AI-robot peker mot et symbol for lovparagraf på 3D bakgrunn

Skapande kunstig intelligens vs. opphavsrett

Årsskiftet 2022/2023 sette selskapet OpenAI kunstig intelligens («KI»/«AI») verkeleg på dagsordenen, med si teneste ChatGPT. Kunstig intelligens fører med seg både utfordringar og moglegheiter, og mange har sikkert fått med seg alt frå dommedagsprofetiar til store lovnader om potensialet til teknologien.

Kva betydning har kunstig intelligens for immaterielle rettar?

Kva betydning KI kjem til å få for menneskeslekta generelt, kan nok ikkje vi hos Patentstyret svare på. Det vi likevel kan seie noko om er kva betydning kunstig intelligens kan få for immaterielle rettar. 

Det er særleg generativ KI som har fått fokus i KI-bølgja som har skylt over verda den siste tida. Generativ KI er kunstig intelligens som kan produsere nytt, originalt innhald – som tekst, bilete og musikk. Ein slik KI-modell greier dette fordi han er eksponert for store mengder data relaterte til oppgåva ho er designa for, som tekst- eller biletproduksjon, og ho er programmert til å finne mønster og relasjonar i dataa.

Desse mønstera og samanhengane som han har lært kan han nytte igjen når det gjeld generering av nytt innhald. Ei teneste som ChatGPT er til dømes trena på enorme mengder med tekst, og har av all denne teksten lært seg mønster og samanhengar i menneskeleg språk, og kan dermed formulere seg på ein svært menneskeaktig måte.  

Nesten alt materiale som ein slik KI er trena opp på, er beskytta av opphavsrett, og materialet KI-en igjen produserer, er materiale som tradisjonelt sett har kvalifisert for opphavsrettsleg vern.  

Krenkjer det opphavsrett å trene opp generativ KI på opphavsrettsbeskytta materiale? 

Trening av KI-modellar, som vi så vidt tok for oss innleiingsvis, involverer noko som heiter «tekst- og datautvinning», eller «text and data mining» – ofte forkorta til «TDM». Dette er eit paraplyomgrep som refererer til den automatiske prosessen kor store sett med tekst og data blir analysert for å oppdage mønster og samanhengar. Når TDM-prosessen er utført, kan KI-modellen nytte det han har lært, for å generere nytt materiale.   

Når ein utfører TDM vil det ofte vere eit uunngåeleg steg i prosessen at det skjer ei form for kopiering av materialet ein ønskjer å vinne ut frå. I prinsippet krenkjer derfor slik utvinning opphavsrett. Men, poenget med tekst- og datautvinning er likevel ikkje å kopiere dette materialet, berre å hente ut idear og fakta som ligg bak. Opphavsrett er ikkje meint å gi vern til og verne idear og fakta. Derfor er det kanskje noko paradoksalt at ein krenkjer opphavsrett når ein utfører tekst- og datautvinning.   

Det tok ikkje lang tid frå generativ KI byrja å skape overskrifter, til dens bruk av opphavsrettsbeskytta materiale byrja å skape stor debatt. På den eine sida har du dei som meiner opphavspersonar bør kompenserast for bruken av verk i KI-trening. Og på andre sida har du dei som meiner at ein meir fritt bør kunne utføre TDM og trening av KI på opphavsrettsbeskytta materiale, sidan formålet eigentleg berre er å hente ut reine idear og fakta, som i seg sjølve ikkje er meinte å vere verna.  

Ettersom TDM i utgangspunktet krenkjer opphavsrett, men ikkje har som formål å kopiere, har EU funne det nødvendig å komme med nokre særreglar som regulerer akkurat dette. Desse reglane vil ha betydning for trening av KI på materiale verna av opphavsrett. 

Ny EU-/EØS-lovgiving 

Eit EU-direktiv om opphavsrett i den digitale sfæren frå 2019, kalla Digitalmarknadsdirektivet, inneheld reglar knytt til TDM i artiklane 3 og 4. Sidan ein nyttar TDM-teknikkar for å trene opp generativ KI, vil desse reglane mykje å seie for lovlegheita av å trene opp KI på opphavsrettsbeskytta materiale. Dette direktivet vil om kort tid bli gjennomført i norsk lovgiving – truleg i løpet av 2024 eller 2025. 

