Finn varemerker, design, patenter

Del C, Kapittel II - Innholdet i patentsøknaden, unntatt kravene

v. 4.3 Del C, Kapittel II - Innholdet i patentsøknaden, unntatt kravene


1. Generelt

2. Benevnelsen (tittelen)

3. Beskrivelsen

3.1 Tydelighet

3.2 Beskrivelsens alminnelige del

3.2.1 Innhold

3.2.2 Ikke-nødvendige referanser til kjent teknikk

3.2.3 Beskrivelse av oppfinnelsens problem og løsning

3.3 Beskrivelsens spesielle del

3.3.1 Figurfortegnelse

3.3.2 Overensstemmelse mellom beskrivelse og tegninger

3.3.3 Angivelse i beskrivelsen av elementer vist på tegningene

3.3.4 Den nærmere forklaring på oppfinnelsen

3.3.5 Tilstrekkelig tydelighet

3.3.6 Ikke tilstrekkelig tydelighet

3.3.6.1 Vurderingsgrunnlag ved manglende reproduserbarhet

3.3.7 Industriell utnyttelse

3.4. Innholdet generelt

3.4.1 Måten og rekkefølgen av fremstillingen i beskrivelsen

3.4.2 Tekniske termer

3.4.3 Programlister - flytskjema

3.4.4 Standarder, størrelser, enheter og symboler

3.4.5 Produktnavn

3.4.6 Registrerte varemerker

3.4.7 Henvisninger til andre dokumenter

3.4.7.1 Henvisninger til internettadresser

3.4.8 Nukleotid- og aminosyresekvenser, sekvenslister

3.5 Form

4. Tegninger

4.1 Form og innhold

4.2 Publisering

4.3 Fotografiske gjengivelser

5. Sammendraget

6. Oppfinnelser som gjelder eller anvender biologisk materiale

6.1 Definisjoner

6.2 Allmenn tilgjengelighet for biologisk materiale

6.3 Deponering

6.3.1 Ny deponering

6.3.2 Deponeringsinstitusjoner

6.4 Beskrivelse av deponert biologisk materiale

6.5 Utlevering av deponert biologisk materiale

7. Materiale som ikke bør inntas i søknaden

7.1 Erklæringer eller annet materiale som går i mot sedelighet eller offentlig orden

7.2 Erklæringer av nedsettende art vedrørende andres produkter eller prosesser

7.3 Erklæringer som åpenbart er irrelevante eller unødvendige

8. Sekvenslister for angivelse av nukleotid- og/eller aminosyresekvenser

8.1 Innledning

8.1.1 Gjenstand for sekvenslisten

8.2 Definisjoner

8.3 Sekvenslister generelt

8.4 Nukleotidsekvenser (eksempel gis i punkt 8.9.3)

8.5 Aminosyresekvenser (eksempel gis i punkt 8.9.3)

8.6 Annen tilgjengelig informasjon i sekvenslisten

8.6.1 Obligatoriske dataelementer

8.6.2 Valgfrie dataelementer

8.6.3 Egenskaper

8.6.4 Fritekst

8.7 Etterinnlevering av sekvenslister

8.8 Maskinlesbar form

8.9 Standardoppsett, tabellsamling og eksempel

8.9.1 Standardoppsett

8.9.2 Tabellsamling

Tabell 1: Symboler for baser

Tabell 2: Symboler for modifiserte nukleotider

Tabell 3: Symboler for L-aminosyrer

Tabell 4: Symboler for modifiserte eller uvanlige aminosyrer

Tabell 5: Nøkkelord for beskrivelse av nukleotidsekvenser

Tabell 6: Nøkkelord for beskrivelse av aminosyresekvenser

8.9.3 Eksempelsekvensliste

 

1. Generelt

pf. § 2

En søknad om patent skal inneholde:

  1. et særskilt søknadsskriv
  2. en beskrivelse av oppfinnelsen, eventuelt med tegninger
  3. patentkrav som angir oppfinnelsen som søkes beskyttet ved patentet, se kap. III- Patentkravene
  4. et sammendrag.

