Tittel og sammendrag – et raskt overblikk
Tittelen sier kort hva oppfinnelsen gjelder, for eksempel: "Metode for å rense drikkevann". Sammendraget beskriver den tekniske løsningen i korte trekk, ofte i 5–10 linjer. Det forklarer hovedideen uten alle detaljene.
Når du skumleser patentdokumenter, er det ofte mest effektivt å starte med tittel og sammendrag. Da kan du raskt vurdere om dokumentet er relevant for det du jobber med.
Oppfinnere, eier og datoer – hvem, hva og når?
I patenter kan du se hvem som står oppført som oppfinner(e), og hvem som er eier av rettighetene. Du kan ofte forstå mye bare ved å se hvilket selskap som står som eier, fordi det sier noe om hvilke produkter og teknologier de vanligvis utvikler.
Viktige datoer du bør sjekke
- Innleveringsdato: datoen søknaden ble levert.
- Prioritetsdato: datoen som er utgangspunktet når vi vurderer tidligere publisert/tilgjengelig informasjon. Alt som er offentlig kjent før denne datoen, kan ødelegge nyheten.
- Utløpsdato: patentet varer maksimalt 21 år fra prioritetsdato, hvis eieren betaler årsavgifter.
Beskrivelsen – teknisk forklaring og eksempler
Beskrivelsen er den tekstlige delen som forklarer teknikken bak oppfinnelsen, ofte med henvisninger til figurer og utførelseseksempler. Beskrivelsen er vanligvis delt i to deler:
- Generell del: bakgrunn, kjent teknikk og hvilket problem oppfinnelsen skal løse.
- Spesiell del: den konkrete løsningen, mulige varianter og eksempler, ofte med henvisning til tegningene.
Beskrivelsen er verdifull for deg som leser, både faglig og strategisk. Du får innblikk i hvordan andre har løst lignende problemer, og hva som kan brukes som bevis på at oppfinnelsen din ikke er ny.
Bruk beskrivelsen som verktøy
- Bruk beskrivelsen for å forstå teknologien i dybden.
- Noter alternative løsninger og varianter som kan gi ideer til videreutvikling av oppfinnelsen din.
- Lagre interessante dokumenter som kjent teknikk i forsknings- eller utviklingsprosjektet ditt.
Tegninger – et visuelt kart over oppfinnelsen
Tegningene viser typisk skisser, prinsippskjema eller blokkdiagrammer over komponenter og prosesser. Hver figur har nummererte elementer, og disse tallene går igjen i beskrivelsen og i patentkravene for å gjøre sammenhengen tydeligere.
Når du leser, kan du veksle mellom beskrivelse, tegninger og patentkrav for å koble ordlyden i kravene til løsningene som figurene viser.
Patentkrav – kjernen i vernet
Patentkravene er den viktigste delen å forstå, fordi de definerer hva patentet beskytter. Hvert krav beskriver oppfinnelsen gjennom tekniske trekk i én sammenhengende setning.
Kravene deles ofte inn i selvstendige og uselvstendige krav. Selvstendige krav kan stå alene og angir normalt hovedløsningen. Uselvstendige krav angir en snevrere eller foretrukket utførelsesform av det som beskyttes av det selvstendige kravet.
Eksempel på patentkrav
- Krav 1: En innretning for X, som omfatter A og B, karakterisert ved C.
- Krav 2: Innretningen ifølge krav 1, karakterisert ved D.
- Krav 3: Innretningen ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved E og F.
Krav 1 er et selvstendig krav som definerer oppfinnelsen i patentet og dermed hva patentet dekker. Krav 2 og 3 er uselvstendige krav som fungerer som reservekrav hvis det selvstendige kravet skulle vise seg å ikke være patenterbart. Når innholdet i ett av eller begge de uselvstendige kravene tas inn i det selvstendige kravet vil det gi et snevrere patentvern, men vil forhåpentligvis også gjøre oppfinnelsen som er definert i det selvstendige kravet patenterbar.
Når du vurderer om oppfinnelsen din er innenfor eller utenfor et patent, starter du alltid med å se på de selvstendige kravene, og går deretter videre til de uselvstendige for å sjekke om noen av disse treffer løsningen din.
Pass opp for "nesten likt"
Tenk deg at et patentkrav sier "håndtak i tre". Du lager et "håndtak i plast" som fungerer på samme måte. Oppfinnelsen din kan bli vurdert som en ekvivalent variant, fordi den utfører samme funksjon på samme måte og gir samme resultat.
Merk: En patentsøker som vil beskytte begge variantene, bør presisere dette i patentkravene.
Hva er handlingsrommet ditt?
Når du vurderer handlingsrommet ditt, trenger du i utgangspunktet ikke å vurdere de uselvstendige kravene. Patentets omfang blir definert av de selvstendige kravene. Det er derfor disse du må forholde deg til når du skal vurdere om du gjør inngrep i andres rettigheter.
Eksempel på handlingsrom
Hvis et selvstendig patentkrav sier:
- A + B + C er patentert.
Da gjelder blant annet:
- A + B + C: Dette ligger innenfor patentkravets omfang og kan utgjøre et patentinngrep.
- A + B (uten C): Dette faller normalt utenfor kravet og kan derfor ofte utnyttes fritt, med forbehold om andre patenter og rettigheter.
- A + B + C + N (med nytt element N): Dette kan falle innenfor patentkravet hvis tilleggselementet N ikke medfører en reell teknisk forskjell. Løsningene anses da som identiske eller som ekvivalente.
Du kan ha et handlingsrom når det gjelder dette patentet hvis du lar være å ta med ett av trekkene som patentkravet krever. Vær likevel oppmerksom på at andre tekniske og juridiske aspekter kan spille inn.
Viktig å huske på
- Land: Et patent gjelder bare i de landene der det er gitt og holdt i kraft.
- Status: Sjekk om patentet fortsatt gjelder (ikke utløpt eller opphevet).
Hva kan du gjøre?
- Lag en liste over de viktigste trekkene i oppfinnelsen din.
- Søk etter relevante patenter (konkurrenter, nøkkelord, patentklasser).
- Les de selvstendige kravene og sammenlign punkt for punkt med oppfinnelsen din.
Patentdatabaser – her finner du patenter
Du finner patenter i patentdatabaser på nett. Der kan du søke etter patentsøknader og patenter, for eksempel i registeret vårt.
