Umoralske varemerker

I varemerkeloven er det en bestemmelse om at varemerker ikke kan registreres hvis de «strider mot moral». Det er ikke ofte vi nekter et merke på grunn av dette, men hva innebærer egentlig bestemmelsen?

Varemerkelovens § 15 første ledd bokstav a) sier at «et varemerke ikke kan registreres hvis det strider mot lov, offentlig orden eller moral». I de få tilfellene hvor Patentstyret bruker denne bestemmelsen i praksis, er det som oftest for merker som «strider mot moral».

Når vi skal avgjøre om et merke «strider mot moral», må vi vurdere om merket krenker eller sårer mennesker med normale oppfatninger og holdninger. Det er ikke noe krav at en stor del av omsetningskretsen krenkes; bestemmelsen beskytter også minoriteter. At enkelte mennesker med et særlig strengt livssyn blir støtt, er imidlertid ikke tilstrekkelig grunnlag for å nekte varemerkeregistrering.  

Det er ikke av betydning for Patentstyrets vurdering at søkeren av et varemerke ikke har som intensjon å støte noen. Patentstyret må basere sin vurdering på hvordan det aktuelle varemerket generelt vil kunne oppfattes når det brukes for varene og tjenestene det er søkt for, uavhengig av hvordan søkeren faktisk har tenkt til å bruke merket.

Eksempler på merker Patentstyret har nektet

Patentstyret har nektet uttrykket «jævla homo» som varemerke. Det ble forsøkt registert av NRK for blant annet klær og tv-produksjon. Patentstyret mente at merket vil oppfattes som støtende og sterkt nedsettende mot en gruppe personer og at en registrering av varemerket derfor strider mot moral. Det at søkeren hadde gode hensikter ved varemerkesøknaden og bruken av uttrykket «jævla homo», kunne vi ikke legge vekt på.

Et annet varemerket Patentstyret har nektet fordi det strider mot moral, er merket «BASIC BITCH». Søkeren var bloggeren og influenseren Sofie Elise Isachsen, som ønsket å få merket registrert for alkohol, klær og spill. Patentstyrets begrunnelse for at merket var i strid med moral, var at «BASIC BITCH» er et slanguttrykk som brukes nedsettende for å beskrive kvinner som oppfattes å foretrekke vanlige produkter, trender og/eller musikk. Da dette merket ble nektet av Patentstyret, fikk det mye medieoppmerksomhet. Enkelte vil kanskje hevde at de ikke oppfatter merket som krenkende. Det avgjørende er imidlertid at bare en del av dem som eksponeres for merket oppfatter det som krenkende, ikke at de fleste vil oppfatte det slik. 

Vi har videre avslått registrering av «BUDDHA» som varemerke, søkt for datavarer og -tjenester. Når det gjelder religion, favner bestemmelsen vidt ved at slike merker vil nektes for mange typer varer og tjenester. Ved vurderingen i denne saken ble det vektlagt at Buddha er en sentral religiøs skikkelse i Buddhismen, og at det derfor vil kunne virke støtende for buddhister i Norge at «BUDDHA» brukes som en angivelse av kommersiell opprinnelse på varer og tjenester. Patentstyret påpekte også at det å innvilge en varemerkeregistrering for merket «BUDDHA» ville representere en offentlig godkjenning av bruk av «BUDDHA» som en angivelse av kommersiell opprinnelse. Patentstyret kom på denne bakgrunnen til at en registrering av «BUDDHA» ville være i strid med moral.

Merket Kirkebrann - True Norwegian Black Candle, søkt for blant annet stearinlys, har vi også nektet registrert. Ved denne vurderingen tok vi særlig hensyn til kirkebrannene som har funnet sted i Norge de siste tiårene, særlig på 90-tallet. Patentstyret la til grunn at de fleste i Norge mener slike handlinger er forkastelige, og på konkluderte derfor med at merket ville oppfattes som moralsk støtende. Det at merket var ment å være humoristisk, kunne vi ikke legge avgjørende på.

Eksempler på merker som Patentstyret har godtatt

Den svenske organisasjonen Ung Cancer ønsket å registrere varemerket «Fuck cancer» i 2013. Dette ble først avvist fordi vi mente at nordmenn ville kunne bli støtt av at uttrykket inneholder det engelske banneordet «fuck». Etter at et merke med den samme merketeksten ble søkt i 2019, kom vi imidlertid til at merket kunne registreres. I mellomtiden hadde det kommet presiseringer i rettspraksis knyttet til moralstridende merker som tilsa en slik løsning. Vi la ved vurderingen avgjørende vekt på at selv om merket inneholder ordet «fuck», brukes det i en kontekst som forhindrer at man vil oppfatte merket som støtende. 

Vi har registrert varemerket «Pubertetscamp» for NRK. Her vurderte vi om figuren i merket «strider mot moral», men konkluderte med at den ikke gjorde det.

Patentstyret har godkjent «Comfyballs» som varemerke for blant annet undertøy. Det norske selskapet bak merket «Comfyballs» søkte imidlertid også om å registrere varemerket i USA, hvor registreringsmyndighetene avslo søknaden fordi merket var for vulgært og dermed moralstridig. Dette illustrerer at én og samme sak kan få ulike utfall når den behandles i forskjellige land ettersom samfunnsoppfatningene og holdningene i de aktuelle landene kan variere. 

Foretaksnavneloven har en tilsvarende bestemmelse

Foretaksnavneloven har en bestemmelse i § 2-5 om at du ikke kan registrere et foretaksnavn i Foretaksregisteret som er «egnet til å vekke forargelse». Selv om bestemmelsen har en annen ordlyd enn «strider mot moral»-bestemmelsen i varemerkeloven, er vurderingene etter disse bestemmelsene i utgangspunktet den samme. Foretaksnavn søkes imidlertid hos Foretaksregisteret, og det er Foretaksregisteret som foretar vurderingen.  

Et eksempel på et foretaksnavn som det har blitt vurdert om er «egnet til å vekke forargelse», er foretaksnavnet «Fette Reint AS». Her kom Foretaksregisteret til at ordet «fette» ville oppfattes som kjønnsdiskriminerende, og dermed at foretaksnavnet kunne være egnet til å vekke forargelse. Saken ble deretter påklaget til Nærings- og fiskeridepartement. Departementet uttalte at det ikke vil være egnet vekke forargelse å bruke ordet «fette» i seg selv, selv om ordet skulle referere til det kvinnelige kjønnsorganet, men at det avgjørende vil være om ordet brukes på en kjønnsdiskriminerende eller grov måte. Det ble konkludert med at ordet «fette» ikke ble brukt på en kjønnsdiskriminerende eller grov måte i denne saken, og at navnet «Fette Reint AS» dermed ikke ville være «egnet til å vekke forargelse».

Du blir ikke nektet bruk

Det er viktig å påpeke at Patentstyret ikke nekter noen å bruke et varemerke som vi anser som moralstridende. Nektelsesgrunnen gjelder kun for registreringen av et varemerke. Det er imidlertid mange fordeler med å ha et registrert varemerke, da dette gir innehaveren en dokumentert enerett til å bruke merket i næringsvirksomhet.

Les mer om hva du kan registrere

Valg av navn: lykketreff eller bomskudd?

Takk for din tilbakemelding! Ønsker du svar, ring +47 22 38 73 00 og snakk med kundesenteret vårt
Denne siden ble sist endret: