Et registrert varemerke gir navnet ditt juridisk beskyttelse. Det gjør det enklere å stoppe andre som bruker navnet ditt uten lov, eller som opptrer under et navn som ligner for mye. Uten registrering risikerer du i verste fall å måtte bytte navn, fordi noen andre sikrer seg rettighetene før deg.
Hva er et varemerke?
Et varemerke kan være et navn, en logo eller andre kjennetegn som skiller én aktør fra en annen. For artister og band er det ofte navnet som er viktigst – det er dette publikum søker på, husker og assosierer med musikken.
Bandnavnet kan registreres som varemerke hos Patentstyret. Ved registrering velger man selv hvilke varer og tjenester merket skal dekke. For band og artister vil dette typisk omfatte blant annet musikkfiler, klær og konsertopptredener.
En registrert rettighet gir enerett til navnet i bransjen, reduserer risikoen for konflikter og styrker mulighetene for vekst og kommersiell utnyttelse.
Har bandet også et sterkt visuelt symbol eller logo – som Rolling Stones' berømte tunge eller de karakteristiske M- og A-bokstavene i Metallicas logo – kan dette også registreres for å sikre den visuelle identiteten.
Varemerke og opphavsrett – hva er forskjellen?
Musikken er automatisk beskyttet av opphavsrett – det skjer idet den skapes, uten behov for registrering. Navnet, derimot, er ikke beskyttet på samme måte. Med en varemerkeregistrering får man kontroll over den viktigste identitetsmarkøren – navnet som publikum ser, husker og assosierer med musikken. Samlet gir disse rettighetene kontroll over både innholdet og identiteten utad.
Derfor bør bandnavnet registreres som varemerke
Et registrert varemerke gjør det enklere å stoppe kopiering og uautorisert bruk av navnet – enten det skjer i sosiale medier, på konsertplakater eller ved salg av produkter.
Men det handler ikke kun om å stanse andres bruk: Uten registrering kan noen andre rekke å sikre seg rettighetene først – og i verste fall nekte deg å bruke et navn du/dere har investert tid og krefter i.
Med en registrert rettighet viser du tydelig hva du eier – og gjør deg generelt sterkere overfor både samarbeidspartnere og konkurrenter. Det gjør det enklere å inngå kommersielle avtaler, som lisensiering av klær og produkter, og gir bedre muligheter til å bygge en merkevare som kan vokse i verdi over tid. Tenk for eksempel på band-t-skjortene som selges i butikker som Carlings og H&M – de kunne ikke vært solgt uten avtaler med dem som eier rettighetene til navn og logo.
Hvem skal eie bandnavnet?
Bandnavnet kan bli en verdifull rettighet. Derfor bør bandmedlemmene tidlig avtale hvem som eier det. Jo større suksess, desto vanskeligere blir det å ta opp spørsmålet uten å skape uro.
En enkel og tydelig avtale kan fjerne usikkerhet og hindre fremtidige konflikter. Avtalen bør angi hvem som eier navnet, og hva som skjer med rettighetene dersom noen slutter eller bandet oppløses. Det finnes flere muligheter. Én løsning er at bandnavnet eies av én person, for eksempel hvis det i praksis er én person som driver prosjektet. En annen er at navnet eies av bandet som en helhet, slik at de som slutter, også gir fra seg retten til navnet. Det er full avtalefrihet – det viktigste er at man blir enig og får det skriftlig.
Hva må til for å få registrert et varemerke?
Når du søker om varemerkeregistrering, må du oppgi hva du ønsker å beskytte – for eksempel bandnavnet – og hvilke varer og tjenester det skal gjelde for. For artister vil dette typisk omfatte musikkfiler, klær og konsertopptredner.
Særlig to hovedkrav må være oppfylt:
1. Særpreg – Merket må egne seg til å skille én aktør fra en annen, og kan ikke være beskrivende. For eksempel kan du ikke få registrert JAZZ MUSIC for konsertvirksomhet. Andre kan ha behov for å bruke ordene JAZZ MUSIC, og du kan ikke få enerett til dette.
2. Ikke egnet til å forveksles – Merket må ikke være egnet til å forveksles med et lignende registrert merke for lignende varer eller tjenester. Du vil for eksempel neppe få registrert KVELERTAKT for konsertopptredener, fordi det kan skape forvekslingsfare med KVELERTAK, som allerede er registrert for slike tjenester.
Før du søker, anbefaler vi å bruke søketjenesten vår for å sjekke om navnet ligner på noe som allerede er registrert som varemerke. Du kan også bruke Navnesøk til å gjøre et felles søk i varemerkeregisteret, Enhetsregisteret i Brønnøysund og domenenavnregisteret – for å se om noe som ligner er tatt som varemerke, foretaksnavn eller domene.
Det er enkelt å søke selv på patentstyret.no. Der finner du både veiledning og verktøy som hjelper deg i gang.
Å registrere et varemerke i Norge koster fra 3 800 kroner. Rettigheten varer i 10 år, og kan fornyes så lenge du ønsker. Har du spørsmål underveis, kan du kontakte Patentstyrets kundesenter.
Skal musikken ut i verden, holder det ikke å bare registrere i Norge
En varemerkeregistrering i Norge gir kun enerett her hjemme. Andre land har egne kontorer. Skal det satses i Tyskland, kan det søkes gjennom EUs varemerkemyndighet, EUIPO. I USA er det varemerkemyndigheten USPTO som gjelder.
Før en slik satsing bør det være klart hva som venter. Kanskje er navnet allerede registrert i ett av markedene – og da er det en fordel å oppdage det tidlig. Det gir rom for å tilpasse seg, finne alternativer eller inngå avtaler med dem som eier rettighetene.
Oppsummert: Ikke vent med å sikre navnet
Navnet er ofte publikums første møte med en artist – og fellesnevneren for alt som vises, spilles og deles. Et godt beskyttet navn gir trygghet, vekstmuligheter og kontroll over merkevaren. Uten dette kan karrieren bremses av unødvendige konflikter, tvungne navnebytter og tapte muligheter.
Registrer varemerket, avklar rettighetene internt – og stå bedre rustet for fremtiden.
