Patentstyret fikk i fjor inn rundt 17 300 søknader om varemerkeregistreringer. Av disse var et tosifret tall søknader fra norske kjendiser. 

– Grunnen til at kjendiser velger å beskytte navnet sitt, er for å sikre seg enerett til navnet som varemerke. En enerett gjør det enklere å stoppe misbruk, men det gjør det også lettere å lisensiere ut navnet sitt til andre. Det gir med andre ord et godt grunnlag for avtaler. En søknad koster bare 2900 kroner og dersom den blir registrert, må den fornyes først etter 10 år, sier Knut Andreas Bostad, seksjonssjef i Patentstyrets design- og varemerkeavdeling.

Mange kjendiser søker varemerkeregistrering for klær og sko, noe som kan tyde på at flere kanskje har en drøm om egen kolleksjon. En av dem som har oppfylt denne drømmen, er Pia Tjelta. Tjelta har søkt om varemerkeregistrering for blant annet klær og sko, men også for publisering av elektroniske bøker og tidsskrifter på nett, artistopptredener og showoppsetninger.

– Jeg jobber jo både som skuespiller og klesdesigner. De klærne jeg designer, bærer mitt navn, og da er det naturlig at dette varemerket er registrert. Dette gir blant annet tydelige rammer for rettigheten til bruken av varemerket, sier Tjelta til Innomag.

Jahn Teigen har søkt om varemerke for aktiviteter knyttet til underholdning, kultur og sport. Han har i tillegg søkt det for «merchandise» som klær, vesker og smykker. Minor Majority har i tillegg søkt for flere klasser som blant annet dekker instrumenter, apparater og trykksaker.

– Vi ser at mange musikere nå ser viktigheten av varemerkeregistrering da det kan ligge store inntekter i det å selge eget «merchandise». Og for noen er det også viktig å forhindre at andre kan importere eller selge slike produkter, sier Bostad.

God business

Det å registrere navnet sitt som varemerke har også vært god forretning for tidligere idrettsstjerner. Både Bjørn Dæhlie, Kari Traa, Lasse Kjus og Vegard Ulvang har tjent millioner på produkter som kan knyttes til deres idrettsgrener.

Idrettshelten Johannes Høsflot Klæbo har også sett det kommersielle potensialet i navnet sitt. Han har søkt og fått registrert sitt eget navn og JHK for blant annet blekemidler og andre midler for klesvask, polering, flekkfjerning, dusjsåper, sjampo, balsam, parfymer og eteriske oljer.

Hvilke krav må på plass for å få godkjent en søknad om varemerkeregistrering? 

– Vi antar at 85 % av alle søknadene vi får inn, blir godkjent. Dersom kjendiser søker om å varemerkeregistrere eget navn, så det er ofte enkelt å få det godkjent. Feilen vi derimot ser at flere gjør, er at de kanskje søker litt sent, først etter at navnet er «misbrukt» eller noen har registrert det som domenenavn eller foretaksnavn. Det kan fort bli kostbart å vinne navnet tilbake og få kontroll over det, sier Bostad. Han utdyper:

– For selskaper som skal ha et produkt på markedet eller bruke navnet i markedsføring, så er den vanligste fallgruven at de velger et navn som beskriver produktet eller et navn som er registrert for samme varer og tjenester. Da må de ofte starte på nytt, og det krever både tid og penger.

Krever godkjenning

Varemerkeloven sier at et varemerke ikke kan registreres uten samtykke fra vedkommende rettighetshaver hvis det inneholder noe som kan oppfattes som en annens navn, kunstnernavn eller portrett, med mindre det åpenbart siktes til en for lengst avdød person.

Henrik Ibsen er for eksempel godkjent som varemerke fordi det viser til en historisk person, og vedkommende er “død for lengre tid siden”, som varemerkeloven krever.

Er navnet særpreget og du har samtykke, kan det registreres for alle varer og tjenester. Av kongelige navn har vi blant annet Kong Haakon og dronning Sonja som registrerte varemerker for sjokoladeprodukter, og i disse tilfellene har sjokoladeprodusenten innhentet godkjenning fra Slottet.

Du kan altså ikke uten videre registrere navnet til en eller annen kjent person som varemerke, du må ha godkjenning først. Ditt eget navn kan du derimot registrere.

Nyttige lenker

Les mer om reglene som gjelder for navn som varemerker

For å gjøre egne søk etter varemerker se søketjenesten vår.

Søk samtidig i domenenavn, foretaksnavn og varemerker på navnesok.no

Denne artikkelen er skrevet av Julie Vissgren og tidligere publisert på Innomag.no. Patentstyret har gjort noen små justeringer.