Reglane i dette EU-direktivet inneheld ei avgrensing i opphavsretten, slik at tekst- og datautvinning som utgangspunkt blir lovleg. Etter artikkel 3 i direktivet vil forskingsinstitusjonar fritt kunne utøve tekst- og datautvinning i alt av opphavsrettsbeskytta materiale. Artikkel 4 seier at andre aktørar, som til dømes kommersielle verksemder, kan utføre tekst- og datautvinning i alt av opphavsrettsbeskytta materiale, så lenge opphavspersonen(e) ikkje har innteke ein eksplisitt reservasjon mot dette.   

Opphavspersonar får altså eit høve til å reservere seg mot at verka deira skal nyttast i TDM i ei rekkje tilfelle, og derfor òg i trening av generativ KI. Ei utfordring her er likevel at ein førebels ikkje har nokon felles samlande føringar som seier korleis ein slik reservasjon skal sjå ut. Sidan slike reservasjonar i utgangspunktet kan komme fram på mange ulike måtar, vil det vere ei utfordring for KI-modellane som blir trena på opphavsrettsleg materiale å fange opp reservasjonane. Det er dermed ein risiko for at KI ved ein feil blir trena opp på materiale det ikkje er tillate å trene på. Om ein får slike føringar for reservasjon på plass, og korleis dei vil sjå ut, vil tida vise.   

I mai 2024 vedtok EU ei heilt eigen KI-lov (forordning), kalla «Artificial Intelligence Act», eller «AI Act». Denne forordninga er meint å vere eit harmonisert rammeverk i EU-systemet med felles reglar og tryggingstiltak for utvikling og bruk av kunstig intelligens på ei rekkje område.   

Når det gjeld opphavsrett, fastslår AI Act at KI-tilbydarar må respektere rettshavarars rett til å reservere seg mot tekst- og datautvinning (TDM) etter digitalmarknadsdirektivet frå 2019, og dermed òg mot KI-trening. Sidan TDM-reglane blei vedtekne før generativ KI verkeleg tok av i 2023, var det tidlegare noko usikkerheit om TDM-reglane gjeld for generativ KI. Denne tvilen er no lagd heilt til side av AI Act. 

Vidare stiller AI Act krav om at KI-tilbydarar må synleggjere kva for opphavsrettsbeskytta materiale som har blitt brukt i KI-treninga. På denne måten vil opphavspersonar få moglegheit til å vite når verka deira vert brukte i trening av KI, og vil i så fall kunne ta eit informert val om ein ønskjer å reservere seg mot TDM som eit ledd i KI-trening ved seinare høve. 

Vi meiner at desse nye reglane frå EU kan bidra til å skape tydelegare rammar når det gjeld forholdet mellom trening av KI og opphavsrett.   

Får nokon opphavsrett til det generativ KI skaper? 

Vi har no sett på trening av generativ KI og om dette krenkjer opphavsrett. Ei anna side av same sak er om materialet som blir skapt av KI får opphavsrett.  

Generativ KI kan skape verk som typisk fell innanfor dei kategoriane av verk som blir verna av opphavsrett, slik som tekst, musikk og biletkunst. Men vil nokre få ein einerett i form av opphavsrett til desse verka – og kven skulle i så fall fått denne eineretten?  

Kan KI-en sjølv få opphavsrett til det hen skaper? 

Sidan det trass alt er KI-en som skaper verket, er det kanskje mest naturleg å først spørje om sjølve KI-modellen kan få opphavsrett til verka han skaper. Åndsverkloven § 2 stiller krav til at det må ha skjedd ein «individuell skapande åndsinnsats» for at nokon skal få opphavsrett i eit verk. Dette kravet gir inntrykk av at opphavsrett ikkje gjeld for verk som er skapt av maskinar. Sjølv om dei blir omtalte som å ha «intelligens», er jo KI-er eigentleg berre avanserte dataprogram. I norsk juridisk teori ser det òg ut til å vere semje om at det er berre menneske som kan skape åndsverk . Ein kan nok derfor trygt konkludere med at ein KI-modell ikkje sjølv kan få opphavsrett.  

Kan den som har utvikla KI-en få opphavsrett til det hen skaper? 

