Stingray tar viktige grep for å hindre at noen røper eller stjeler ideene deres

«Å uskadeliggjøre en ekstern fiskeparasitt med lysfotoner». Så enkel er ordlyden i patentet bak den teknologiske nyvinningen som er utviklet av Oslo-bedriften Stingray Marine Solutions. Den nedsenkbare laseren skyter ut pulser som dreper lakselus uten at den skader fisken som svømmer forbi. Siden det første kommersielle salget høsten 2014, har selskapet produsert og levert rundt 300 enheter til norske oppdrettsanlegg. Den finnes i 170 merder i Norge og har skutt ut over én milliard laserstråler tilsammen. 

— Men markedet er mye større enn dette, sier daglig leder og medgründer John Arne Breivik. – I 2017 og 2018 hadde norske oppdrettere årlige kostnader på over 10 milliarder kroner knyttet til behandlingstiltak og tapte inntekter på grunn av avlusing. Og det internasjonale markedet er enda større. Om et par år tror jeg vår løsning kommer til å være dominerende innen avlusing i fiskeoppdrett.

Teller, skyter og dokumenterer

Stingray-noden, som er betegnelsen på produktet, er en neddykket node festet til en flytebøye som skal plasseres i oppdrettsmerder. Noden inneholder blant annet maskinsyn og en guidet laser som «skyter» lakselus, og andre optiske sensorer som dokumenterer effekten. Noden opererer automatisk og kan senkes ned på 30 meters dyp, og inneholder flere instrumenter. Den kan telle fisken, og den dokumenterer både antallet lus på fisken og treff av laserkanonen. – Noe av dette har vi patentert, mens det meste har vi valgt å hemmeligholde, sier Breivik.

Stingray har også utviklet en database med titalls millioner bilder av lakselus fra alle nodene som er plassert ut i merdene. Disse sender kontinuerlig bilder tilbake til databasen, som ved hjelp av sinnrike algoritmer analyserer bildene og oppdaterer alle nodene på hvordan ei lakselus kan se ut. 

— På den måten har vi utviklet et generisk og nevralt nettverk, der nodene kontinuerlig blir mer effektive. I dag er nodene i stand til å avlive langt over 10.000 lakselus i døgnet. Vi har fortsatt ikke hatt et eneste tilfelle der laseren har skadet eller stresset fisken på noen måte — selv etter 1,2 milliarder pulser, understreker Breivik.

Slik fungerer teknologien

Næring med utfordringer

Det hele startet romjula 2009, da oppfinneren Esben Beck tenkte litt rundt utfordringene oppdrettsnæringen har med lakseparasitter. Til da hadde de hatt forskjellige tilnærminger til problemet: De kan drepe den kjemisk eller med medikamenter, eller de kan velge en biologisk løsning med leppefisk. Men alle disse metodene er beheftet med uheldige sideeffekter, og er til dels svært kostbare.

Med bakgrunn fra leverandørindustrien innen subsea og offshore, utvikling av optiske diagnoseinstrumenter for blodprøver, samt fra bryggerinæringa der han blant annet hadde jobbet med maskinsyn for kontroll av flasker, slo det Beck at hele lakselusproblematikken kunne ha en optisk løsning. Han brukte hele romjula og begynnelsen av januar 2010 på å tråle patentdatabaser nasjonalt og internasjonalt, men fant ingen som hadde patentert noe som baserte seg på laser eller optikk.

— Det gikk kaldt nedover ryggen på meg da jeg forsto at dette hadde ingen funnet på før. Jeg skjønte straks at kombinasjonen optisk maskinsyn og laserstråle kunne være svaret på en av de alvorligste utfordringene til en hel milliardnæring.

Koplet inn rådgiver

Beck koplet inn sin tidligere patentrådgiver Per Berg i rådgivningsfirmaet Curo. Han hadde brukt Berg ved flere tidligere anledninger, til patenter innenfor elektronikk- og oljeindustrien. — Det har vært et godt samarbeid hele veien. Han har vært svært tålmodig med oss, og har vist stor forståelse for våre utfordringer og vekslende behov, understreker Beck.

