Patentretningslinjer Del C, Kapittel VII

Det er derfor ikke lov å endre beskrivelse, tegninger eller krav på en slik måte at søknadsgjenstanden utvides i forhold til basisdokumentene. Grunnen til dette er at søkeren ikke skal kunne forbedre sin stilling ved å tilføre materiale som ikke finnes i den opprinnelige søknaden, noe som ville kunne gi søkeren en uberettiget fordel og som kunne bli ødeleggende for rettighetene til en tredjepart som stoler på innholdet av søknaden som innlevert.

Etter at søkeren er underrettet om at patent kan meddeles er endringsadgangen forskjellig for søknader hvor underretningen er sendt fra Patentstyret før 2019.07.01 og søknader hvor underretningen er sendt fra Patentstyret fra og med 2019.07.01, se punkt 1.3.

Selv om en endring godtas fordi den har grunnlag i basisdokumentene må det også vurderes om alle andre patenterbarhetsvilkår er oppfylt, f.eks. bestemt angivelse, enhetlighet, om kravomfanget har støtte i beskrivelsen, nyhet og oppfinnelseshøyde.

1.1 Definisjon av endring

En endring skal anses som en innføring av nytt materiale, hvis det samlede innholdet i søknaden (enten ved tillegg, endringer eller fjerning av tekst) resulterer i at fagpersonen blir presentert for informasjon som ikke direkte og utvetydig kan utledes, ved bruk av alminnelig kunnskap på området på leveringsdagen, fra det som tidligere var presentert i søknaden (G3/89, G 2/10).

1.2 Angivelse av grunnlag for endring

pf. § 20, andre ledd

pf. § 21, andre ledd

Når et patentkrav endres, skal søkeren samtidig angi hvor i basisdokumentene grunnlaget for endringen finnes. Dette er en mulighet for søkeren til å legge fram argumenter for hvordan endringene direkte og utvetydig kan utledes fra søknaden som innlevert. Argumentene er spesielt viktige når ordlyden i endringene ikke finnes i søknadens basisdokumenter. Opplysning om hvor grunnlaget finnes er tilstrekkelig dersom det etter gjennomgang av de angitte stedene er unødvendig å lete videre. Ikke-spesifikke indikasjoner som «se beskrivelsen som innlevert», «se kravene som innlevert» eller «se eksemplene som innlevert» er ikke tilstrekkelig.

Ved inngivelse av nye eksemplarer av beskrivelsen skal søker gi en erklæring om hvilke deler av beskrivelsen som ikke stemmer med den tidligere inngitte beskrivelsen. Søker skal også angi på hvilken måte den endring som er foretatt, innebærer en endring av realiteten i beskrivelsen. Saksbehandler skal godta erklæringen uten særskilt kontroll med mindre særlige grunner tilsier noe annet.

1.3 Endring etter godkjenning til meddelelse

patl. § 19, andre ledd

For søknader hvor underretning til søkeren om at patent kan meddeles er sendt fra Patentstyret før 2019.07.01 kan ikke patentkravene endres slik at patentvernets omfang utvides. Dette innebærer at heller ikke beskrivelse eller tegninger kan endres på en slik måte at kravenes omfang kan tolkes som bredere enn ved godkjenning til meddelelse. Se pr. del D, kap. I, punkt 2.2 for ytterligere omtale.

For søknader hvor underretning til søkeren om at patent kan meddeles er sendt fra Patentstyret fra og med 2019.07.01 gjelder at søknaden beholder den samme endringsadgangen som under søknadsbehandlingen frem til tidspunktet for meddelelse av patentet, det vil si dagen det kunngjøres at søknaden er imøtekommet, jf. patentloven § 21 andre ledd første punktum. Dette betyr at patentkravene fortsatt kan endres på en slik måte at patentvernets omfang utvides dersom det er grunnlag for dette i beskrivelsen/basisdokumentene. Se pr. del D, kap. I, punkt 2.3 og 3.4 for ytterligere omtale.

2. Formelle grunnlag for endringer

Det er flere formelle grunnlag å ta hensyn til før det kan vurderes om en endring fører til en utvidelse av søknaden eller ikke.

2.1 Basisdokumentene – søknaden som inngitt

pf. § 4

En søknad om patent kan ikke endres til noe som ikke fremgikk av søknaden da den ble inngitt, dvs. ikke fremgår av basisdokumentene. Utgangspunktet for å vurdere endringer er derfor basisdokumentene. Basisdokumentene for ulike søknadstyper er definert i del A, kap. II, punkt 1 og kap. V, punkt 2.3.2, og i del C, kap. VI, punkt 2.1. Noen spesielle problemstillinger er trukket fram i punktene nedenfor.

2.1.1 Søknader med manglende deler eller feilaktig leverte søknadsdokumenter.

pf. § 3, andre ledd

Det er mulig å innta manglende deler fra en tidligere søknad, eller levere korrekte søknadsdokumenter i det tilfellet at det feilaktig er levert uriktige søknadsdokumenter, i løpet av de to første månedene etter innlevering av en patentsøknad og likevel beholde leveringsdato, se del A, kap. I, punkt 3.1. Slike inntatte manglende deler eller senere leverte korrekte søknadsdokumenter utgjør en del av basisdokumentene.

2.1.2 Avdelte og utskilte søknader

Etter at en avdelt eller utskilt søknad er levert kan det ikke tas inn ytterligere materiale eller manglende deler fra stamsøknaden, f.eks. tegninger, se kap. VI, punkt 2.1.

Hvis den avdelte søknaden er i en sekvens av avdelte søknader må søknadens innhold ha grunnlag i hver av de foregående søknadene helt tilbake til den første stamsøknaden (G 1/06).

2.1.3 Internasjonale søknader

Ved videreføring av internasjonale søknader leveres det ofte flere kravsett samtidig; opprinnelige krav og endrede krav. Det må derfor allerede ved første realitetsbehandling vurderes om de endrede kravene fører til at det søkes patent på noe som ikke fremgikk av søknaden ved internasjonal innlevering. Det samme gjelder hvis det bare leveres endrede krav. Se del A, kap. II, punkt 1.1.2.1.

Uenhetlige oppfinnelser der det ikke er betalt tilleggsgebyr til Patentstyret i henhold til patl. § 36 er ikke en del av patentsøknaden og de kan derfor ikke tas inn i krav i løpet av søknadsbehandlingen, se del A, kap. V, punkt 2.5.2. Slike uenhetlige oppfinnelser anses trukket og kan dermed heller ikke leveres i en avdelt søknad.

2.2 Materiale som bare finnes i prioritetsdokumentet

pf. § 16, andre ledd

Det er ikke tillatt å ta inn materiale som bare er angitt i søknadens prioritetsdokument (T 260/85).

Om bruk av prioritetsdokumentet for å innta manglende deler innen 2 mnd. fra innlevering og allikevel beholde leveringsdag, se punkt 2.1.1.

Om bruk av prioritetsdokumentet ved retting av åpenbare feil, se punkt 7.

2.3 Krav mottatt etter basisdokumentene

Endrede krav som leveres etter at basisdokumentene er etablert vil aldri være en del av søknaden som inngitt. Det må derfor alltid vurderes om kravene er endret slik at det søkes patent på noe som ikke fremgikk av basisdokumentene.

I søknader som er levert uten krav må det på samme måte alltid vurderes om senere krav har grunnlag i basisdokumentene.

2.4 Krav rettet på materiale som ikke er gransket

pf. § 20, tredje ledd

Hvis de endrede kravene er rettet på materiale som ikke har vært gransket fordi materialet bare var beskrevet i beskrivelsen og er uenhetlig med oppfinnelsen(e) i de granskede kravene, er ikke endringen tillatt. Dette skal saksbehandler påpeke.

Patentkrav som er endret i strid med pf. § 20, tredje ledd kan opptas i en avdelt søknad, se kap.VI.

2.5 Krav rettet på frafalte oppfinnelser

pf. § 20, fjerde ledd

Hvis søker har blitt informert om at søknaden mangler enhet og søker deretter har strøket krav rettet på en eller flere uenhetlige oppfinnelser så kan ikke krav på de uenhetlige oppfinnelsene tas inn igjen i kravsettet på et senere tidspunkt. Dette gjelder selv om alle krav på den gjenværende oppfinnelsen strykes slik at kravsettet kun er rettet på en oppfinnelse.

Patentkrav som er endret i strid med pf. § 20, fjerde ledd kan opptas i en avdelt søknad, se kap.VI.

2.6 Omtale av teknikkens stilling

Det er tillatt å gjøre endringer ved å innta ytterligere relevant informasjon om teknikkens stilling i søknadens beskrivelse, se kap. II, punkt 3.2.1.

2.7 Endring av språk i søknaden

Patentsøknader levert før 2015.01.01 skal være på norsk, søknader levert fra og med samme dato skal være på enten norsk eller engelsk. Søknadsspråk kan ikke endres under søknadsbehandlingen. Se mer informasjon om dette og om oversettelse av søknadsdokumenter i del A, kap. II, punkt 1.1.

3. Endringer som angår kravene

Her gis mer konkret informasjon om endringer som angår kravene samt noen eksempler på endringer som kan godtas og som ikke kan godtas. Hver enkelt patentsøknad må allikevel vurderes individuelt. Se også ovenfor; punkt 1 Generelt og punkt 2 Formelle grunnlag for endringer.

Bestemmelsen i patl. § 13 om at endringer i søknaden må fremgå av basisdokumentene gjelder både utvidelser og begrensninger av patentvernet.

For retting av åpenbare feil, se punkt 7.

3.1 Endring av kravkategori

pf. § 20, femte ledd

Endring av kravkategori skal godtas hvis endringen ligger innenfor det en fagperson kan utlede av basisdokumentene. Endringen kan bestå i at det tas inn krav i en ytterligere kategori i tillegg til de opprinnelige kategoriene i kravsettet, eller at et opprinnelig krav erstattes av et krav i en annen kategori.

For eksempel kan søker ønske å innføre krav på anvendelse i et kravsett rettet på en anordning eller krav på et produkt i et kravsett rettet på en fremgangsmåte for fremstilling av produktet. I slike tilfeller må henholdsvis den krevde anvendelsen eller det krevde produktet være beskrevet i basisdokumentene.

Et annet eksempel er at det kan være aktuelt for søker å endre et anordningskrav til et krav på fremgangsmåte for fremstilling hvis anordningen ikke har nyhet. I slike tilfeller er det viktig at selve fremgangsmåten har grunnlag i basisdokumentene. Hvis det er et krav på et produkt definert ved fremstillingsmåten (product-by-process) som endres til et fremgangsmåtekrav vil endringen vanligvis ha grunnlag i basisdokumentene.

Om ekvivalens mellom ulike typer krav, se kap. III, punkt 4.10.

Om endring av kravkategori for krav ved medisinske anvendelser, se kap. IV, punkt 2b.4.2.

Etter at søknaden er godkjent for meddelelse må det i tillegg tas hensyn til at endring av kravkategori ikke fører til at patentvernets omfang utvides, se del D, kap I, punkt 2.2.

3.2. Erstattet eller fjernet trekk fra krav

Erstatning eller fjerning av et trekk fra et krav vil nødvendigvis stride mot patl. § 13, dersom følgende betingelser ikke er oppfylt:

(i) trekket ikke er beskrevet som essensielt i beskrivelsen,

(ii) trekket som sådan ikke er uunnværlig for at oppfinnelsen skal fungere i lys av det tekniske problem som skal løses, og

(iii) erstatningen eller fjerningen ikke krever noen reell endring av andre trekk for å kompensere for forandringen.

Selv om betingelsene (i) til (iii) er oppfylt, må endringene like fullt oppfylle kravet om at de direkte og utvetydig skal kunne utledes av søknaden som inngitt, jf. patl. § 13.

Fjerning av et begrensende trekk fra et selvstendig krav etter godkjenning til meddelelse vil sannsynligvis resultere i en utvidelse av beskyttelsesomfanget og dermed stride mot patl. § 19 andre ledd. Ved erstatning med et annet trekk må likeledes patl. § 19 andre ledd vurderes. Se også 1.3.

Eksempel

Angivelse av anvendelse eller ønsket hensikt i et selvstendig krav kan bare strykes hvis søknadens basisdokumenter inneholder grunnlag for å anta at produktet også kan anvendes på andre måter og at ønsket hensikt ikke gir noen funksjonell begrensning av kravet.

Eksempel

En utvidelse av et krav ved å bytte ut et spesifikt trekk med et mer generelt trekk kan ikke baseres på en indikasjon om at det ville vært opplagt for en fagperson, se også punkt 3.3.1.

3.3 Innta ytterligere trekk i krav

Et krav kan begrenses ved at det inntas ytterligere trekk hvis den resulterende kombinasjonen av trekk var en del av søknaden som innlevert. Ytterligere trekk kan f.eks.:

a) være hentet fra uselvstendige krav som var avhengige av kravet som skal begrenses,

b) fra beskrivelsen, f.eks. eksempler,

c) fra tegninger, se punkt 4.8, eller

d) de kan oppstå ved omgjøring av et selvstendig krav til et uselvstendig krav.

3.3.1 Trekk tatt ut av sin sammenheng - mellomliggende generaliseringer (intermediate generalisations)

Når et trekk isoleres fra en spesifikk utførelsesform i beskrivelsen og tas inn i et krav blir det endrede kravet liggende mellom den spesifikke utførelsesformen og det opprinnelige kravet. Dette kalles en mellomliggende generalisering (intermediate generalisation).

Søknadens innhold kan ikke ses på som et reservoar av individuelle trekk fra ulike utførelsesformer som kan kombineres vilkårlig med trekkene i kravet.

Derfor, når et trekk er hentet fra en utførelsesform og innført i et krav må følgende være oppfylt for at kravet ikke skal stride mot patl. § 13:

(i) trekket må ikke være relatert til eller uløselig knyttet til de andre trekkene i dets opprinnelige utførelsesform, dvs. trekket må ikke være i en strukturell eller funksjonell sammenheng med de gjenværende trekkene, og

(ii) innholdet av søknaden som innlevert må rettferdiggjøre at det spesifikke trekket kan generaliseres og introduseres i kravet.

Det må uansett forsikres om at fagpersonen ikke blir presentert for informasjon som ikke direkte og utvetydig kan utledes fra det som tidligere var presentert i søknaden, selv om det tas hensyn til at dette kan være materiale som er underforstått for fagpersonen.

Eksempel på generalisering som kan godtas

Kravet angår en vevsylle for vevstol. Det opprinnelige kravet var blitt begrenset ved å innta trekk X som bare var beskrevet i en spesifikk utførelsesform der vevsyllens øye var formet som en spole. Øyets spolefasong var derimot ikke tatt med i det endrede kravet. I den generelle delen av beskrivelsen var det nevnt at øyet kunne ha andre fasonger, f. eks. elliptisk fasong. Trekk X kunne dermed isoleres fra fasongen på vevsyllens øye. Endringen ble vurdert til ikke å være en utvidelse av søknaden. (T 300/06)

Eksempel på generalisering som ikke kan godtas

Krav 1 angår et absorberende produkt (bleie) som er vannoppløselig og kan trekkes ned i toalettet. Endret krav 1 spesifiserer at både den første og den andre fibermatten er fremstilt ved våtforming. Søknaden beskriver den første fibermatten som våtformet kun i kombinasjon med andre trekk (fibermatten har luftlommer, har fibertråder, og den er tilstrekkelig porøs). Siden den første fibermatten er beskrevet som våtformet kun i kombinasjon med disse andre trekkene som ikke var tatt med i krav 1 utgjør kravendringen en generalisering av den opprinnelige tekniske informasjonen som ikke kan godtas. Endret krav 1 introduserer dermed materiale som ikke fremgikk av søknaden som inngitt. (T 1164/04)

3.4 Utvalg – godtakbare og tilfeldige

Endringer som består i at generelle angivelser i et krav erstattes med spesielle, vil føre til en begrensning av patentvernet. De spesielle angivelsene kan ikke være tilfeldig valgt, men må fremgå av basisdokumentene. Et utvalg vil ikke være tilfeldig dersom utvalget er nevnt eksplisitt i basisdokumentene

Tallangivelser og andre angivelser som tjener til å definere oppfinnelsen, kan bare innføres i patentkravene når de fremkommer i basisdokumentene.

Eksempel, intervall som ikke godtas

En endring av et krav til et tilfeldig intervall som ikke fremgår av basisdokumentene vil ikke kunne godtas fordi utvalget som sådan ikke fremgår.

Eksempel, intervall som kan godtas

Dersom det i søknaden er angitt to intervaller med henholdsvis et generelt område og et foretrukket område innenfor dette, er det tillatt å kombinere det ene ytterpunktet fra det generelle intervallet med det andre ytterpunktet fra det foretrukne intervallet (se T 925/98).

«30 til 60%, foretrukket 35 til 50%» kan kombineres til å gi et nytt intervall 30 til 50%.

Eksempel, spesifikk temperatur som ikke godtas

En begrensning til en bestemt (tilfeldig) temperatur innenfor et temperaturområde, når bare temperaturområdet fremgår av basisdokumentene, vil ikke kunne tillates.

Eksempel, stryke fra én liste – kan godtas

Det er tillatt å stryke deler av kravet hvis utførelsesformene var beskrevet opprinnelig, dvs. som alternativer i kravet eller alternativer eksplisitt nevnt i beskrivelsen.

Opprinnelig krav:

”Polymerblanding XY inneholdende som fyllstoff, grafitt, talk, asbest eller silika.”

Kjent teknikk:

”Polymerblanding XY inneholdende asbest.”

Begrenset krav som ville kunne godtas:

”Polymerblanding XY inneholdende som fyllstoff, grafitt, talk eller silika.”

Eksempel, stryke fra flere enn én liste – kan ikke godtas

Å stryke deler av kravet basert på mer enn én liste er normalt ikke tillatt (se T 12/81).

Eksempel:

Opprinnelig krav 1: «Sammensetning til anvendelse i terapi omfattende en terapeutisk aktiv forbindelse og et glassdannende karbohydrat.»

Opprinnelig krav 22: «Sammensetning i henhold til krav 1, hvor den terapeutisk aktive forbindelsen er valgt fra gruppen enzymer, biofarmasøytika, veksthormoner, vekstfaktorer, insulin, monoklonale antistoffer, interferoner, interleukiner og cytokiner.»

I beskrivelsen i basisdokumentet er inhalering nevnt som en av flere administrasjonsformer.

I en annen opplisting er insulin angitt som en av flere terapeutisk aktive forbindelser.

Begrenset krav 1: «Sammensetning til anvendelse i terapi for administrering ved inhalering, omfattende en terapeutisk aktiv forbindelse og et glassdannende karbohydrat.»

Uselvstendig krav 10: «Sammensetning i henhold til krav 1, hvor den terapeutisk aktive forbindelsen er insulin.»

Begrensningen til inhalering i krav 1 er resultatet av et utvalg fra en liste og har grunnlag i basisdokumentet.

Kombinasjonen av gjenstanden i det uselvstendige krav 10 med gjenstanden i krav 1 resulterer i et utvalg fra to lister og utvalget kan ikke direkte og utvetydig utledes fra basisdokumentet. (Se T 0236/08)

3.5 Innføring av en negativ avgrensning (disclaimer)

Et krav kan i enkelte tilfeller begrenses overfor tidligere kjent teknikk ved bruk av en negativ avgrensning (disclaimer), selv om det ikke er grunnlag for den negative avgrensningen (disclaimeren) i basisdokumentene. Forutsetningen for dette er omtalt i kap. III, punkt 4.13

4. Endringer som angår bekrivelsen, inkludert tegninger og sekvenslister

Her gis mer konkret informasjon om endringer som angår beskrivelsen, inkludert tegninger og sekvenslister, samt noen eksempler på endringer som kan godtas og som ikke kan godtas. Hver enkelt patentsøknad må likevel vurderes individuelt. Se også ovenfor; punkt 1 Generelt og punkt 2 Formelle grunnlag for endringer.

I beskrivelsen med tilhørende tegning kan søkeren bare foreta endringer og tillegg, som er nødvendige for å tydeliggjøre eller korrigere, eller for å tilpasse beskrivelsen til nye eller endrede patentkrav. Disse endringer og tillegg må ikke være slik at kravene gir inntrykk av å være mer omfattende eller å omfatte noe annet enn det som har grunnlag i basisdokumentene.

For retting av åpenbare feil, se punkt 7.

4.1 Ny, endret eller strøket tekst i beskrivelsen

Endring eller fjerning av tekst, samt tillegg av ytterligere tekst, kan tilføre nytt materielt innhold i søknaden i strid med patl. § 13.

Eksempel
En oppfinnelse angår et laminert panel med flere lag, og beskrivelsen inneholder eksempler på forskjellige lagdelte arrangementer. Hvis ett av eksemplene beskriver et ytre lag av polyetylen, vil en endring av dette eksempelet til enten å endre det ytre laget til polypropylen eller å sløyfe dette laget helt, ikke kunne tillates. I hvert av tilfellene vil det endrede panelet bli helt forskjellig fra det som opprinnelig var beskrevet.

Eksempel
Hvis en søknad er rettet på en gummisammensetning som inneholder flere ingredienser og søkeren forsøker å innføre opplysninger om at enda en ingrediens kan tilsettes, skal denne endringen normalt ikke tillates, fordi den strider mot patl. § 13.

4.2 Klargjøring av teknisk effekt

Hvis et teknisk trekk er tydelig beskrevet i den opprinnelige søknaden, men trekkets effekt ikke er beskrevet eller ikke beskrevet fullt ut, vil en klargjøring av effekten i beskrivelsen ikke stride mot patl. § 13, hvis en fagperson uten vanskeligheter kan utlede effekten fra det som står i søknaden.

4.3 Nytt eksempelmateriale og ny effekt

Innføring av ytterligere eksempler, herunder også nye utføringsformer, kan normalt ikke tas inn i beskrivelsen uten å være i strid med patl. § 13.

Det samme gjelder innføringen av en ny (dvs. ikke tidligere nevnt) effekt av oppfinnelsen, slik som nye tekniske fordeler.

Eksempel på ny effekt som ikke godtas
Hvis oppfinnelsen slik den opprinnelig ble presentert, angikk en fremgangsmåte for rensing av ullklær som bestod i å behandle klærne med en spesiell væske, skal ikke søkeren senere ha adgang til å innføre en uttalelse i søknaden om at fremgangsmåten også har den fordelen at den beskytter klærne mot møll.

Selv om senere innsendte eksempler eller nye effekter ikke kan innføres i søknaden, jf. patl. § 13, kan de være aktuelle å ta i betraktning av saksbehandler som underbyggelse av patenterbarheten av den patentsøkte oppfinnelsen. For eksempel kan et etterinnsendt eksempel aksepteres som underbygging av at oppfinnelsen lett kan anvendes i hele området som kreves beskyttet, se kap. III, punkt 5, på grunnlag av informasjon i basisdokumentene. Tilsvarende vil en ny effekt kunne betraktes som underbyggelse av tilstrekkelig oppfinnelseshøyde, forutsatt at denne nye effekten følger av, eller i det minste angår, en effekt beskrevet i basisdokumentene, se kap. IV, punkt 5.11

4.4 Endring av det tekniske problem

En endring av, eller en senere innføring av, det tekniske problemet som løses av oppfinnelsen, må ikke stride mot patl. § 13.

Etter en begrensning av kravene for å overkomme manglende oppfinnelseshøyde, kan det være ønskelig for søker å endre det opprinnelige tekniske problemet i beskrivelsen for å fremheve en effekt som kan oppnås av den begrensede oppfinnelsesgjenstanden i forhold til tidligere kjent teknikk. En slik endring i beskrivelsen er bare tillatt hvis den fremhevede effekten kan utledes fra basisdokumentene uten vanskeligheter for fagpersonen. Se eksempel på et omformulert problem som aksepteres som begrunnelse for oppfinnelseshøyde, men som ikke tillates endret i beskrivelsen i kap. IV, punkt 5.11

4.5 Grunnlag bare i krav

Hvis en bestemt gjenstand er tydelig angitt i et krav i basisdokumentene, men ikke nevnt i beskrivelsen, er det tillatt å endre beskrivelsen så den inkluderer gjenstanden, se kap III, punkt 5.3.

4.6 Varemerke

Hvis det innføres en endring for å klargjøre meningen av et varemerke eller for å erstatte et registrert varemerke med et tilsvarende tekniske begrep må saksbehandler være oppmerksom slik at endringen ikke innfører nytt materiale i søknaden. Sammensetningen av et varemerkeregistrert produkt kan ha endret seg over tid, se også kap. III, punkt 4.5.3.