Eit anna spørsmål er om den som har utvikla KI-en skal få opphavsrett. Men dei som har utvikla sjølve KI-modellen har jo eigentleg berre programmert ein god algoritme. Ut over det har dei ingen nærmare kjennskap til dei konkrete verka som KI-modellen vil produsere. Som nemnt, må det ha skjedd ein «individuell skapande åndsinnsats» for at nokon skal få opphavsrett. Om ein kan seie at utviklarane av ei teneste som ChatGPT har utøvd ein slik innsats i kvart enkelt av dei millionane av tekstar som tenesta genererer dagleg, blir nok å trekkje det for langt.  

Får den som bruker ei KI til å skape verk opphavsrett? 

Eit tredje spørsmål ein kan stille i samband med opphavsrett til KI-generert materiale, er om den som bruker KI kan få opphavsrett. I nokre tilfelle vil berre eit par tastetrykkar frå brukaren generere verk. Dette kan openbert ikkje seiast å vere ein «individuell skapande åndsinnsats». Men kva viss brukaren av ei KI er særs spesifikk i kva hen bestiller frå KI-en, er heilt klar over kva sluttresultat hen ønskjer, og eigentleg bruker KI-en meir som ein kunstnarisk reiskap enn ein endestasjon? Kan dette grunngi ein rett? Her kan det nok vere rom for tvil i enkelte tilfelle.  

Humanoid AI robot målar ein komposisjon på eit lerret i studio
Humanoid AI robot målar ein komposisjon på eit lerret i studio

Kan innhaldsgenerande KI krenkje opphavsrett? 

No har vi sett at generativ KI, etter å ha blitt trena opp på tusenvis av allereie eksisterande verk, har lært seg å generere eigne, nye verk. Men kva skjer viss generativ KI produserer noko som er identisk eller liknar i stor grad på noko som allereie eksisterer og er beskytta av opphavsrett?  

Det er, som vi har sett, ikkje slik at det KI produserer er eit resultat av «klipp og lim». Generativ KI har lært seg underliggjande mønster som finst i eksisterande verk, og bruker dette til å produsere noko heilt nytt. Til dømes har ChatGPT blitt så god på å skjønne systemet i menneskeleg språk, at ho har lært seg å generere nye setningar heilt på eigenhand.  

Dersom ein slik KI skaper noko som liknar på eit anna åndsverk, men det er tale om ei form for verk der ein har få kreative valmoglegheiter for å komme fram til det endelege resultatet, kan KI-verket kanskje vere å rekne som ei tilfeldig dobbeltframbringing. Ei dobbeltframbringing er eit verk som er identisk eller svært likt eit anna, men som har blitt skapt heilt uavhengig av det andre. Dersom det faktisk er tale om ei slik dobbeltframbringing, vil det ikkje utgjere ei krenking av opphavsrett.  

Men dersom ei KI reproduserer noko som inngår som ein del av treningsmaterialet, og det i tillegg har vore eit stort rom for valmoglegheiter, skal det nok ein del til for å bevise at det ikkje har skjedd ei krenking av opphavsretten her.  

Vegen vidare – vegen blir til medan ein går 

Ei av dei største utfordringane når det gjeld samspelet mellom lovregulering og teknologi, er at teknologien utviklar seg mykje raskare enn det er mogleg å vedta nye lovar. Men med både EU-reglane om tekst- og datautvinning frå 2019, og AI Act fra 2024, har ein no teke viktige steg for å ruste seg for utfordringane mellom generativ KI og opphavsrett. Det er likevel framleis mykje som er uavklart, og noko av vegen må nok bli til medan ein går.   

Dette var òg tilfellet då internett blei allemannseige for nokre tiår sidan. Dette skapte store opphavsrettslege spørsmål og utfordringar, slik KI-eksplosjonen har gjort i dag. Dette blei løyst både gjennom bruk av eksisterande regelverk og gjennom særskilde tilpassingar der det var behov.  

Til orientering er Kultur- og likestillingsdepartementet fagdepartement for opphavsrett i Noreg. Men hos Patentstyret følgjer vi naturlegvis med på utviklinga og forholdet mellom opphavsrett og KI, som kompetansesenter for immaterielle rettar.  

Relaterte artiklar