Utviklingen av det nye uniformsystemet, Nordic Combat Uniform System (NCU), har vært et nordisk samarbeidsprosjekt. Forsvarssektorene i de forskjellige landene har gått sammen om en felles kontrakt på nye uniformer, som er like i utforming, men er utstyrt med ulike nasjonale kamuflasjemønstre.
Det vil si at materialene og utformingen er lik, men man vil kunne se forskjell på de norske, danske, svenske og finske soldatene ved hjelp av kamuflasjemønstrene.
Forsvarsmateriell har sammen med Forsvaret valgt å designbeskytte de tre norske mønstrene for skog-, ørken-, og vinter-kamuflasje.
– Målet med designbeskyttelsen er å hindre andre i å bruke mønstrene som er utviklet av forsvarssektoren, sier oberstløytnant Torstein Espolin Johnson, ansvarlig for soldatmateriell i Forsvarsmateriell.
– Vi ønsker å verne om eierskapet til mønsteret for å ha kontroll over hvem som kan produsere og bruke det. Vi ønsker at kun norske soldater skal bruke dette mønsteret. Designregistrering var den beste juridiske muligheten vi fant for å oppnå det målet.
Torstein Espolin Johnson
Torstein Espolin Johnson
Avdelingsdirektør for Design og varemerke i Patentstyret, Bernt Boldvik, mener designregistrering kan være et godt verktøy å ha i skuffen.
– Med designregistrerte kamuflasjemønstre har Forsvaret sikret seg enerett til bruken av mønstrene. Dermed kan de hindre andre i å produsere, markedsføre eller selge klær med mønstre som er identiske eller for like.
Boldvik trekker også frem at dette er noe forsvaret har brukt mye tid og resurser på å utvikle, og at det da er det desto viktigere å sikre seg mot ulovlige etterligninger.
– Hvis noen lager ulovlige etterligninger av mønstrene, trenger ikke Forsvaret å bevise at etterligningen er en bevisst handling. At en produsent, distributør eller selger er uvitende om Forsvarets kamuflasjemønstre, vil heller ikke noen betydning. Eneretten er objektiv, som vi sier.
Bernt Boldvik
Bernt Boldvik
For at et design skal være beskyttet av designloven, må designet være registrert hos Patentstyret. En designregistrering gir et håndfast bevis på en rettighet, noe som kan hjelpe om man skulle havne i en konflikt om bruk.
Mistet kontrollen på gammelt mønster
Forsvarets gamle kamuflasjemønster ble utviklet på 1970-tallet.
Den gangen ble ikke mønsteret designregistrert, og Forsvaret merket etter hvert at de mistet kontrollen på bruken av mønsteret.
Vi så at grensene mellom utstyret forsvarsansatte og sivile hadde tilgang på ble visket ut. Det er mulig å få kjøpt både uniformer og turtøy med lignende mønster, sier Espolin Johnson.
– Når vi nå har en designregistrering for de nye mønstrene så har vi et sterkere juridisk kort for å hindre kopier enn å bare si «vi har laget dette». I tillegg sikrer vi oss ved at de som produserer for oss gjør det med vår tillatelse, og signerer på at de ikke skal selge til andre.
En designregistrering hjelper om det skulle oppstå noe, sier Espolin Johnson.
De nye mønstrene er ikke bare designregistrert i Norge. Forsvarsmateriell har sikret seg rettighetene i flere land i Europa, Amerika og Asia.
Boldvik i Patentstyret mener det er en god strategi. Patentstyret anbefaler gjerne å registrere design i både land hvor designet skal brukes og selges, og typiske produksjonsland for å kunne slå ned på kopiering.
– Det er ikke bare store aktører som Forsvaret må vurdere å sikre seg designrett i flere land. I dag er det mer hovedregelen enn unntaket at nyetablerte bedrifter har kunder, og konkurrenter, i utlandet fra dag én, sier Boldvik.
Design
Utseendet og formen til et produkt, eller til deler av produktet. Begrepet omfatter også ikke-fysiske gjenstander, som skjermbilder for web, grafiske symboler o.l. For å få vern ved registrering, må designet være nytt og ikke være offentlig i mer enn 12 måneder.
Kamuflasje som både beskytter og skiller
Ordet kamuflasje kommer fra det franske uttrykket for å dekke til ansiktet. Å bruke kamuflasje slik at både soldater og militært utstyr ikke skal bli oppdaget av fienden, har lenge vært en viktig del av militær taktikk.
Forsvaret mener selv at sekunder spart på å bli oppdaget, i ytterste konsekvens kan redde soldatliv.
Men uniformering har en annen hensikt som er vel så viktig. Det er en måte å skille venner fra fiender på slagmarken.
– Uniformering er med på å skille venn og fiende. På 1700-tallet var det viktig med klare farger for å se hvem som var hvem. Dette har utviklet seg til hvor vi er nå, hvor man mer gjemmer seg, men også ønsker å kunne se hvem som er hvem, sier Espolin Johnson.
I multinasjonale settinger, slik som utenlandsoppdrag og større øvelser, har soldatene kjennskap til hvordan de andres uniformer og utstyr ser ut, sier Espolin Johnson.
Lang utviklingsprosess
Prosessen med å utvikle både mønstrene og de nye uniformene har tatt flere år.
Det hele startet i 2012. Da fikk Forsvarets forskningsinstitutt i oppdrag fra Forsvarsmateriell å komme med sine vitenskapelige anbefalinger til ny kamuflasje.
– Vi så at andre lands forsvar begynte å fornye sine mønstre og uniformer. Dermed ønsket vi å undersøke egenskapene til eget mønster sett opp mot andre mønstre i markedet og eventuelt å utvikle noe nytt.
Forskerne reiste rundt til et 50-talls steder i Norge med forskjellig natur, hvor de tok bilder av mannekenger ikledd forskjellige kamufjasjemønstre. Så ble disse bildene vist til et hundretalls soldater for å se hvor lang tid det tok dem å oppdage de forskjellige mannekengene.
Det ble også tatt bilder med nattopptik og infrarøde kameraer, for å se hvor god beskyttelse mønsteret gir i mørket.
Alt dette førte frem til mønstrene som ble designregistrert i 2017, og som nå er på vei ut til soldatene.
– Vi vurderte om vi skulle kjøpe mønstre som allerede var på markedet, eller lage noe eget. Etter testing fant vi ut at det beste var å lage noe nytt fordi det ga best resultater, sier Espolin Johnson.
Håper på lang levetid
Det gamle mønsteret, som på lang sikt skal fases ut, har blitt brukt siden 1970-tallet
De nye uniformene er en stor investering for det norske forsvaret. I tillegg til kostnader til utvikling av nye uniformer og mønstre kommer produksjonskostnadene ved å kle opp store deler av forsvarets over 17 000 ansatte. De første leveransene er på nær 700 000 ulike artikler, og består av 28 typer plagg fra innerst til ytterst.
Selv om nåværende uniform skal fases ut, betyr det ikke at den skal kastes. De to uniformene og kamuflasjemønstrene skal leve side om side i noen år.
Espolin Johnson håper det nye mønsteret får like lang levetid som det gamle.
– I utgangspunktet rigger vi oss for at dette skal få lang levetid. Men levetiden kommer også an på teknoligiutviklingen særlig innen sensorteknologi. Det viktigste er at uniformen og kamuflasjen gir soldatene nødvendig beskyttelse.
