Endringer i patent-, varemerke- og designlovgivningen fra 1. juli 2019

(1. juli 2019) Hovedformålet bak endringene er å forenkle regelverket og å harmonisere dette med relevant regelverk slik at det blir enklere og billigere for næringslivet å ivareta rettighetene sine.

I tillegg til flere endringer i patentloven og patentforskriften, gjøres det enkelte endringer i designloven, varemerkeloven og de tilhørende forskriftene. Det er videre fastsatt en ny forskrift som slår fast at lovene om patenter, varemerker og design også gjelder på Svalbard og Jan Mayen. I tillegg gjøres det en justering av terminologi, som medfører endringer i forskrift om betalinger mv. til Patentstyret og Klagenemnda for industrielle rettigheter.  

Hovedendringene er presentert nedenfor etter rettighetstype. Se en oversikt over flere av endringene i pdf-format. For en uttømmende oversikt over alle endringene viser vi til lovene og forskriftene om patenter, varemerker og design med endringene som trer i kraft 1. juli 2019.

Endringer som gjelder for både patent-, varemerke- og designområdet

Terskelen for å få saker behandlet videre etter fristoversittelser senkes 

For fristoversittelser som skjer fra og med 1. juli 2019 vil vurderingen være om fristoversittelsen har vært utilsiktet. Dette senker terskelen for å få saken tatt under videre behandling.  Begrepet «utilsiktet» innebærer at fristen ikke må ha blitt oversittet bevisst. Patentstyret skal i saksbehandlingen legge den konkrete forklaringen til grunn uten ytterligere prøving, og det vil derfor ikke være nødvendig å gi en lang og utfyllende forklaring. Det er likevel ikke tilstrekkelig med en generell opplysning om at det forelå en generell intensjon om å fortsette saksbehandlingen eller beholde rettigheten. Søker/innehaver må med andre ord gi en konkret forklaring hvor årsaken til fristoversittelsen beskrives.

For oversittelse av fristene for betaling av årsavgift utvides den absolutte fristen for å kreve at saken tas under behandling, til ett år. Utover dette gjøres det ingen forandringer i fristene for å be om at en sak tas under behandling etter fristoversittelse.

For å få en sak tatt under behandling, må begjæringen for patentsaker være kommet inn til Patentstyret senest to måneder etter at dere ble klar over at fristen ikke ble overholdt, og uansett innen ett år fra utløpet av den fristen som ikke er overholdt.  Innen de samme fristene må dere også gjøre den unnlatte handlingen (for eksempel svare på brevet fra Patentstyret og/eller betale gebyret/avgiften). For varemerke- og designsaker må begjæringen være kommet inn til Patentstyret senest to måneder etter at dere ble klar over at fristen ikke ble overholdt, og uansett innen fire måneder fra utløpet av den fristen som ikke er overholdt. Innen de samme fristene må dere også gjøre den unnlatte handlingen (for eksempel svare på brevet fra Patentstyret og/eller betale gebyret/avgiften)

Se patentloven § 72, varemerkeloven § 80 og designloven § 50. 

Konsekvensen av manglende betaling klargjøres 

De relevante lovbestemmelsene får ny ordlyd om at manglende betaling til Patentstyret innebærer at søknaden blir henlagt eller at klagen eller kravet ikke blir behandlet. Dette gjelder betaling til Patentstyret av søknadsgebyr, gebyr for klage, krav om administrativ overprøving og lignende handlinger etter lovene om patent, varemerke, design og foretaksnavn.

Terminologi – avgift og gebyr

Begrepet «avgift» endres i stor grad til «gebyr». Betegnelsen «avgift» beholdes kun for fornyelsesavgifter for varemerke og design, og årsavgifter for patenter, samt for gjenopptakelsesavgift.

Endringer som gjelder patentområdet

Gjenoppretting av prioritet

Gjenoppretting av prioritet i patentsaker innføres for fristoversittelser som skjer fra og med 1. juli 2019.

Gjenoppretting av prioritet vil gjelde for nasjonale patentsøknader, internasjonale patentsøknader som leveres til Patentstyret som mottakende myndighet, og for internasjonale patentsøknader som videreføres i Norge.

