Nedenfor ser vi hvordan de 3 635 patentsøknadene fordeler seg etter landets fylker.

Figur 1 - Patentsøknader med norsk søker, levert i Norge i årene 2016-2018. Hver søker er talt én gang per søknad.

Figur 1 viser at søkere i Oslo og Rogaland leverte flest søknader, mens antall søkere i Finnmark og Oppland er i den andre enden av skalaen. Her kan vi allerede ane at både folketall og næringslivets sammensetning kan spille inn. For å sammenlikne antall patentsøknader mottatt i det enkelte fylke må vi se søknadstallene i forhold til antall sysselsatte eller på annen måte skalere tallene slik at sammenlikning kan gjøres på like vilkår

Figur 2 viser antall søknader plottet mot antall sysselsatte i hvert fylke. Punktene som representerer fylkene, fordeler seg over og under trendlinjen (regresjonslinjen) trukket gjennom disse, og kan som ventet indikere at det er en viss samvariasjon mellom antallet patentsøknader og antall sysselsatte totalt i fylkene. Rogaland har imidlertid et høyere antall patentsøknader per sysselsatt enn snittet (stiplet linje), mens Oslo tilsvarende har klart færre søknader i forhold til antall sysselsatte enn Rogaland. For å forklare dette må vi se nærmere på hva de sysselsatte driver med i de forskjellige fylkene.

Over trendlinjen finner vi også Aust-Agder, Vest-Agder, Møre og Romsdal og Hordaland, mens Hedmark, Oppland, Nordland, Troms, Østfold og Trøndelag ligger under linjen.

Figur 2 – Gjennomsnittlig antall patentsøknader fra norske foretak levert i årene 2016-2018, plottet mot gjennomsnittlig antall sysselsatte i samme periode, gruppert etter fylke. Fylkesinndelingen fra 2018 er brukt for hele perioden. Stiplet linje (trendlinjen) viser resultatet av en lineærregresjon gjennom punktene.

Forklaringen på spredningen ligger i noen grad i næringssammensetningen. Hvor relevant bruk av patenter framstår vil variere mellom næringer, og også mellom foretak innen en enkelt næring. Det er derfor naturlig å se nærmere på dette.

Figur 3 – Plott som viser gjennomsnittlig antall patentsøknader (2016-2018) mot gjennomsnittlig antall sysselsatte i søkers næring, gruppert etter antall patentsøknader pr 1000 sysselsatte. Lav: mindre enn 0,17; middels: mellom 0,17 og 1,17 høy: større enn 1,17.

Figur 3 over viser hvordan næringene fordeler seg når antall søknader (vertikalaksen) plottes mot antall sysselsatte (horisontalaksen), inndelt i grupper etter søknader pr. 1000 sysselsatte.  Blant næringene med høy søknadsintensitet finner vi slike som driver med teknisk rådgivning, forskning og utvikling, farmasøytisk industri, utvinning av olje og gass og fiske, fangst og akvakultur. Blant næringer med middels intensitet finner vi blant annet kjemisk industri, metallindustri og møbelindustri. Bland næringene med lav intensitet finner vi jord og skogbruk, næringsmiddelindustri, bygg- og anleggsnæringer, handel, telekom og sjøfart.

Inndelingen omtalt over er deretter brukt i fylkesoversikten i figur 4 nedenfor. Som det framgår av denne figuren, har fylkene som ligger over og nær trendlinjen i figur 2 en stor andel av søknadene fra søkere i næringer som har høy søknadsintensitet (antall søknader pr. 1000 sysselsatte), mens fylker under trendlinjen har en større andel søknader fra næringer med lav og middels søknadsintensitet. En sammenlikning mellom Rogaland og Oslo viser dette veldig tydelig. Imidlertid ligger Trøndelag under trendlinjen (i figur 2), selv om mer enn 60 % av søknadene kommer fra søknadsintensive næringer (se figur 4), men her kan store forskjeller innad i fylket, dvs. mellom tidligere Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag, slå ut.

Figur 4 – Fordeling av antall søknader etter grupper av søknadsintensitet (søknader pr 100 ansatte), gjennomsnitt for årene 2016-2018. Søknader fra privatsøkere er ikke tatt med.

Innen den enkelte næring vil søknadsintensiteten naturlig nok variere fra fylke til fylke. Figur 5 viser at forholdet mellom patentsøknader og sysselsatte for den mest søknadsrike næringen, 71 Arkitekter og tekniske konsulenter, varierer betydelig fra fylke til fylke. Ikke uventet er det et høyt antall søknader i Rogaland, som er preget av tekniske konsulenter med oppdrag for olje- og gassnæringen.

Figur 5 - Næring 71 Arkitekter og tekniske konsulenter: patentsøknader plottet mot antall sysselsatte i næringen (gjennomsnitt 2016-2018).

Dette understreker at type næringsaktiviteter og hvor relevant patentering er, varierer betydelig, selv innenfor søknadsintensive næringer, og gjenspeiler hvilke produkter og tjenester virksomhetene leverer, hvilket kundegrunnlag de har – lokalt eller globalt. I tillegg kan virksomhetene påvirkes av samarbeid og synergier mellom ulike virksomheter, klyngeeffekter osv.

En oversikt etter næringshovedgrupper per fylke er vist nedenfor. Akershus, Hordaland og Rogaland markerer seg med mange patentsøknader innen B bergverksdrift og utvinning grunnet næringer innen olje- og gassutvinning. I tillegg ser vi at disse og flere andre fylker har en betydelig andel fra M Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting, som vi vet har mange søknader relatert til olje- og gassutvinning. Av andre næringshovedgrupper som favner mange søknader er C Industri.  Alle fylkene har en betydelig andel søknader fra privatsøkere, relativt sett, men fylker med betydelig teknikkrelatert næringsaktivitet innen hovedgruppene (e.g. B, C og M som nevnt over) har forholdsvis mindre andel søknader fra private, enn fylker der omfanget av slik næringsvirksomhet er mindre.  

Figur 6 – Samlet antall patentsøknader 2016-2018 inndelt i næringshovedgrupper etter fylke (2018). Søknader fra privatsøkere kan ikke tilordnes næring.

Metodikk

I analysen er data basert på patentsøknader levert i Norge i årene 2016, 2017 og 2018 benyttet. I figurteksten framgår det om samlet antall eller gjennomsnitt er brukt. For nasjonale søknader og videreførte PCT-søknader er det for norske søkere som er foretak tilordnet organisasjonsnummer ved å gjøre oppslag på søkerens navn i foretaksregisterdata fra det aktuelle år. Manglende treff er gjennomgått manuelt (foretaket kan ha opphørt, være oppkjøpt eller ha endret foretaksnavn). Der søker reelt framstår som et registrert foretak er organisasjonsnummer funnet. Med utgangspunkt i dette er så femsifret næringskode slått opp, og fra denne er tosifret næring tilordnet (to første siffer) for å kunne sammenholde søkere med sysselsettingsdata. Antall søknader er gitt for unike søkeroppføringer, slik at hver søker telles én gang per søknad. Dette betyr at søknader med søkere fra flere fylker telles for alle disse.

For privatsøkere kan ikke næring tilordnes; disse er derfor angitt samlet per fylke når relevant.

Basert på søkerens postnummer er det gjort tilordning av poststed, kommune og fylke. For en del kommuner og for ett fylke (Trøndelag) har det skjedd sammenslåing fra og med 2018, og av hensyn til å kunne sammenlikne data fra ulike år er 2018-inndelingen benyttet også for årene 2016 og 2017. Analysene er basert på gjennomsnittlig antall søknader (søkeroppføringer) med mindre annet er angitt.

Sysselsetting er hentet fra tabell 08536 i statistikkbanken på Statistisk sentralbyrås nettsider, som gir mulighet for å trekke ut sysselsatte (15-74 år) etter kjønn, kommune, næring og år. Også for sysselsetting er tallene tilpasset inndeling av kommuner og fylker etter 2018-inndelingen for samtlige år.

Ved spørsmål om metodikken eller andre henvendelser om denne analysen kan du kontakte seniorrådgiver Bjarne J. Kvam i Patentstyret via e-post: bjk@patentstyret.no.