Nyhetskravet i patent – hva betyr det, og hvorfor er det så viktig?

Når man skal søke patent, er det én regel som ofte avgjør alt: Oppfinnelsen må være ny. For å bevare muligheten til patent er det viktig å planlegge både utvikling og markedsføring med nyhetskravet i bakhodet.

Hvordan vurderer vi nyhet i praksis?

Når vi behandler en patentsøknad, gjør vi vurderingen i flere trinn.

  1. Første steg: Hva er det egentlig du søker patent på?
    Når nyhet vurderes, starter vi med å tolke patentkravene for å finne ut hva du faktisk søker patent på. Patentkravene fungerer som "grensene" for eneretten.
     
  2. Andre steg: Sammenligning mot det som er kjent
    Vi vurderer ett og ett eksempel på tidligere kjent teknikk, såkalte mothold. Et mothold kan være et dokument, et produkt, en presentasjon eller en annen informasjonsbærer.

    Et viktig poeng er at nyhet vurderes enkeltvis mot hvert mothold. Vi plukker ikke litt fra ett dokument og litt fra et annet for å ødelegge nyheten.

Når er oppfinnelsen offentliggjort?

All offentliggjøring før patentsøknad kan ødelegge muligheten for patent.

Offentliggjøring kan skje på mange tilsynelatende uskyldige måter, ofte uten at du tenker over det. Her er vanlige eksempler på situasjoner som kan gjøre oppfinnelsen din offentlig kjent, og dermed hindre patent.

  • Masteroppgave i åpent arkiv: En student utvikler en ny løsning og beskriver den i masteroppgaven sin. Når oppgaven publiseres i Nasjonalt vitenarkiv (NVA), blir innholdet offentlig, selv om ingen faktisk leser den.
     
  • Video delt offentlig: En studentbedrift lager en prototype og publiserer en video på egne nettsider eller i sosiale medier som viser hvordan løsningen fungerer. Hvis bedriften senere søker patent, kan videoen regnes som en offentliggjøring.
     
  • Prototype vist uten konfidensialitetsavtale: En oppfinner viser tegninger til en potensiell investor på et møte uten krav om hemmelighold. Selv om investoren ikke deler informasjonen videre, kan oppfinnelsen anses som offentlig kjent fordi den er delt uten konfidensialitet.
     
  • Salg før patentsøknad: En gründer selger noen eksemplarer av et nytt produkt for å teste markedet. Dersom en fagperson ut fra produktet kan forstå hvordan løsningen er bygget opp, vil salget gjøre et eventuelt patent ugyldig.
     
  • Presentasjon på messe: Et selskap eller en oppfinner viser frem ny teknologi på en messe. Selve presentasjonen er tilstrekkelig til at teknologien anses som offentliggjort. Bilder og videoer kan i tillegg gjøre det lettere for en tredjepart å få patentet kjent ugyldig.
     
  • Omtale i media: En oppfinner får omtale i en avis, på TV eller i en podkast, der teknologien beskrives i tilstrekkelig detalj til at andre kan forstå løsningen. Selv om oppfinneren ikke selv står bak publiseringen, regnes dette som offentliggjøring.

Det er nok at opplysningene er tilgjengelige, selv om ingen faktisk har sett dem.

Viktig: Ingen mulighet for å angre

Hvis du først har offentliggjort oppfinnelsen din, er det normalt for sent å få patent i Norge og Europa – det finnes ingen angrefrist eller sikkerhetsnett som kan rette opp dette.

Dette er annerledes enn i for eksempel USA, hvor det i noen tilfeller kan være mulig å søke patent inntil 12 måneder etter publisering, dersom oppfinneren i patentsøknaden er den samme som offentliggjorde oppfinnelsen.

Du bør derfor alltid sende inn patentsøknaden før du markedsfører eller på annen måte offentliggjør løsningen.

Når er oppfinnelsen fortsatt hemmelig?

Hvis du deler informasjon om oppfinnelsen med noen som har taushetsplikt, enten avtalt direkte eller som følger av situasjonen, regnes dette ikke som offentliggjort. Derfor er en enkel konfidensialitetsavtale ofte et helt sentralt verktøy for oppfinnere.

Dette er typiske situasjoner der det ofte foreligger taushetsplikt:

  • samarbeid med en produsent eller utviklingspartner der dere har signert en konfidensialitetsavtale
  • lukkede kontraktsforhandlingsmøter der dere forutsetter fortrolighet
  • interne møter i virksomheten med ansatte som er bundet av lojalitets- og taushetsplikt

Presentasjoner for mulige kunder eller investorer uten en klar taushetsplikt vil derimot ofte bli regnet som offentliggjøring.

Hvis du ikke har kontroll over hvem som får informasjonen, og mottakerne fritt kan dele den videre, kan oppfinnelsen fort bli ansett som allment tilgjengelig.

Kort oppsummert

  • Oppfinnelsen må være helt ny på søknadsdagen.
  • Vi vurderer nyhet ved å sammenligne patentkravene med tidligere kjent informasjon i en enkel publisering (mothold).
  • Det er nok at informasjonen om oppfinnelsen er gjort tilgjengelig for andre – selv om ingen faktisk har lest eller sett den – til at nyhetskravet ikke lenger er oppfylt.
  • Deling under taushetsplikt regnes ikke som offentliggjøring.
  • Åpenbart misbruk er ikke til hinder for at du kan få patent. Forutsetningen er at du sender inn patentsøknaden innen seks måneder etter at oppfinnelsen ble offentliggjort, og legger ved dokumentasjon på det åpenbare misbruket.

Viktig: Hele verden teller

Et dokument kan hindre nyhet uansett hvor i verden det er gjort tilgjengelig, og uansett språk. En forskningsrapport publisert i Chile på spansk kan derfor være relevant for en norsk patentsøknad.