– Vi har hatt en helt bevisst patent- og merkevarestrategi helt fra starten. For å forhindre lekkasje og tyveri av ideer, har vi krevd konfidensialitetserklæringer av alle involverte. Vi har vurdert nøye om nyvinninger på noden skal patenteres eller hemmeligholdes. Og vi har flere prosesser på gang som kan ende opp i både nye patenter og merkevarer i tiden framover.

Bildet viser John A. Breivik til venstre og gründer Esben Beck til høyre.

John Arne Breivik

Daglig leder Stingray

John Arne Breivik

Daglig leder Stingray

Heller bredt patent enn familie

Patentrådgiver Per Berg i Curo forteller at han anbefalte et bredt patent, da det viste seg at det ikke var patentert noen liknende løsninger tidligere. – Det kan av og til være hensiktsmessig i stedet for å ha et litt snevert hovedpatent med en hel familie av underpatenter. Hver enkelt patentprosess er kostnadskrevende.

Esben Beck, som den gang jobbet med John Arne Breivik i utviklingsbedriften Beck Engineering, forteller at den største utfordringen i arbeidet med patentsøknaden var å finne en ordlyd som var både avgrensende og dekkende nok.

— Vi ville ikke begrense oss til lakselus, men ønsket å ha med alle typer exoparasitter, det vil si parasitter som sitter utenpå fisken. Og ikke begrense oss til laks. Og vi ville si minst mulig om selve maskinen. Vi gikk vekk fra et design der fisken svømte gjennom en node, til dagens design der den svømmer forbi.

Per Berg mener at Stingray har en av de beste patentformuleringene han har vært borte i. – Det er faktisk ganske sjelden at et så generelt patent blir godkjent, sier han.

Hvis han skulle gi andre noen råd på bakgrunn av erfaringen fra Stingray, er det å vurdere alle sideordnede muligheter til det som på et tidspunkt kan se ut som hovedalternativet. – Man vet aldri hva hovedalternativet blir i det lange løp. Og det kan godt tenkes at det kommer konkurrenter og utvikler et tilsynelatende dårligere alternativ, som siden kan vise seg å bli det beste. Men man må også ha magemål og ikke favne for bredt heller, sier han.

Et bredspektret patent er ofte svakere enn et smalt og mer konkret patent. – Men i Stingray sitt tilfelle ser det ganske sikkert ut, sier han.

Flere anslag mot patentet

Det kan også John Arne Breivik bekrefte. Han forteller at de allerede har hatt flere aktører som har forsøkt seg på patentet, men alle har gitt opp etter kort tid. – Det var en som skjøt flygende insekter med laser i et fjøs. En annen brukte optisk deteksjon for å luke ut parasitter i fiskefileter. Men i begge disse tilfellene ga advokatene opp lenge før det kom til noen rettstvist, sier han. 

Hans råd til andre er å gå «all in» overfor patentrådgiveren, og ikke holde noe tilbake. Og å sørge for god «sidedekning» til det du anser som hovedpatentet. 

Nominert til European Inventor Award 

I mai 2019 ble Esben Beck og patentet på luselaser nominert til denne prestisjefylt prisen som deles ut av European Patent Office. Beck kom helt til finalen, og endte som en av tre finalister i kategorien «Små og mellomstore bedrifter». Det er første gang en nordmann er blant finalistene, noe som er en internasjonal anerkjennelse av norsk havbruksteknologi og norsk innovasjon.

Om bedriften 

Stingray Marine Solutions ble etablert i 2012 som datterselskap til Beck Engineering. Alle de fire ansatte ble flyttet over i Stingray i 2013, og selskapet har nå en stab på rundt 50 personer. De ansatte eier nesten 54 % av aksjene, Norsk Innovasjonskapital VI 29,4 %, og resten eies av en rekke profesjonelle investorer.