4.7 Tekniske trekk beskrevet i refererte dokumenter

Trekk ved oppfinnelsen som ikke er beskrevet i basisdokumentene, men som bare er beskrevet i et dokument det er referert til, er i utgangspunktet ikke innenfor innholdet i basisdokumentene. Det er bare under spesielle forhold at slike trekk kan innføres ved en endring av søknadens krav, se kap. II, punkt 3.4.7

4.8 Endringer basert på tegninger

Saksbehandler må være spesielt oppmerksom når endringer er basert på detaljer som bare kan utledes fra basisdokumentenes tegninger.

En figur som bare gir et skjematisk bilde av oppfinnelsens prinsipp og som ikke representerer oppfinnelsen i alle sine detaljer kan ikke brukes som grunnlag for at et utelatt trekk er utelatt med hensikt.

Måten et spesifikt trekk er framstilt i tegningene kan være tilfeldig. Det må derfor vurderes om fagpersonen kan utlede direkte og utvetydig fra tegningene, sett i lys av beskrivelsen, at tegningsdetaljene er et tilsiktet resultat av tekniske vurderinger rettet på å løse søknadens tekniske problem.

Eksempel

I en søknad som angår et kjøretøy hvor verken patentkravene eller beskrivelsen inneholder noen informasjon om plasseringen av motoren, kan tegningene forestille et kjøretøy der omtrent to tredjedeler av motorens høyde befinner seg lavere enn et plan som tangerer toppen av hjulene. En endring som bruker den generaliserte termen «hoveddelen av motorens høyde» for å definere at hoveddelen av motoren er lokalisert lavere enn det nevnte planet, vil være innføring av nytt materiale hvis ikke fagpersonen ville være i stand til å forstå fra tegningene, i sammenheng med hele beskrivelsen, at en slik romlig posisjonering av motoren i forhold til hjulene faktisk er et bevisst tiltak rettet mot løsningen av det tekniske problemet.

Eksempel
I en søknad som beskriver og krever beskyttet en apparatur "montert på elastiske bærere", uten at det er beskrevet noen spesiell type av elastiske bærere, skal det innvendes mot at søkeren forsøker å ta inn informasjon om at bærerne er, eller kan være, f.eks. en spiralfjær. Hvis søkeren imidlertid er i stand til å vise at tegningene, tolket av en fagperson, viser spiralfjærer kan opplysningen om spiralfjærer godtas innført i søknaden.

4.9 Nye eller endrede tegninger

Det vil normalt ikke være mulig å innføre helt nye tegninger i en søknad fordi i de fleste tilfeller vil ikke en ny tegning kunne utledes direkte og utvetydig fra teksten eller tegningene i den opprinnelige beskrivelsen.

Av samme grunn må endringer i tegninger kontrolleres nøye om endringene er i strid med patl. § 13.

I forbindelse med publisering må det noen ganger sendes inn ny versjon av tegningene fordi de opprinnelige ikke er egnet for publisering. Den nye versjonen av tegningene kan ikke være i strid med patl. § 13, se kap. II, punktene 4.2 og 4.3.

4.10 Ny eller endret sekvensliste

Se kap. II, punkt 3.4.8 om sekvenslister innlevert senere enn basisdokumentene og endringer foretatt i sekvenser i basisdokumentene.

5. Endringer som angår tittel

5.1 Endring av tittel

Hensikten med tittelen er å informere omverdenen om den tekniske informasjonen i patentsøknaden og tilsvarende for patentet. Søknaden skal derfor publiseres med søknadstittelen, mens ved meddelelse skal tittelen være i samsvar med de godkjente kravene. Både søker og saksbehandler kan endre tittelen, se kap. II, punkt 2 og del D, kap I, punkt 1.1.

6. Endringer som angår sammendraget

6.1 Sammendraget

Sammendraget skal bare tjene som teknisk informasjon. Det kan ikke brukes for å begrunne innføring av nytt materiale i beskrivelsen. Se for øvrig kap. II, punkt 5 om endringer i sammendraget.

