Domenenavn

Et domenenavn er en adresse på internett. Det er vanlig å knytte tjenester som nettsider eller e-postadresse til domenenavnet.

Adressene på internett er delt inn i toppdomener. Toppdomener kan knytte seg til geografi eller de kan være såkalte generiske toppdomener (gTLDs).

I Norge er .no det geografiske toppdomenet. Det finnes regionale toppdomener som .eu, som også bosatte i Norge kan registrere under, og det finnes generiske toppdomener som .com, .info, .biz. ICANN har i tillegg åpnet opp for en rekke nye toppdomener.

ICANN er den internasjonale organisasjonen som administrerer og tildeler generiske toppdomener. Norid administrerer .no-domenet.

Hvordan registrerer jeg et domenenavn?

Norid registrerer domenenavn under .no-domenet. De tar imidlertid ikke imot søknader om domenenavn direkte. Alle søknader må sendes inn via en registrar. Gå inn på www.norid.no for å finne en oversikt over registrarer som Norid har avtale med, og les mer om registreringsvilkårene. På Norids side finner du også en oversikt over hvilke geografiske og generiske toppdomener du kan registrere under.

Hvem kan søke?

Det er forskjellige vilkår for registrering under de ulike toppdomene. Under .no kan bedrifter og organisasjoner registrert i Enhetsregisteret i Brønnøysund søke, samt privatpersoner over 18 år som er registrert i Folkeregisteret. Alle abonnenter må ha norsk postadresse.

Hvilke rettigheter følger av en registrering av domenenavn?

Registrering av et domenenavn gir ikke noen rettighet i seg selv. Et domenenavn er i utgangspunktet kun en adresse på internett. Har du ingen rettighet til navnet du registrerer som domenenavn, så etablerer du heller ikke en rettighet ved å registrere domenenavnet. Hvis du har brukt et domenenavn lenge, kan det imidlertid være med i vurderingen om du har en innarbeidet varemerkerettighet.

Kan flere ha rett til samme domenenavn?

Et domenenavn er unikt og kan kun ha én innehaver under samme toppdomene. Samme domenenavn kan imidlertid være registrert på forskjellige innehavere under ulike toppdomener, for eksempel under .no og .com. Konflikter kan dermed oppstå mellom flere som mener å ha rett til samme domenenavn.

Flere organisasjoner kan altså ha rett til samme domenenavn på hvert sitt grunnlag. Noen kan ha det som registrert varemerke, andre som foretaksnavn og andre igjen hevder at det er innarbeidet som deres varemerke. Alle disse kan ha like stor rett til domenenavnet, men bare én kan få det registrert under .no-domenet eller et annet domene. Her gjelder først til mølla-prinsippet.

Takk for tilbakemeldingen din.
Denne siden ble sist endret: