Utvikling av nye plantesorter er viktig for å sikre verden nok sunn og trygg mat. Samtidig må vi ta miljøhensyn, ikke ødelegge for annen natur og sikre at plantene er motstandsdyktige mot skadedyr, sykdommer og klimaendringer. Dette gjelder også for andre planter enn mat, slik som dyrefor, planter til grøntanlegg, trær til skogbruk, prydplanter osv.

Planteforedling er en tidkrevende og dyr prosess, og planteforedleren har derfor behov for en enerett til utnyttelse sorten i en periode. Beskyttelsestiden er tjuefem år for trær og vinranker, og tjue år for alle andre planter.

For å kunne få enerett, stilles det bestemte vilkår i planteforedlerloven. Sorten må være såkalt DUS, (Distinct, Uniform, Stable) altså skillbar fra andre tidligere kjente sorter, ensartet med tanke på at individene blir tilstrekkelig like og stabile under formering.

I tillegg må sorten være kommersielt ny, og den må få et egnet sortsnavn. Sortsnavnet blir den beskrivende betegnelsen på sorten.

Plantesortsnemnda

Det er Plantesortsnemnda som tildeler planteforedlerrett i Norge. I EU forvaltes dette av CPVO (Community Plant Variety Office), som kan sammenliknes med EUIPO (EUs varemerkemyndighet) for varemerker. I motsetning til varemerkeretten ligger planteforedlerretten utenfor EØS-avtalen.

Reglene om planteforedlerrett følger av planteforedlerloven.

Plantesortsnavn og varemerker

Plantesortsnavn kan være til hinder for å registrere et varemerke.
Les mer om når dette er relevant i varemerkesaker.