Varemerker som strider mot «lov»
Det er svært få varemerker vi anser for å stride mot «lov», og dette har derfor sjelden blitt brukt av Patentstyret som grunnlag for å nekte registrering av et varemerke. Det er langt vanligere at det i annen lovgivning finnes regulering av adgangen til bruk av varemerker og andre kjennetegn, som eksempelvis forbud mot reklame for alkoholholdig drikk eller tobakksvakkvarer.
Varemerker i strid med «offentlig orden»
Nektelsesgrunnlaget for merker som strider mot «offentlig orden» er også nokså sjelden benyttet. Det finnes imidlertid noen eksempler hvor dette nektelsesgrunnlaget har blitt brukt i praksis. Et eksempel er Vigeland-saken.
I 2014 søkte Oslo kommune om varemerkeregistrering av seks merker som inneholdt verker av Gustav Vigeland. Her kom Klagenemda for industrielle rettigheter (KFIR) til at Oslo kommune ikke kunne gis en enerett gjennom varemerkeregistrering fordi det ville være i strid med «offentlig orden». Begrunnelsen var delvis at varemerkene gjenga kunstverk som er av en helt spesiell kulturell verdi. I tillegg fordi den opphavsrettslige vernetiden på 70 år var utløpt, og varemerkeregistrering av disse konkrete verkene ville stride mot de samfunnsmessige hensynene bak hvorfor vi har en opphavsrettslig vernetid. En varemerkeregistrering ville i teorien kunne gi en tidsubegrenset enerett til verkene. Du kan lese KFIRs forente avgjørelse i Vigeland-saken på deres nettsider.
Merker som strider mot «moral»
I de få tilfellene hvor Patentstyret bruker varemerkeloven § 15 bokstav a om merker i strid mot «lov, offentlig orden og moral», er det i praksis som oftest for merker som strider mot «moral».
Når vi skal avgjøre om et merke «strider mot moral», må vi vurdere om merket krenker eller sårer mennesker med normale oppfatninger og holdninger. Det er ikke noe krav at en stor del av omsetningskretsen krenkes; bestemmelsen beskytter også minoriteter. At enkelte mennesker med et særlig strengt livssyn blir støtt, er imidlertid ikke tilstrekkelig grunnlag for å nekte varemerkeregistrering.
Det betyr ikke noe for Patentstyrets vurdering at søkeren av et varemerke ikke har som intensjon å støte noen. Vi må basere vurderingen vår på hvordan det aktuelle varemerket generelt vil kunne oppfattes når det brukes for de varene og tjenestene det er søkt for, uavhengig av hvordan søkeren faktisk har tenkt til å bruke merket.
Eksempler på merker Patentstyret har nektet
Patentstyret har nektet uttrykket «jævla homo» som varemerke. Det ble forsøkt registrert av NRK for blant annet klær og tv-produksjon. Patentstyret mente at merket vil oppfattes som støtende og sterkt nedsettende mot en gruppe personer, og at en registrering av varemerket derfor strider mot moral. Det at søkeren hadde gode hensikter ved varemerkesøknaden og bruken av uttrykket «jævla homo», kunne vi ikke legge vekt på.
Høsten 2022 kom Patentstyret til at et merke bestående av en patron med teksten RED ARMY var moralstridende. Den røde armé var navnet på den sovjetiske hæren frem til 1946, og patronen kan gi assosiasjoner til krig. Grunnet Russlands folkerettsstridige invasjon av Ukraina og den påfølgende krigen, mener Patentstyret at dette merket vil oppfattes som støtende og egnet til å vekke forargelse. Denne saken er (per desember 2022) kun foreløpig nektet, og ikke endelig avgjort.
Merket Kirkebrann - True Norwegian Black Candle, søkt for blant annet stearinlys, har vi også nektet registrert. Ved denne vurderingen tok vi særlig hensyn til kirkebrannene som har funnet sted i Norge de siste tiårene, særlig på 90-tallet. Patentstyret la til grunn at de fleste i Norge mener slike handlinger er forkastelige, og konkluderte derfor med at merket ville oppfattes som moralsk støtende. Det at merket var ment å være humoristisk, kunne vi ikke legge avgjørende vekt på.
Eksempler på merker som Patentstyret har godtatt
Den svenske organisasjonen Ung Cancer ønsket å registrere varemerket «Fuck cancer» i 2013. Dette ble først avvist fordi vi mente at nordmenn ville kunne bli støtt av at uttrykket inneholder det engelske banneordet «fuck». Etter at et merke med den samme merketeksten ble søkt i 2019, kom vi imidlertid til at merket kunne registreres. I mellomtiden hadde det kommet presiseringer i rettspraksis knyttet til moralstridende merker som tilsa en slik løsning. Vi la ved vurderingen avgjørende vekt på at selv om merket inneholder ordet «fuck», brukes det i en kontekst som forhindrer at man vil oppfatte merket som støtende.
Vi har registrert varemerket «Pubertetscamp» for NRK. Her vurderte vi om figuren i merket «strider mot moral», men konkluderte med at den ikke gjorde det.
Merket «COMFYPUSSY», søkt for undertøy og klær, ble ved behandling av Patentstyret ansett som moralstridende. Begrunnelsen var at ordet det vulgære PUSSY ville oppfattes kvinnenedsettende, og at merket COMFYPUSSY som helhet ville oppfattes som støtende. Saken ble imidlertid påklaget til Klagenemda for industrielle rettigheter, som kom til at merket ikke var i strid med «moral». Klagenemda mente at selv om PUSSY er et noe vulgært ord, ville ikke sammensetningen COMFYPUSSY oppfattes som støtende.
Foretaksnavneloven har en tilsvarende bestemmelse
Foretaksnavneloven har en bestemmelse i § 2-5 om at du ikke kan registrere et foretaksnavn i Foretaksregisteret som er «egnet til å vekke forargelse». Selv om bestemmelsen har en annen ordlyd enn «strider mot moral»-bestemmelsen i varemerkeloven, er vurderingene etter disse bestemmelsene i utgangspunktet den samme. Foretaksnavn søkes imidlertid hos Foretaksregisteret, og det er Foretaksregisteret som foretar vurderingen.
Et eksempel på et foretaksnavn som det har blitt vurdert om er «egnet til å vekke forargelse», er foretaksnavnet «Fette Reint AS». Her kom Foretaksregisteret til at ordet «fette» ville oppfattes som kjønnsdiskriminerende, og dermed at foretaksnavnet kunne være egnet til å vekke forargelse. Saken ble deretter påklaget til Nærings- og fiskeridepartement. Departementet uttalte at det ikke vil være egnet vekke forargelse å bruke ordet «fette» i seg selv, selv om ordet skulle referere til det kvinnelige kjønnsorganet, men at det avgjørende vil være om ordet brukes på en kjønnsdiskriminerende eller grov måte. Det ble konkludert med at ordet «fette» ikke ble brukt på en kjønnsdiskriminerende eller grov måte i denne saken, og at navnet «Fette Reint AS» dermed ikke ville være «egnet til å vekke forargelse».
Du blir ikke nektet bruk
Det er viktig å påpeke at Patentstyret ikke nekter noen å bruke et varemerke som vi anser som moralstridende. Nektelsesgrunnen gjelder kun for registreringen av et varemerke. Det er imidlertid mange fordeler med å ha et registrert varemerke, da dette gir innehaveren en dokumentert enerett til å bruke merket i næringsvirksomhet.
