Røros fikk sitt første meieri i 1953. Dette meieriet produserte kun smør. I 1970 bygde Røros Meieri A/L egne lokaler på Røros, der Rørosmeieriet holder til i dag. Fra 1977 var det Tine avdeling Røros som drev meieriet med produksjon av flere produkter, fra økologisk søtmjølk til tjukkmjølk. Tine la etter hvert ned i Røros. Fire ansatte gikk sammen med lokale økobønder og stiftet Rørosmeieriet 5. januar 2001, godt støttet av det offentlige og med viktig fødselshjelp fra Tine Midt-Norge. De fire gründerne Inge Broen, Ola Arvid Feragen, Arnt Langen og Reidar Sommer fylte alle rollene på meieriet selv i starten, og omsetningen lå på drøye fem millioner. Rørosmeieriet tilbyr i dag økologisk mat med utspring i rike mattradisjoner og gode råvarer fra Røros-traktene. De selger gjennom de største kjedene i Norge.
Flere varemerker
Rørosmeieriet har registrert både virksomhetsnavnet og logoen, i tillegg til flere av produktene. De søker tidlig i idéfasen, før de har et endelig produkt. Dermed har de et sett av varemerker de kan bruke når produkter skal lanseres. I tillegg bruker de aktivt TM-merking på produkter som ikke er registrerte varemerker. De har også geografiske betegnelser på produkter, en ordning med beskyttede merker som administreres av Stiftelsen Norsk Mat.
Rørosmeieriet har valgt en bevisst miljøprofil, blant annet ved å ha ublekede kartonger. Selv om dette betyr høyere pris, er det viktig for dem. Dette var de først ute med, og synes det er greit at konkurrenter kopierer dette fordi det er bra for miljøet. De har på denne måten klart å redusere CO2-avtrykket med 40 %, noe de er veldig fornøyde med.
– Varemerkene øker helt klart bevisstheten rundt helhetlig merkevarebygging, og er en forsikring mot simpel kopiering av eventuelle suksesser. (Foto: Marius Rua).
Trond Vilhelm Lund
Trond Vilhelm Lund
Har opplevd kopiering
— Vi reagerer hvis noen legger seg for tett opp til vårt design og vår merkevare, sier Lund. — Melkeflaske er et kjennetegn vi bruker på melkekartongene. Vi har opplevd at konkurrenter har lagt seg veldig nært dette, og det har vi reagert på. Konkurrenten lovet endring ved neste opptrykk, men endringen uteble. Det resulterte i at vi avsluttet et samarbeid vi hadde hatt en periode.
Varemerkene er viktig når de skal bygge merkevare. De er fornøyde med at logoen deres har oppnådd en merkekjennskap på 77 %. Ellers har meieriprodukter et felles kategorispråk, med felles farger og design. For eksempel er fløtefargen gul. Det er allikevel viktig å skille seg ut.
Bevisst IP-strategi
Rørosmeieriet ønsker å beskytte varemerkene sine, og har de siste 4 årene jobbet med å registrere dem. De søker tidlig rettigheter slik at de har en base med registreringer som de kan bruke når de får nye produkter på markedet. De har brukt Onsagers til å hjelpe seg i denne prosessen.
Tips til andre bedrifter om hvordan de kan ta vare på rettighetene
— Vi oppfordrer alle til å ta med IPR som en naturlig del av produktutviklingsarbeidet, avslutter Lund.
