Administrativ overprøving av foretaksnavn
Hva er administrativ overprøving av foretaksnavn?
Administrativ overprøving av foretaksnavn er en klageordning for den som mener at det foreligger rettslig grunnlag for at et «registrert foretaksnavn» skal oppheves.
Klageordningen gjelder bare for foretak som er registrert i Foretaksregisteret. Registreringer i Enhetsregisteret kan ikke overprøves.
Den som leverer inn krav om administrativ overprøving, kalles kravstiller.
En kravstiller kan begrunne kravet sitt med at foretaksnavnet er registrert i strid med:
- de alminnelige registreringsvilkårene i foretaksnavneloven §§ 2-3 og 2-5
- andres rettigheter etter foretaksnavneloven § 2-6, eller er registrert i ond tro etter foretaksnavneloven § 2-6 andre ledd
Det er viktig å være oppmerksom på at registerfører (Brønnøysundregistrene) ikke undersøker om foretaksnavnet som er søkt registrert krenker rettigheter etter foretaksnavneloven § 2-6, men kun om foretaksnavnet er identisk med et annet foretaksnavn.
Hvilke foretaksnavn har vern mot forvekselbare kjennetegn?
For at kravstillers foretaksnavn skal ha vern mot forvekselbare kjennetegn, må det oppfylle kravene til særpreg i varemerkeloven § 14. Se foretaksnavneloven § 3–2 første ledd. For at et foretaksnavn skal oppfylle varemerkelovens krav til særpreg, må det ikke beskrive virksomhetens varer og tjenester og det må ha særpreg som kjennetegn. Vurderingen må som et utgangspunkt bygge på foretakets reelle virksomhet i dag, jf. Høyesterettsdommen om Pangea i HR-2016-1993-A, avsnitt 56.
Hvem kan levere inn krav om administrativ overprøving?
Den som leverer inn krav om administrativ overprøving, må ha rettslig interesse i saken. Dette følger av foretaksnavneloven § 3-6. Det juridiske begrepet rettslig interesse skal tolkes i samsvar med varemerkeloven § 39 og tvisteloven § 1-3.
Når må krav om administrativ overprøving leveres?
Krav om administrativ overprøving av et foretaksnavn, må fremmes innen 3 år fra registreringsvedtaket i Foretaksregisteret, se foretaksnavneloven § 3-6 første ledd.
Hva koster administrativ overprøving av et foretak?
Den som leverer inn krav om administrativ overprøving må betale et klagegebyr, se betalingsforskriften §§ 54 og 55.
Kan du kreve å få dekket sakskostnader?
Patentstyret har ikke adgang til å tilkjenne sakskostnader for administrativ overprøving etter foretaksnavneloven. Dette betyr at hver part er ansvarlig for egne sakskostnader i en overprøvingssak for Patentstyret.
Hvis Patentstyrets avgjørelse blir påklaget til Klagenemnda for industrielle rettigheter, kan den som taper saken også bli ansvarlig for sakskostnadene til den vinnende parten, se patentstyrelova § 9 første ledd siste punktum. Dette betyr at det bare er i klagesaker at krav om dekning av sakskostnader kan fremmes, og i den forbindelse eventuelt også tilkjennes.
Hva må et krav om administrativ overprøving inneholde?
Et krav om administrativ overprøving må etter foretaksnavneloven § 3-6 andre ledd inneholde:
- navn og adresse på den som fremsetter kravet
- foretaksnavnet som kreves overprøvd (med organisasjonsnummer)
- hvilke grunner kravet bygger på
- nødvendig dokumentasjon av forhold som påberopes til støtte for kravet
Vil Patentstyret etterspørre dokumentasjon?
Patentstyret kommer ikke til å etterspørre dokumentasjon som skal underbygge grunnlagene. Vi vil heller ikke gi råd om hvor mye som skal til for å anse grunnlagene som dokumentert. Trenger du mer individuelle og taktiske råd, anbefaler vi å bruke et patentkontor, IPR-rådgiver eller en annen privat aktør som er ekspert på området. Se oversikten på www.iprhjelp.no.
Hvis kravstiller svarer og leverer inn dokumentasjon i saken, vil Patentstyret vurdere om innehaver bør få en frist til å kommentere kravstillers dokumentasjon.
Kort om saksgangen
Hver part får normalt mulighet til å uttale seg to ganger i saken. Hvis dere ønsker dette, må vi motta uttalelsene deres skriftlig innen de svarfristene vi gir. Vi vil da oversende disse til motparten. Dersom dere ikke ønsker å svare, ber vi dere gi oss beskjed om dette, slik at vi kan behandle saken videre så raskt som mulig.
Når partene har fått mulighet til å uttale seg om saken, og ytterligere skriftveksling ikke er nødvendig, så vil saken tas opp til avgjørelse innen en måned. Patentstyret vil behandle alle grunnlagene i avgjørelsen.
Hvis partene kommer til enighet eller at det overprøvde foretaksnavnet endres i tilstrekkelig grad, kan partene gi beskjed til Patentstyret om at kravet trekkes, slik at saken kan heves.
Hva kan Patentstyret prøve?
Patentstyret kan prøve om foretaksnavnet er registrert i strid med § 2-6 første ledd.
For foretaksregistreringer hvor registermelding er sendt til Brønnøysundregistrene etter 1. mars 2023, kan Patentstyret også prøve om foretaksnavnet:
- er egnet til å villede etter § 2-3
- strider mot lov, offentlig orden og moral etter § 2-5
- er registrert i ond tro etter § 2-6 andre ledd
Hva kan Patentstyret ikke prøve?
