Patent

I Europa kan en oppfinnelse bare patenteres hvis den løser et teknisk problem. Programvare kan i utgangspunktet løse både tekniske og ikke-tekniske problemer. I praksis betyr det for eksempel at det kan være vanskeligere å få meddelt patenter på metoder for å beregne pensjonsutbetalinger, enn på metoder som beregner optimale driftsparametere i en kjernefysisk reaktor. Vilkårene er for øvrig akkurat de samme som for alle andre oppfinnelser.

Et dataprogram (for eksempel kildekode) er i seg selv ikke patenterbart. Hvis oppfinnelsen består av en programmert løsning hvor programmet kjøres på en databaskin, kan den likevel patenteres. En datamaskin kan være en helt vanlig PC, smarttelefon, nettbrett, programmerbar logisk styring (PLS) eller tilsvarende enhet.

Det er flere andre unntak fra patentering, som for eksempel forretningsmodeller, fremvisning og/eller presentasjon av informasjon eller matematiske formler/algoritmer som ikke er knyttet til en patenterbar oppfinnelse.

Regler og praksis for patentering varierer fra land til land, for eksempel fra USPTO (United States Patent and Trademark Office) til EPO (European Patent Office). Norge følger retningslinjene til EPO. 

Les mer om krav til oppfinnelser på siden Hva kan du søke patent på?

Opphavsrett og copyright 

Du får copyright eller opphavsrett til et åndsverk automatisk i det du skaper verket. Den kan ikke registreres. Programvare og kildekode kan være dermed være beskyttet av «Lov om opphavsrett til åndsverk m.v» (lenke til Lovdata) hvis det du har utviklet er skapt ved selvstendig, kreativ innsats og med en viss grad av originalitet. Bruk av kildekode krever tillatelse fra den som har opphavsretten, og den kan for eksempel lisensieres ut til andre ved salg tilsvarende kjøp av programvare.

Åpen kildekode (lenke til Wikipedia) er et eksempel på opphavsrett hvor bruk av kildekode ikke koster noe, men er lisensiert gjennom ulike typer avtaler som regulerer opphavsretten til produktene hvor koden er brukt. Publisering av kildekode kan hindre andre i å patentere samme tekniske løsning, og salg av tjenester og produkter omkring åpen kode eller programvare gjør det mulig å tjene penger på dette.

Forretningshemmeligheter

Hemmelighold kan også velges som beskyttelse. Flere og flere integrerte elektroniske komponenter er i dag utviklet med tanke på å beskytte mot kopiering og og tyveri av teknologi. Disse mekanismene beskytter kildekode mot kopiering eller «reverse engineering», men kan også være et vern for å holde tekniske løsninger hemmelige i stedet for å patentere dem. Det er ingen registreringsrodning for forretningshemmeligheter.

Lær mer om hemmelighold i dette webinaret:

Designregistrering

Dette gir deg en enerett til formen eller utseendet av et produkt, eksempelvis hele eller deler av et skjermbilde eller ikoner. For å få enerett til et design, må det være nytt og skille seg fra andre, kjente design.
Les mer om designregistrering.

Varemerke

Du kan benyttet navnet og logoen til en app ved varemerkeregistrering.
Les mer om varemerkeregistrering

Sjekk andres rettigheter

Flere og flere ser på aktiv utnyttelse av immaterielle rettigheter (patent, varemerke og design, IPR) som en del av forretningsstrategien. I tillegg til for eksempel å patentere selv, bør du også kartlegge hvilke rettigheter andre har, slik at du unngår å krenke disse rettighetene. Antall patenter innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi øker, og mange av disse blir gjeldende for Norge. Dette øker risikoen for at norske bedrifter gjør inngrep i et patent. Du kan unngå dette ved å skaffe deg kompetanse på IPR og bruke den aktivt i forretningsplaner, ved å kartlegge andres rettigheter og ved å patentere egen teknologi.

Patenter som inspirasjonskilde

Patenter kan også være en viktig informasjonskilde til å utvikle ny teknologi. Patentsøknader blir offentliggjort etter 18 måneder, og blir tilgjengelige for alle gjennom nettsidene til nasjonale og internasjonale patentorganisasjoner. Dette gir en oversikt over hva som finnes av teknologi og hvem som eier rettighetene. Denne informasjonen kan du bruke som inspirasjon til å videreutvikle egen teknologi eller til å finne potensielle samarbeidspartnere med spesifikk kompetanse og erfaring. Patentstyret kan hjelpe deg med å foreta relevante søk som gir deg den informasjonen du ønsker.

Profesjonell hjelp kan være smart

Patentering er et komplekst fagfelt der det er lett å trå feil. Hvis du har lite erfaring med patentering eller har liten tid til å arbeide med søknadsprosessen, bør du vurdere å benytte et profesjonelt patentbyrå
Du finner en oversikt over aktuelle patentfullmektiger som kan bistå deg på iprhjelp.no

Hvorfor blir ikke patentsøknader godkjent?

Det er i hovedsak tre årsaker til at vi ikke godkjenner patent:

1. Ideen er ikke ny
   I fagområdet for datamaskin-implementerte oppfinnelser finnes det mange patenter, og det er publisert mye litteratur på området. En viktig del av forarbeidet før du sender inn en patentsøknad, er å kartlegge eksisterende rettigheter og tilgjengelig informasjon om tilsvarende produkter og oppfinnelser.
    
2. Søknaden er ikke godt nok formulert til å gi en god rettighet
   Utforming av en patentsøknad er en egen profesjon og vanskelig for dem som ikke kjenner måten dette skrives på. De aller fleste som søker om patent og som ikke bruker kyndig hjelp, faller gjennom og får aldri et meddelt patent.
   
   
3. Søknaden mangler krav og beskrivelse og viser bare konsept
   Søknader som er mangelfulle ved at de ikke har en tilstrekkelig beskrivelse og krav, er ikke mulig å vurdere. Saksbehandlere skal ikke tolke eller definere hva oppfinnelsen er, og i et svar på en patentsøknad (realitetsuttalelse) gis det kun informasjon om hva som må endres og tilpasses. Søkeren har ansvar for å utforme innholdet i patentsøknaden, og fordi dette krever erfaring, vil vi anbefale å bruke kyndig hjelp til dette.