Dette benyttes som del av dokumentasjon i forbindelse med påstand om bruk, innarbeidelse og om varemerket er velkjent (jf. varemerkeloven § 14 tredje ledd, § 3 tredje ledd og § 4 annet ledd).

Slike undersøkelser kan også være relevant dokumentasjon i spørsmålet om forvekslingsfare og villedelse mm. (jf. varemerkeloven § 16 bokstav a og § 15 første ledd bokstav b).

Når det gjelder risiko for forveksling er det fremholdt at det må utvises en særlig grad av skepsis vedrørende slike undersøkelser (jf. Lassen/Stenvik: Kjennetegnsrett s. 321 flg). Dette henger sammen med at vurderingstemaet er om det foreligger en risiko for forveksling, ikke om faktisk forveksling har funnet sted.

Det kan også vise seg vanskelig å lage en undersøkelse som tar høyde for at det skal legges vekt på at gjennomsnittsforbrukeren ofte møter merke i et flyktig øyeblikk og at det i noen sammenhenger må legges til grunn et noe uklart erindringsbilde (jf. EU-domstolens avgjørelse C-342/97, Lloyd v. Klijsen, premiss 26). Markedsundersøkelser i denne type vurderinger vil derfor normalt ha liten vekt.

I de tilfeller man ønsker å fremlegge en markedsundersøkelse, må informasjon om hvilke kriterier som er valgt og bakgrunnsmateriale fremgå sammen med undersøkelsen. Det er særlig viktig å ta hensyn til følgende kriterier:

• Det bør angis hvilken undersøkelsesmetode som er benyttet (postale intervjuer, telefonintervjuer, personlige intervjuer, webbaserte løsninger, omnibus-undersøkelser eller BVA-analyser).
• Tidspunktet for undersøkelsen; undersøkelser som er foretatt etter søknadens innleveringsdato eller registreringsdato, må vise hvordan merket ble oppfattet på de nevnte tidligere tidspunkt.
• I undersøkelsen må man ha stilt spørsmålene til den relevante målpopulasjonen, m.a.o den relevante omsetningskretsen/gjennomsnittsforbruker for varene eller tjenestene.
• I målpopulasjonen må man ha valgt et representativt utvalg (utvalgsramme basert på vitenskapelige utvalgskriterier), normalt med en størrelse på 1 000 til 2 000 personer.
• Undersøkelsesspørsmålenes utforming er viktige; disse må forankres i det juridiske vurderingstemaet. Utvalget må forstå det de blir spurt om, for eksempel særpreg.
• Det er også viktig å vise om spørsmålene er ledende eller ikke ledende, åpne eller lukkede (faste svaralternativer), uhjulpne eller hjulpne. Ledende eller hjulpne spørsmål har liten, om noen, vekt.
• Undersøkelsesspørsmålenes rekkefølge; like viktig er hvilken rekkefølge spørsmålene er stilt. Hvis uhjulpne spørsmål blir stilt etter hjulpne, vil de miste sin verdi.
• Hvem som har utført undersøkelsen
• Generell informasjon om funnene; for eksempel forklaring av eventuelt grafer og tall som ikke er selvforklarende for den som skal vurdere dette materiale.

En undersøkelse som er utført etter pålitelige vitenskapelige prinsipper vil kunne være viktig informasjon sammen med annen dokumentasjon, så som markedsandel, omsetningskostnader, markedsføringskostnader, omtale med mer.

Eksempler på åpen og god spørsmålsstilling: Hva forbinder du med SWIX? Hva tenker du på når du hører ordet BIOLA?

Eksempler på ledende spørsmålsstilling: Kjenner du til varemerket GREEN TRAVEL? Vet du hvem som står bak varemerket 100 % NATURLIG?

Her forutsettes det at det er snakk om varemerke og ikke beskrivende betegnelser.

For ytterligere informasjon se Monica Viken: Markedsundersøkelser som bevis i varemerke- og markedsføringsrett. (Gyldendal 2012)

Spørsmål?

Ved spørsmål eller kommentarer ta kontakt med kundesenteret vårt tlf: 22 38 73 33, eventuelt seniorrådgiver Tord Hestenes på e-post: the@patentstyret.no.