Kreativitet som økonomisk kraft
I åpningstalen minnet Elisabeth Mæland Fosse fra Patentstyret om at de kreative næringene globalt utgjør hele 6 % av verdensøkonomien, ifølge UNESCO – og at musikk ikke bare er kunst, men også næring, arbeidsplasser og eksport. En fersk rapport fra Music Norway anslår at inntektene i bransjen kan dobles innen 2030.
Patentstyrets rolle er å sikre rettigheter gjennom varemerker, design og patenter, men også føre tilsyn med organisasjoner som forvalter opphavsrett – som TONO og Gramo.
Rettigheter som investering
Magnus Thomassen, daglig leder i Zefyr (investeringsfond for film og dataspill), holdt en grundig og tilgjengelig innføring i opphavsrett. Han forklarte hvordan slike rettigheter kan være selve grunnlaget for investeringer – akkurat som aksjer eller eiendom.
Thomassen viste hvordan økonomiske rettigheter i musikk kan selges og lisensieres, og at det ligger store verdier i eierskap til musikkataloger. Han trakk frem eksempler som Michael Jacksons katalog (deler av den ble solgt for 600 millioner dollar) og pekte på at musikk-, film- og spillindustrien til sammen er større enn sjømatnæringen globalt.
Men investeringer i musikk er ikke uten utfordringer: Uklar rettighetsstruktur, gamle kontrakter og lange tidshorisonter for inntekter gjør det krevende. Han understreket behovet for transparens og simuleringer – altså økonomiske “waterfalls” – som kan vise hvordan pengene faktisk fordeles.
Hvor norsk er egentlig norsk musikk?
Førstelektor og merittert underviser på Høyskolen Kristiania, Audun Molde, tok for seg et betimelig spørsmål: Når norsk musikk gjør det godt internasjonalt – hvor mye av verdiskapingen skjer egentlig i Norge?
Han viste hvordan suksessrike artister og produsenter ofte samarbeider med utenlandske selskap og plattformer. Eksempler som Kygo, Aurora og Einar Selvik ble brukt for å illustrere hvordan både historiske og moderne suksesser ofte har hatt lite med norsk næringsstruktur å gjøre.
Molde pekte også på hvordan gamle låter – som Maria Arredondos “Burning” – plutselig kan gå viralt gjennom spill og sosiale medier, og at det er en sterk grunn til å ha eierskap til rettighetene. Han advarte mot at Norge i dag ofte skaper verdiene, men lar eierskap og avkastning havne i utlandet.
Big in Japan
Vegar Waske snakket med Robin Jensen om å gjøre musikk til en verdiskapende næring. Robin fortalte om sin reise fra etablering av små låtskriverworkshoper i Trondheim til et gjennombrudd i Korea og Japan der låtskriving er satt i system og har blitt big business.
Paneldebatt: Hva må til for å styrke verdiskaping i norsk musikk?
Panelsamtalen, ledet av Elisabeth Mæland Fosse, samlet tre ulike perspektiver:
- Kai Robøle fra Arctic Rights Management etterlyste mer profesjonell infrastruktur og nasjonale investeringer i musikkrettigheter.
- Margit Klingen Dams, tidligere gründer og nå i Innovasjon Norge, pekte på behovet for tettere koblinger mellom kultur og næringsliv.
- Erling Maartmann-Moe, investor, understreket at norske aktører må tenke internasjonalt fra dag én – og være forberedt på langsiktige investeringer.
Panelet var enige om at verdiskaping i musikkbransjen forutsetter mer kapital, større ambisjoner og bedre rammer for å utvikle norske rettigheter og talenter over tid. Konklusjon: Norge har talentet – men mangler strukturen.
Både innlegg og panel viste at Norge har en sterk musikkarv og mange internasjonale suksesser. Men vi mangler fortsatt systemer, kompetanse og kapital som gjør det mulig å beholde mer av verdiskapingen her hjemme. Skal Norge lykkes med å gjøre musikk til en eksportnæring på linje med sjømat og teknologi, må vi satse strategisk på rettigheter, eierskap og profesjonalisering.
Se opptak fra arrangementet