7. Retting av åpenbare feil

Språklige feil som grammatikalske feil, og avskriftsfeil, oversettelsesfeil eller andre åpenbare feil, kan korrigeres på et hvilket som helst tidspunkt. Feilen må imidlertid være åpenbar ved at det umiddelbart er tydelig (i hvert fall når saksbehandler har blitt gjort oppmerksom på feilen):

(i) at en feil har oppstått, og

(ii) hva korrigeringen skal være.

Angående (i) må den feilaktige informasjonen objektivt sett kunne gjenkjennes av fagpersonen fra basisdokumentene, eventuelt i kombinasjon med den opprinnelige tekst og eventuelle prioritetsdokumenter, jf. pf. § 16, andre ledd, andre setning, eller den publiserte internasjonale søknaden (WO-dokumentet) i tilfeller hvor søknaden er en videreført internasjonal søknad, ved bruk av vanlig generell kunnskap.

Angående (ii) må korrigeringen være innenfor grensene av det en fagperson direkte og utvetydig kan utlede ved bruk av vanlig generell kunnskap på inngivelsesdagen for basisdokumentene.

Eksempel

Hvis regnestykket «2+3=6» står i basisdokumentene er det opplagt at en feil har oppstått, men basert på regnestykket alene er det ikke engang opplagt hva som er feilen og dermed heller ikke opplagt hva korrigeringen skal være. Selv om man antar at det bare er én feil i regnestykket så blir det mange muligheter; bytte ut ett av tallene slik at regnestykket går opp, eller bytte ut ett av symbolene (+ med x, eller = med <). Alternativt kan feilen være mer omfattende, kanskje skulle regnestykket startet med «1+». Hvis det ikke finnes annen informasjon i basisdokumentene som gjør at fagpersonen direkte og utvetydig kan utlede at feilen ligger i regnestykket, hva som er feil med regnestykket, og hva korrigeringen skal være så kan ikke regnestykket endres.

Korrigering av åpenbare feil baseres på hva fagpersonen direkte og utvetydig kan utlede fra det allerede innleverte materialet. Utskiftning av hele søknaden kan derfor ikke begrunnes som åpenbar feil (se G 2/95).

Dersom søker ber om at manglende deler av beskrivelsen og/eller manglende tegninger tas inn i søknaden fordi det var en åpenbar feil at de ikke ble levert, vil det i nesten alle tilfeller ikke være mulig (se J 1/82); se likevel del A, kap. I, punkt 3.1. I ekstremt sjeldne tilfeller vil de eksisterende delene av søknaden kunne tillate fagpersonen å rekonstruere de manglende delene av beskrivelsen og/eller de manglende tegningene begrunnet med at det var en åpenbar feil.

Eksempler på rettelser som kan godtas

Utskifting av «respektfullt» med «respektivt» i et krav. (T 34/03)

Endring av «partikkel» til «partikler» fordi det på engelsk var brukt verbet «have», noe som indikerer at det var flere partikler og fordi søknaden som innlevert beskriver distribusjon av partikkelstørrelse. Distribusjon av partikkelstørrelse kan bare defineres for flere partikler. (T 108/04)

Eksempler på rettelser som ikke kan godtas

Utskifting av «ekskludert» med «inkludert» kan ikke bare baseres på antall ganger ordene forekommer i søknaden som innlevert hvis det ikke er opplagt at en feil har oppstått og det ikke er mulig å være sikker på at «inkludert» er det eneste som var ment. (T 337/88)

Dersom søknaden som innlevert angir «%» uten å klargjøre om det angår vekt eller volum og søknaden ikke gir noen klar veiledning om «%» viser til vekt %, volum % eller noe annet så kan ikke vanlig praksis og industristandarder for å måle konsentrasjoner av forbindelser på det relevante fagområdet brukes som begrunnelse for at det er en åpenbar feil. (T 48/02)

Dersom søknaden angir en ASTM-standard med et sekssifret nummer og sekssifrede nummere ikke eksisterte før søknadens prioritetsdato, så er det ikke opplagt for fagpersonen at det er en åpenbar feil ved bruk av vanlig generell kunnskap. Feilen er ikke åpenbar fordi det ville kreve ytterligere bevis som f.eks. oppslagsverk eller lærebøker for å oppdage den. (T 881/02).