Stingray

Det enkleste er som oftest det vakreste og mest effektive. Eierne bak Stingray Marine Solutions kan bli svært rike av et enkelt og bredspektret patent.
Stingray_Breivik og Beck.png

Bildetekst: Daglig leder John Breivik (t.v.) og oppfinneren Esben Beck er gründerne bak bedriften Stingray Marine Solutions AS. Foto: Stingray Marine Solutions.

Tekst: Atle Abelsen

«Å uskadeliggjøre en ekstern fiskeparasitt med lysfotoner».

Så enkelt er ordlyden i patentet bak den teknologiske nyvinningen som er utviklet av Oslo-bedriften Stingray Marine Solutions. Den nedsenkbare laseren skyter ut pulser som dreper lakselus uten at den skader fisken som svømmer forbi. Siden det første kommersielle salget høsten 2014, har selskapet solgt rundt 50 enheter til norske oppdrettsanlegg.

– Men markedet er svært mye større enn dette, sier daglig leder og medgründer John Breivik. – I år vil norske oppdrettere bruke rundt fem milliarder kroner på tiltak for avlusing. Og det internasjonale markedet er enda større. Om få år tror jeg vår løsning kommer til å være dominerende innen avlusing i fiskeoppdrett.

Teller, skyter og dokumenterer

Stingray-noden, som er betegnelsen på produktet, består av to hoveddeler: En bøye som ligger i overflaten, og en nedsenkbar laserenhet som er festet på undersiden av bøya. Den opererer automatisk og kan senkes ned på 30 meters dyp, og inneholder flere instrumenter. Den kan telle fisken, og den dokumenterer både antallet lus på fisken og treff av laserkanonen. – Noe av dette har vi patentert, mens det meste har vi valgt å hemmeligholde, sier Breivik.

Stingray har også utviklet en database med millioner av bilder av lakselus fra alle nodene som er plassert ut i mærer. Disse sender kontinuerlig bilder tilbake til databasen, som ved hjelp av sinnrike algoritmer analyserer bildene og oppdaterer alle nodene på hvordan ei lakselus kan se ut.

– På den måten har vi utviklet et generisk nettverk, der nodene kontinuerlig blir mer effektive. I dag er nodene allerede i stand til å avlive opptil 10.000 lakselus i døgnet. Vi har ikke hatt et eneste tilfelle der laseren har skadet eller stresset fisken på noen måte, understreker Breivik.

Næring med utfordringer

Det hele startet romjula 2009, da oppfinneren Esben Beck tenkte litt rundt utfordringene oppdrettsnæringen har med lakseparasitter. Til da hadde de hatt forskjellige tilnærminger til problemet: De kan drepe den kjemisk eller med medikamenter, eller de kan velge en biologisk løsning med leppefisk. Men alle disse metodene er beheftet med uheldige sideeffekter, og er til dels svært kostbare.

Med bakgrunn fra leverandørindustrien innen subsea og offshore, utvikling av optiske diagnoseinstrumenter for blodprøver, samt fra bryggerinæringa der han blant annet hadde jobbet med maskinsyn for kontroll av flasker, slo det Beck at hele lakselusproblematikken kunne ha en optisk løsning. Han brukte hele romjula og begynnelsen av januar 2010 på å tråle patentdatabaser nasjonalt og internasjonalt, men fant ingen som hadde patentert noe som baserte seg på laser eller optikk.

– Det gikk kaldt nedover ryggen på meg da jeg forsto at dette hadde ingen funnet på før. Jeg skjønte straks at kombinasjonen optisk maskinsyn og laserstråle kunne være svaret på en av de alvorligste utfordringene til en hel milliardnæring.

Koplet inn rådgiver

Beck koplet inn sin tidligere patentrådgiver Per Berg i rådgivningsfirmaet Curo. Han hadde brukt Berg ved flere tidligere anledninger, til patenter innenfor elektronikk- og oljeindustrien. Det har vært et godt samarbeid hele veien. Han har vært svært tålmodig med oss, og har vist stor forståelse for våre utfordringer og vekslende behov, understreker Beck.

Heller bredt enn familie

Patentrådgiver Per Berg i Curo forteller at han anbefalte et bredt patent, da det viste seg at det ikke var patentert noen liknende løsninger tidligere. – Det kan av og til være hensiktsmessig i stedet for å ha et litt snevert hovedpatent med en hel familie av underpatenter. Hver enkelt patentprosess er kostnadskrevende.

Esben Beck, som den gang jobbet med John Breivik i utviklingsbedriften Beck Engineering, forteller at den største utfordringen med patentet var å finne en ordlyd som var både avgrensende og dekkende nok.

– Vi ville ikke begrense oss til lakselus, men ville ha med alle typer exoparasitter, det vi si parasitter som sitter utenpå fisken. Vi ville ikke begrense oss til laks. Og vi ville si minst mulig om selve maskinen. På den tiden hadde vi nettopp gått vekk fra en design der fisken svømte gjennom en node, til dagens design der den svømmer forbi.

Per Berg mener at Stingray har en av de beste patentformuleringene han har vært borte i. – Det er faktisk ganske sjeldent at et så generelt patent blir godkjent, sier han.

Hvis han skulle gi andre noen råd på bakgrunn av erfaringen fra Stingray, er det å vurdere alle sideordnede muligheter til det som på et tidspunkt kan se ut som hovedalternativet. – Man vet aldri hva hovedalternativet blir i det lange løp. Og det kan godt tenkes at det kommer konkurrenter og utvikler et tilsynelatende dårligere alternativ, som siden kan vise seg å bli det beste. Men man må også ha magemål og ikke favne for bredt heller, sier han.

Et bredspektret patent er ofte svakere enn et smalt og mer konkret patent. – Men i Stingrays tilfelle ser det ganske sikkert ut, sier han.

Flere anslag mot patentet

Det kan også John Breivik bekrefte. Han forteller at de allerede har hatt flere aktører som har forsøkt seg på patentet, men alle har gitt opp etter kort tid. – Det var en som skjøt flygende insekter med laser i et fjøs. En annen brukte optisk deteksjon for å luke ut parasitter i fiskefileter. Men i begge disse tilfellene ga advokatene opp lenge før det kom til noen rettstvist, sier han.

Stingray har også brukt en del ressurser på å bygge opp merkevaren. 

Om bedriften

Stingray Marine Solutions ble etablert i 2012 som datterselskap til Beck Engineering. Alle de fire ansatte ble flyttet over i Stingray i 2013, som nå har en stab på 21 personer. De ansatte sitter som eiere, i tillegg til Norsk Innovasjonskapital III AS.

Om produktet

Stingray Node er en neddykket node festet til en flytebøye som skal plasseres i oppdrettsmærer. Noden inneholder blant annet lasere som «skyter» lakselus, og optiske sensorer som dokumenterer effekten.

Råd til andre

Krev konfidensialitetserklæringer av alle involverte. Gå «all in» overfor patentrådgiveren, ikke hold noe tilbake. Sørg for god «sidedekning» til det du anser som hovedpatentet.

Les flere historier om andre virksomheter

Takk for din tilbakemelding! Ønsker du svar, ring +47 22 38 73 00 og snakk med kundesenteret vårt
Denne siden ble sist endret: