Se video med forklaring til hva vi mener med at et varemerke må ha særpreg.
Varemerket ditt må skille seg ut i markedet, og kan ikke beskrive produktet ditt. Dette er krav for å få et varemerke registrert, og kalles særpreg.
Varemerker fungerer som en garanti for at varene og tjenestene kommer fra én bestemt produsent eller leverandør. Det er derfor et krav om at varemerket skal kunne gjøre kunden i stand til å kjenne igjen produktet i en kjøpssituasjon.
Du kan derfor ikke få registrert et helt alminnelig reklameutsagn som «VI GJØR JOBBEN BILLIGERE», eller en enkel figur som utelukkende vil oppfattes som dekor på en vare. Et slikt slagord eller en slik figur vil ikke oppfattes som en garanti for at varene eller tjenestene kommer fra én bestemt produsent eller leverandør, og mangler derfor særpreg.
Ordmerke, figurmerk og kombinert merke er de mest vanlige varemerketypene. Her er noen eksempler på registrerte varemerker som alle har særpreg.
Ordmerke.
Registreringsnr. 273363
Figurmerke.
Registreringsnr. 299199
Kombinert merke.
Registreringsnr. 275947
Varemerkeloven hindrer også registrering av beskrivende merker. Dette omfatter merker som for eksempel beskriver produktenes art, egenskaper, formål eller produksjonssted.
Begrunnelsen for at beskrivende merker ikke kan registreres, er tosidig. For det første vil beskrivende merker bare oppfattes som informasjon om produktene og ikke som én tilbyders kjennetegn, og de mangler derfor særpreg. Det ville også vært urimelig for andre dersom noen fikk monopol på et ord som er rent beskrivende. Hvis for eksempel én kaffeprodusent hadde fått enerett til ordet «kaffe», ville dette vært urimelig overfor andre kaffeprodusenter.
Navnet har ikke særpreg. Det er flere rørleggerbedrifter i Oslo som må få markedsføre seg som rørlegger.
(Fiktivt merke)
Navnet er beskrivende da det består av ord som beskriver hva produktet er. Alle som selger kaffe må få lov til å bruke ordet mørkbrent og kaffe i kombinasjon eller hver for seg.
(Fiktivt merke)
Dette slagordet har ikke særpreg. Setningen er beskrivende for hva designbyrået leverer, og de kan ikke hevde at dette er unikt.
(Søknadsnr. 201600998)
Selv om særpregsvurderingen i utgangspunktet er den samme for alle merketyper, vil merketypen likevel kunne ha noe å si for om man oppfatter varemerket som særpreget.
Det er mulig å registrere en ren farge eller en kombinasjon av flere farger som et varemerke. For eksempel er det i teorien mulig å få en enerett til helt rosa ølbokser. Forbrukere er imidlertid ikke vant med å oppfatte farger som varemerker, og fargen vil bare oppfattes som et estetisk valg, og ikke som noens særlige kjennetegn. Skal man kunne oppnå enerett til et fargemerke, må det som regel dokumenteres at man har innarbeidet fargen som sitt særlige kjennetegn.
Et ord eller en logo er på den andre siden enklere å få registrert, fordi forbrukeren er vant med å oppfatte ord og logoer som varemerker.
Se video med forklaring til hva vi mener med at et varemerke må ha særpreg.
Her er eksempler på merker med og uten særpreg som en illustrasjon på hva Patentstyret kan og ikke kan registrere som varemerker.
Ordet SWIX har ingen betydning. Det beskriver ikke varene, og vi mener det er godt egnet til å oppfattes som noens særlige kjennetegn.
Ordmerke. Har særpreg. Reg. nr. 282487
Figuren sammen med navnet gjør merket som helhet særpreget. Navnet i seg selv kan oppfattes som rent beskrivende innenfor restaurantbransjen da det kan oversettes til «burgerbod». Navnet mangler da særpreg. Logoelementet over teksten, en tømmerhogger som spiser burger, vil oppfattes som noens særlige kjennetegn.
Kombinert merke. Har særpreg. Reg. nr. 317336
Merket DAILIES oppfattes som beskrivende og mangler særpreg. Ordet vil umiddelbart oppfattes som informasjon om at kontaktlinsene er dagslinser eller er ment for å byttes ut daglig. Dråpefiguren vil oppfattes som beskrivende informasjon om at kontaktlinsene er fuktige eller holder øyet fuktig. Den blå bakgrunnen er rent dekorativ, og tilfører ikke særpreg til helheten.
Har ikke særpreg. Saksnr. 202007660.
Dette merket vil oppfattes som noe rent dekorativ og estetisk når det brukes på varene, som i dette tilfellet er farmasøytiske produkter. Forbrukeren vil ikke oppfatte merket som en garanti for at varene kommer fra én bestemt aktør.
Mangler særpreg. Saksnr. 201708835
Denne eplelogoen sier ingenting om varene, og er godt egnet til å oppfattes som et kjennetegn som utpeker én bestemt aktør.
Dersom merket hadde vært søkt for epler, ville nok merket ikke vært særpreget.
Figurmerke. Har sæpreg. Reg, nr. 1378087
Farge sort for "øl". Dersom man ser en sort ølboks i en kjøpssituasjon, vil man bare tenke at dette er fargen på boksen, og ikke et varemerke. Merket mangler derfor særpreg.
Av konkurransemessige hensyn er det også et behov for å holde farger frie for alle, og ikke gi enkeltaktører enerett til bestemte farger.
Mangler særpreg. Saksnr. 200305375
Hvis du får avslag på en varemerkesøknad fordi merket mangler særpreg, er ikke dette nødvendigvis slutten på visa. Et varemerke som mangler særpreg kan registreres hvis du kan dokumentere at varemerket er innarbeidet i markedet. Med «innarbeidet» menes det at merket er godt kjent som noens særlige kjennetegn.
Det skal imidlertid ofte mye til å innarbeide et merke som mangler særpreg.
Finn ut om varemerke er det rette for deg.
Gode forberedelser øker sjansen for rask saksbehandling og en godkjent varemerkesøknad.
Er du klar for å starte varemerkesøknaden? Vi hjelper deg videre!
Få oversikt over moglegheiter som finst for deg, og korleis du eventuelt bør gå fram for å søkje. Patentstyrets ekspertar har lang erfaring og veit kva det er lurt å tenkje på.
Publisert 16. desember 2024
Publisert 15. november 2024
Publisert 16. oktober 2024