Patentstyret kan blant annet ikke prøve:
- De absolutte registreringshindringene, som er opplistet i § 2-1, 2-2, og 2-4. Dette er forhold som må påklages til Nærings- og fiskeridepartementet etter reglene i foretaksregisterloven, jf. § 2-7 andre ledd.
- Anførsler/påstander utledet av markedsføringslovens regler og heller ikke bestemmelsene om registrering av domenenavn. Klage kan eventuelt leveres til Næringslivets Konkurranseutvalg eller Domeneklagenemnda.
- Gyldigheten av det eldre foretaksnavnet. Det må eventuelt leveres inn eget krav om administrativ overprøving på dette. Innehaver kan imidlertid kreve at kravstiller dokumenterer at kjennetegnet er tatt i reell bruk etter foretaksnavneloven § 3-6 a.
- Gyldigheten av kravstillers varemerkeregistreringer. Det må eventuelt leveres inn eget krav om administrativ overprøving eller innsigelse på dette. Innehaver kan imidlertid kreve at kravstiller dokumenterer at kjennetegnet er tatt i reell bruk etter foretaksnavneloven § 3-6 a.
- Spørsmål om lovligheten av et foretaksnavn etter foretaksnavneloven § 5-1.
- Hvorvidt registreringen er i strid med § 3-1 andre ledd.
Hva må partene svare på/dokumentere?
Den som er innehaver av registeringen som det rettes krav mot, kan imøtegå kravet ved å svare på grunnlagene som kravstiller har gjort gjeldende
Den som er innehaver, kan også imøtegå kravet ved å gjøre gjeldende at den eldre rettigheten ikke er tatt i reell bruk.
Hvis kravet er begrunnet med at foretaksnavnet er registrert i strid med kravstillers eldre varemerke eller foretaksnavn, kan innehaver kreve at kravstiller dokumenterer at den eldre rettigheten er tatt i reell bruk, se foretaksnavneloven § 3-6 a. Det er i denne forbindelse viktig å være oppmerksom på at kravstiller da kan måtte dokumentere bruk for to perioder:
- femårsperioden forut for datoen da kravet om overprøving ble fremsatt
- femårsperioden forut for innkomstdagen for registermeldingen
Det kan altså være snakk om to brukspliktperioder. Les mer om bruksplikt.
Kravstiller må bare dokumentere reell bruk hvis det har gått minst fem år fra endelig avgjørelse om å registrere kravstillers kjennetegn fra da kravet om administrativ overprøving ble fremsatt.
Et foretaksnavn har en offentligrettslig funksjon ved at navnet utgjør foretakets offisielle navn og en kjennetegnsfunksjon. Det eldre foretaksnavnet vil ikke kunne utgjøre et grunnlag for oppheving av en yngre registrering av et foretaksnavn, hvis det kun er benyttet i sin funksjon som foretakets offisielle navn. For at det eldre foretaksnavnet skal kunne utgjøre et grunnlag for oppheving av det yngre registrerte kjennetegnet, må det oppfylle tilsvarende krav til reell bruk som kjennetegn for virksomheten, slik som gjelder for varemerker etter varemerkeloven § 37.
Det er kravstiller som har bevisbyrden for at kjennetegnet som kravet bygger på, er tatt i reell bruk.
Hvis kravstiller ikke dokumenterer at kjennetegnet er tatt i reell bruk eller kan vise til at det forelå rimelig grunn for manglende bruk, så vil ikke kravstillers eldre kjennetegn kunne føre til at innehaver sin registrering kan oppheves. I et slikt tilfelle vil kravet avslås og registrereringene må bestå ved siden av hverandre, se foretaksnavneloven § 3-6 a tredje ledd.
Hvis kravstiller derimot dokumenterer reell bruk av kjennetegnet sitt, så vil Patentstyret vurdere om innehavers registrering skal oppheves. En slik opphevelse vil da være begrunnet med at registreringen av innehavers kjennetegn er et inngrep i kravstillers kjennetegnsrett, eksempelvis hvis kjennetegnene til partene er forvekselbare.
Lovbestemmelsen om bruksplikt i § 3-6 a har tilbakevirkende kraft.
Kan du klage på Patentstyrets avgjørelse?
Patentstyrets avgjørelse vil kunne påklages til Klagenemnda for industrielle rettigheter. Les mer om klageordningen.
Ofte stilte spørsmål
Foretaksnavn har ved registrering i Foretaksregisteret oppnådd et landsdekkende vern mot at andre bruker et foretaksnavn som er til forveksling likt og som brukes for virksomhet av samme eller lignende slag. Geografisk tilhørighet har ikke betydning i forvekselbarhetsvurderingen etter foretaksnavneloven § 2-6 nr. 4. Det at kravstillers foretak for eksempel holder til i Drammen mens registreringshaveren holder til i Oslo, er dermed ikke relevant.
Registrering av et domenenavn innebærer kun en bruksrett til navnet som adresse på internett, ikke at man får enerett til bruk på andre måter. Registrering av et domenenavn gir altså ikke større eller andre rettigheter til navnet enn det man eventuelt har gjennom en dokumentert eldre kjennetegnsrett. Konflikter som gjelder domenenavn, kan rettes til Domeneklagenemnda.
Faktisk forveksling har ikke betydning i vurderingen etter foretaksnavneloven § 2-6 nr. 4. Med faktisk forveksling mener vi tilfeller der andre aktører forveksler foretaksnavnene i markedet, for eksempel ved mottak av feiladresserte postsendinger, henvendelser osv.
Det er videre ikke relevant i vurderingen etter foretaksnavneloven § 2-6 nr. 4 at det finnes mange aktører i bransjen som har registrert foretaksnavn bestående av en identisk eller lignende bestanddel/merkeelement. Det er en konkret vurdering av foretaksnavnet som er gjenstand for administrativ overprøving, og ikke andre kjennetegn.