De nye bestemmelsene går frem av patentloven § 28 og § 72 annet og fjerde ledd samt patentforskriften § 69 a. 

Administrativ patentbegrensning

For begjæringer om patentbegrensning som leveres til Patentstyret fra og med 1. juli 2019, skal Patentstyret ikke lenger vurdere om det begrensede patentet oppfyller kravene til nyhet og oppfinnelseshøyde.

Patentstyret skal heller ikke vurdere om beskrivelsen er tilstrekkelig tydelig til at oppfinnelsen kan utøves av en fagperson. 

Patentstyret skal undersøke om de endrede patentkravene er klare, tydelige og har støtte i beskrivelsen, og om patentet i endret form omfatter noe som ikke fremgikk av søknaden da den ble inngitt, eller innebærer en utvidelse av patentvernets omfang.

I motsetning til før 1. juli 2019, er det ikke lenger mulig å endre patentbeskrivelsen på selvstendig grunnlag. Beskrivelsen kan kun endres sammen med en samtidig endring av patentkravene. 

Administrativ overprøving

Patentloven § 52 d er endret slik at det skal være en ugyldighetsgrunn også ved administrativ overprøving at kravet til beskrivelsen av oppfinnelsen, medregnet kravet om at det skal fremgå tydelig av patentsøknaden hvordan naturlig forekommende biologisk materiale kan utnyttes industrielt, ikke var oppfylt. 

Endringen gjelder kun for krav om overprøving som leveres til Patentstyret fra og med 1. juli 2019.

Frist for endringer som utvider patentvernet

Skjæringstidspunktet blir flyttet til meddelelsesdagen, det vil si dagen det kunngjøres i Norsk Pattenttidende at søknaden er imøtekommet.

Endringen i § 19 gjelder bare der underretning til søkeren om at patent kan meddeles er sendt fra Patentstyret etter 1. juli 2019.

«Fagmann» endres til «fagperson» 

For at språkbruken skal være kjønnsnøytral, er «fagmann» erstattet av «fagperson».

Patentretningslinjene er oppdatert 

Patentretningslinjene er oppdatert med alle endringer som gjelder patentloven, patentforskriften og forskrift om betalinger mv. til Patentstyret og Klagenemda for industrielle rettigheter. 

Se nyhet om de siste endringene i patentretningslinjene.

Endringer som gjelder designområdet 

Ikke lenger obligatorisk å oppgi designeres navn i søknaden

Kravet om at designerens navn skal oppgis i søknaden er fjernet. Det vil være adgang for både søker og designer til å kreve at designerens navn innføres i Designregisteret.

Endringen gjelder bare for søknader som leveres til Patentstyret eller til Det internasjonale byrået ved WIPO fra og med 1. juli 2019.

Begrensning i antall bilder som kan leveres av hvert design og endring i kravet til bildenes størrelse

Det innføres en begrensning i hvor mange bilder av hvert design søknaden kan inneholde. Det kan leveres inntil sju bilder som tydelig viser designet.

Det kreves ikke lenger at lengden og bredden på samtlige bilder skal være minst 3 cm. I stedet kreves at minst én av avbildningene skal være i denne størrelsen.

Bildene kan ikke være større enn A4-format.

Endringene går frem av designforskriften § 5 og gjelder for søknader som leveres etter 1. juli 2019.

Endringer som gjelder varemerkeområdet

Utover endringen om fristoversittelser i varemerkeloven § 80 viser vi kort til at det gjøres endringer i blant annet §§ 60, 64, 72 og 75.

Vil du vite mer om lovendringene?

Bakgrunnen for endringene kan du lese om i Prop. 52 L (2018–2019) Endringer i patentloven mv. (forenklinger) 

Lenke til regelverk patent

Lenke regelverk varemerke

Lenke til regelverk design

Forskrift om industrielt rettsvern på Svalbard og Jan Mayen

Har du spørsmål rundt lovendringene?
Ta kontakt med kundesenteret vårt på tlf. 22 38 73 00. 

 

Takk for din tilbakemelding! Ønsker du svar, ring +47 22 38 73 00 og snakk med kundesenteret vårt
Denne siden ble sist endret: