Forretningshemmeligheter

Forretningshemmeligheter er informasjon, kunnskap eller opplysninger som holdes hemmelige fordi de gir bedriften et konkurransefortrinn. Dersom slike hemmeligheter havner i feil hender og blir misbrukt av andre, kan det få alvorlige konsekvenser for bedriften.

For at noe skal regnes som en forretningshemmelighet, må opplysningene:

• ikke være kjent for andre,
• ha verdi nettopp fordi de er hemmelige, og
• være noe bedriften aktivt forsøker å holde hemmelig

Disse kriteriene står i forretningshemmelighetsloven, som hjelper bedrifter å konkurrere på like vilkår.

Opplysninger er hemmelige når de ikke er allment kjent, og det samtidig er vanskelig for personer uten tilgang å få tak i dem.

For å vurdere om opplysninger er hemmelige, kan det være nyttig å stille følgende spørsmål:

• Hvor mange personer har tilgang til opplysningene?
• Hvor lett er det for andre å få tak i opplysningene?

Jo færre som har tilgang, og jo vanskeligere det er for andre å få tak i informasjonen, desto mer hemmelig er opplysningene.

Hemmelige opplysninger er verdifulle når de enten gir direkte nytte for bedriften nå, eller har potensial til å skape verdier på sikt.

Faktisk verdi - opplysningene er viktige for bedriftens virksomhet i dag, for eksempel fordi de gir en fordel i markedet og sikrer lønnsom drift.

Potensiell verdi - opplysningene kan bidra til fremtidig inntjening eller åpne for nye forretningsmuligheter, selv om de ikke har umiddelbar betydning i dag.

Hemmelige opplysninger er godt nok beskyttet når bedriften har gjort en reell innsats for å holde dem skjult for personer som ikke skal ha tilgang. Hvilke tiltak som er nødvendige, vil variere og bør tilpasses risikoen – et stort legekontor vil for eksempel ofte ha behov for strengere sikkerhetstiltak enn et lite bakeri.

Eksempler på gode tiltak for å beskytte hemmelige opplysninger:

• Innføring av adgangskort, passord eller brannmurer for å hindre at uvedkommende får tilgang til sensitive data.
• Opplæring av ansatte og etablering av klare interne retningslinjer for håndtering av konfidensiell informasjon.
• Tydelig merking av hemmelige dokumenter, selv om et stempel alene ikke automatisk sikrer hemmelighold.
• Inngåelse av konfidensialitetsavtaler (NDA) når informasjon deles med eksterne parter, for å forhindre at opplysningene spres.

Offentlige anskaffelser bygger på åpenhet. Det betyr at alle har rett til å be om å få se dokumentene. Samtidig er det viktig å beskytte leverandørens forretningshemmeligheter. Sladding av dokumenter er et viktig verktøy for å ivareta denne balansen.

Hva kan sladdes?

• Enhetspriser og beregninger som viser hvordan prisene er satt
• Tekniske beskrivelser av spesielle løsninger eller produksjonsmetoder
• Informasjon om nye produkter eller tjenester som er under utvikling
• Forretningsstrategier, markedsanalyser og planer for fremtiden

Hvordan håndteres sladding i praksis?

• Leverandøren markerer taushetsbelagt informasjon
• Oppdragsgiver vurderer hva som faktisk kan sladdes
• Dokumentene sladdes teknisk, slik at informasjonen ikke kan gjenopprettes
• Resten av dokumentene gjøres tilgjengelig for innsyn

Hvis noen bruker eller deler en bedrifts hemmelige opplysninger uten tillatelse, finnes det flere måter å stoppe dette på. Eieren av opplysningene kan ta saken til retten og be om hjelp til å:

• Stanse videre bruk eller spredning av de hemmelige opplysningene
• Sørge for at de hemmelige opplysningene ikke brukes på nytt i fremtiden
• Få økonomisk erstatning for tap eller ulempe
• Få hjelp til å rette opp i skaden som har skjedd
• I noen tilfeller kan det også bli aktuelt med straff hvis bruddet er alvorlig

Hvis noen har brukt hemmelige opplysninger uten å vite at de var hemmelige, kan de i enkelte tilfeller få lov til å fortsette å bruke dem. Dette vurderes fra sak til sak.

Hva som ikke er forretningshemmeligheter kan variere, men disse fire typer opplysninger gir en god pekepinn:

• Uvesentlige opplysninger: Informasjon som ikke har betydning for bedriftens drift eller konkurranseevne.
• Personlig erfaring og kunnskap: Ferdigheter og erfaringer ansatte får gjennom jobben, som de tar med seg videre i karrieren.
• Allment kjent informasjon: Opplysninger som allerede er kjent for mange, eller som hvem som helst enkelt kan finne ut av.
• Private opplysninger: Informasjon som gjelder enkeltpersoners privatliv, og ikke bedriftens virksomhet.

Listen er ikke uttømmende, men gir en god veiledning på hva som vanligvis ikke regnes som forretningshemmeligheter.