollisjoner. Utover dette gir ikke registrering større rettigheter enn du hadde i utgangspunktet; vi sier ofte at det «underliggende rettsforholdet» er avgjørende. Hvis du for eksempel har fått lisens til salg av et patentert produkt i Oslo, vil ikke registrering av denne lisensen gi deg rett til salg i resten av landet.

Den som krever en rettighet registrert i registrene våre, har også ansvaret for at den underliggende rettigheten er gyldig, og for at nødvendige opplysninger og/eller dokumentasjon sendes inn slik at man faktisk oppnår rettsvern ved registrering.

Patentstyret har i utgangspunktet ingen undersøkelsesplikt og legger normalt til grunn opplysningene og/eller dokumentasjonen vi mottar fra innsenderen.