Programvare og apper

Datamaskiner og programvare inngår i flere og flere produkter, fra IoT (internet of things) og apper på mobiltelefoner til avanserte kontrollsystemer i selvkjørende biler, for å nevne noen få av de mange teknologiområdene hvor dette brukes.
programvare960.jpg

Patentbeskyttelse av oppfinnelser med programvare

En oppfinnelse som består av en programmert løsning hvor programmet kjøres på en datamaskin kan patenteres. En datamaskin kan være en helt vanlig PC, smarttelefon, nettbrett, programmerbar logisk styring (PLS) eller tilsvarende enhet. Programmet utfører et trinn i oppfinnelser som gir et resultat (betegnet som teknisk effekt i patenter).

Les mer om krav til oppfinnelser på siden Hva kan du søke patent på?

Et dataprogram (for eksempel kildekode) i seg selv er ikke patenterbart, men et dataprogram som implementerer eller modellerer en patenterbar oppfinnelse så som en fremgangsmåte eller et system, kan patenteres.

Det er flere andre unntak fra patentering, som for eksempel forretningsmodeller, fremvisning og/eller presentasjon av informasjon eller matematiske formler/algoritmer som ikke er knyttet til en patenterbar oppfinnelse.

Et dataprogram i seg selv kan oppnå beskyttelse etter «Lov om opphavsrett til åndsverk m.v» (lenke til Lovdata).

Det er ulike regler og praksis for patentering fra land til land, for eksempel fra USPTO (United States Patent and Trademark Office) til EPO (European Patent Office). Norge følger retningslinjene til EPO. 

Hvorfor patentbeskytte datamaskin-implementerte oppfinnelser?

På IKT-fagområdet går utviklingen raskt; ny teknologi gir hurtigere, billigere og mer strømeffektive løsninger. Kostnadene med å utvikle og oppdatere produkter må dekkes inn fra salg eller inntekter fra lisensiering. Et patent gir en enerett til å utnytte oppfinnelsen kommersielt, og dermed en beskyttelse mot at andre kan kopiere og selge samme produkt. Dette gir større mulighet til inntjening for å dekke utviklings- og vedlikeholdskostnadene. Patentet er gyldig i 20 år uavhengig av om teknologien som implementerer oppfinnelsen endres.

Flere og flere ser på aktiv utnyttelse av immaterielle rettigheter (patent, varemerke og design) som en del av forretningsstrategien. I tillegg til for eksempel å patentere selv, innebærer det også å kartlegge hvilke rettigheter andre har som kan hindre patent, slik at du unngår å krenke disse rettighetene. Veksten i meddelte patenter innenfor IKT er stor. Mange av disse blir gjeldende for Norge, noe som øker risikoen for at norske bedrifter gjør inngrep i et patent. Du kan redusere denne risikoen ved å skaffe deg kompetanse på IPR og bruke den aktivt i forretningsplaner, ved å kartlegge andres rettigheter og å patentere egen teknologi.

Når du selv patenterer oppfinnelser innenfor et teknologiområde, har du mulighet til å lisensiere ut egen teknologi til andre, eller dele rettigheter. Hva som er den beste IPR-strategien, avhenger av marked og teknologiområde.

Patenter er informasjonskilde til ny teknologi

Vi godkjenner patenter etter en grundig vurdering av søknaden. Etter 18 måneder publiserer vi søknaden og gjør den tilgjengelig for alle gjennom nettsidene til nasjonale og internasjonale patentorganisasjoner. Dette er kilder for å finne ut hva som eksisterer av teknologi og hvem som eier rettighetene til disse. Patentinformasjon kan brukes til å få inspirasjon til å videreutvikle egen teknologi eller til å finne potensielle samarbeidspartnere med spesifikk kompetanse og erfaring.

Det er mange patenter på IKT-området, derfor kan det være vanskelig å avgrense et søk for å finne relevant teknologi. Patentstyret kan hjelpe deg med veiledning og søketjenester for å finne relevant informasjon.

Vilkår for å få patent på IKT-området

Får å få meddelt et patent må oppfinnelsen løse et teknisk problem på en ny og oppfinnsom måte. Her gjelder samme krav for datamaskin-implementerte oppfinnelser som for andre oppfinnelser.

For hver enkelt oppfinnelse må du utforme en patentsøknad som består av en teknisk beskrivelse, krav og eventuelt tegninger. Den tekniske beskrivelsen og tegningene tar utgangspunkt i design- og implementeringsbeskrivelsen av produktet, kravene definerer oppfinnelsen du søker patent for.

  • Nyhet – oppfinnelsen må være ny. Det innebærer at oppfinnelsen ikke kan være kjent fra før. Er oppfinnelsen kjent for offentligheten gjennom publisering, i markedet, på en utstilling eller lignende er kravet til nyhet ikke oppfylt.
  • Oppfinnelseshøyde – oppfinnelsen må skille seg vesentlig fra kjent teknologi innen samme teknologiområde.
  • Industrielt utnyttbar – oppfinnelsen skal ha teknisk karakter, teknisk effekt og være reproduserbar.

Patentkravene blir vurdert av saksbehandlere på Patentstyret med lang erfaring i å undersøke nyhet, oppfinnelseshøyde og om en oppfinnelse er industriell utnyttbar.
Les mer om krav til oppfinnelser på siden Hva kan du søke patent på?

Vi anbefaler at du søker kyndig veiledning til utforming av patentsøknader, noe som erfaringsmessig øker sjansen for å få et meddelt patent.

Copyright av programmer og kildekode

Programvare og kildekode kan være beskyttet av «Lov om opphavsrett til åndsverk m.v» (lenke til Lovdata) hvis det du har utviklet har såkalt verkshøyde. Bruk av kildekode krever en tillatelse fra den som har opphavsretten, og den kan for eksempel lisensieres ut til andre ved salg tilsvarende kjøp av programvare.

Åpen kildekode (lenke til Wikipedia) er et eksempel på opphavsrett hvor bruk av kildekode ikke koster noe, men er lisensiert gjennom ulike typer avtaler som regulerer opphavsretten til produktene hvor koden er brukt. Publisering av kildekode kan hindre andre i å patentere samme tekniske løsning, og salg av tjenester og produkter omkring åpen kode eller programvare gjør det mulig å tjene penger på dette.

Forretningshemmeligheter

Det er ingen registreringsordning for forretningshemmeligheter.

Hemmelighold kan også velges. Flere og flere integrerte elektroniske komponenter er i dag utviklet med tanke på å beskytte mot kopiering og tyveri av IPR. Disse mekanismene beskytter kildekode mot kopiering eller «reverse engineering», men kan også være et vern for å holde tekniske løsninger hemmelige i stedet for å patentere dem.

Designregistrering

Dette gir deg en enerett til form/utseende av et produkt, eksempelvis hele eller deler av et skjermbilde.
Les mer om designregistrering.

Erfaring fra patentsøknader levert til Patentstyret

Innlevering av en patentsøknad krever godt forarbeid. Saksbehandlerne våre opplever at det i hovedsak er tre årsaker til at vi ikke godkjenner patent:

  1. Ideen er ikke ny
    I fagområdet for datamaskin-implementerte oppfinnelser finnes det mange patenter, og det er publisert mye litteratur på området. En viktig del av forarbeidet før du sender inn en patentsøknad er å kartlegge eksisterende rettigheter og tilgjengelig informasjon om tilsvarende produkter og oppfinnelser.
     
  2. Søknaden er ikke godt nok formulert til å gi en god rettighet
    Utforming av en patentsøknad er en egen profesjon og vanskelig for dem som ikke kjenner måten dette skrives på. De aller fleste som søker om patent og som ikke bruker kyndig hjelp, faller gjennom og får aldri et meddelt patent.

  3. Søknaden mangler krav og beskrivelse og viser bare konsept
    Søknader som er mangelfulle ved at de ikke har en tilstrekkelig beskrivelse og krav, er ikke mulig å vurdere. Saksbehandlere skal ikke tolke eller definerer hva oppfinnelsen er, og i et svar på en patentsøknad (realitetsuttalelse) gis det kun informasjon om hva som må endres og tilpasses. Søkeren har ansvar for å utforme innholdet i patentsøknaden, og fordi dette krever erfaring vil vi anbefale å bruke kyndig hjelp til dette.
Takk for din tilbakemelding!
Denne siden ble sist endret: