Se og hør Norges første registrerte multimediemerke [varighet 0:09]
Du har kanskje lagt merke til de korte lyd- eller videosnuttene som kommer når du skrur på forskjellige apparater, når du starter en app på mobilen, når du skal velge en film eller serie å se, eller i reklamesnutten som dukker opp? Ny teknologi gir nye muligheter, også på varemerkefronten.
Et multimediamerke er et varemerke som består av både lyd og elementer i bevegelse, grafikk eller video.
Ikke lenger krav om «grafisk gjengivelse»
Etter en lovendring i mars 2023 har det vært mulig å sende inn en lydfil, video eller mulitimediafil for å få det registrert som varemerke hos Patentstyret.
En del norske og internasjonale bedrifter har allerede søkt og fått innvilget lydmerker og bevegelsesmerker, men nå er den første søknaden om multimediamerke ferdigbehandlet. Det første registrerte multimediamerket tilhører Patentstyret, og er laget av kommunikasjonsbyrået Nucleus.
– Å ha enerett til varemerket kan være avgjørende for å beskytte det du har skapt. Patentstyret bør jo være best i klassen her. Når vi nå lanserer ny logo og multimediamerke, så er det ekstra stas å være den første med rettighet på et fremtidsrettet varemerke, sier avdelingsdirektør for kommunikasjon og kunnskap i Patentstyret Elisabet Mæland Fosse.
Elisabet Mæland Fosse
Elisabet Mæland Fosse
Grunnen til at det nå er enklere å registrere utradisjonelle merketyper, er at kravet om at varemerker måtte «gjengis grafisk» for å kunne registreres er fjernet. For lydmerker medførte dette kravet at man måtte sende inn noter, mens det for bevegelsesmerker innebar at man måtte sende inn stillbilder som viste en sekvens. Nå kan man søke ved hjelp av lydfil, videofil eller audiovisuell fil.
Fjerningen av kravet til grafisk gjengivelse har også gjort det mulig å registrere en ny varemerketype i Norge, multimediamerker. For å søke om registrering av et multimediamerke, må man levere inn en audiovisuell fil med lyd og bevegelse sammen.
Håper norske bedrifter benytter seg av muligheten
Foreløpig er det ikke mange som har benyttet seg av muligheten til å registrere lydmerker og bevegelige merker som varemerker. Blant de registrerte lydmerkene finner vi flere store internasjonale selskaper, og noen få norske.
– Vi er stolt over eget varemerke og at vi har Norges første multimediemerke, men Patentstyret er først og fremst til for å fremme innovasjon hos næringslivet. Nå ønsker vi at norsk næringsliv utforsker mulighetene som finnes, sier Mæland Fosse.
Fortsatt de samme kravene til godkjenning
Kravene for å få godkjent lyd-, bevegelses-, multimediamerker er de samme som gjelder for alle andre typer varemerker. Merket må blant annet ha særpreg, og ikke være forvekselbart med andre registrerte merker.
Ofte vil slike utradisjonelle varemerker være korte og enkle. Hva som er mulig er vanskelig å si siden Patentstyret bare har måttet ta stilling til en søknad. Derimot kan vi se til EU hvor Super Simon, en 22 sekunder lang animasjonsfilm til slutt ble godkjent som multimediamerke.