2. Benevnelsen (tittelen)

pf. § 2 nr. 3
Beskrivelsen innledes med en kort og saklig benevnelse på den oppfinnelse som søkes patentert. Fantasibetegnelser skal ikke anvendes. Benevnelsen må ses på i lys av beskrivelsen og kravene og eventuelle endringer i disse, slik at den gir en klar og tilstrekkelig beskrivelse av oppfinnelsen. Dersom kravkategoriene endres, må en tilsvarende endring i benevnelsen foretas. Endring i benevnelsen kan utføres av saksbehandler dersom ordlyden i kravene følges.

3. Beskrivelsen

patl. § 8 andre ledd

3.1 Tydelighet

Beskrivelsen skal være så tydelig at en fagperson på grunnlag av denne skal kunne utøve oppfinnelsen, jf. patl. § 8 andre ledd. Det må her ses på søknaden som helhet, inkludert beskrivelsen, kravene og eventuelle tegninger. "Fagpersonen" vil i denne henseende antas å være en gjennomsnittspraktiker som ikke bare kjenner til innholdet av søknaden som sådan og referansene i denne, men også til hva som var alminnelig kunnskap på området på inngivelsesdagen, se kap. IV, punkt 5.6. Vedkommende antas å ha hatt til rådighet de vanlige midler og ha hatt evner til å utføre rutinearbeid og eksperimentering som er normale for det aktuelle tekniske felt. Som "alminnelig kunnskap" kan det generelt tas i betraktning den informasjon som finnes i grunnleggende håndbøker, særavhandlinger og lærebøker på området (se T 171/84, OJ 4/1986, 95). Unntaksvis kan det også bety innholdet i patentskrifter og vitenskapelige publikasjoner, dersom oppfinnelsen er på et område som er så nytt at relevant teknisk kunnskap ennå ikke er tilgjengelig fra lærebøker (se T 51/87, OJ 3/1991, 177).

Bestemmelser rettet på beskrivelsens innhold er regulert i patl. § 8 andre ledd tredje punktum, og pf. § 9. Hensikten med disse bestemmelsene er å:

(i) sikre at søknaden inneholder tilstrekkelig teknisk informasjon til at fagpersonen kan utøve oppfinnelsen i det omfang som kreves beskyttet, og

(ii) gjøre leseren i stand til å forstå hva som er oppfinnelsen ifølge patentkravenes bidrag til teknikkens stilling.

3.2 Beskrivelsens alminnelige del

3.2.1 Innhold

Anvendelsesområdet for oppfinnelsen skal angis, fortrinnsvis i innledningen til den alminnelige del. Beskrivelsen bør ved inngivelsen også angi den kjente teknikk som søkeren kjenner til, og som kan være nyttig for forståelsen av oppfinnelsen og dens forhold til teknikkens stilling. Da bør fortrinnsvis henvisninger til litteratur og særlig patentlitteratur som omtaler nevnte kjente teknikk inkluderes. Dette gjelder særlig kjent teknikk som svarer til den innledende del av det eller de selvstendige krav, se kap. III, punkt 2.2.1.

Referanser til dokumenter som kommer til på et senere stadium, f.eks. gjennom granskningsrapporten, må inntas når dette er nødvendig for å gi et riktig bilde av oppfinnelsen (se T 11/82, OJ 12/1983, 479). Eksempelvis kan den opprinnelige omtalen av teknikkens stilling gi det inntrykk at oppfinneren har utviklet oppfinnelsen fra et bestemt punkt, mens de senere fremtrukne dokumenter kan vise at visse trinn eller aspekter ved den påståtte oppfinnelsen allerede var kjent. I et slikt tilfelle skal det inntas en referanse til disse dokumenter sammen med en kort omtale av den relevante delen av innholdet. Inntak av en slik omtale vil ikke stride mot patl. § 13, idet denne paragrafen kun refererer til det som har med selve oppfinnelsen å gjøre.

Omtalen av nevnte dokumenter tilkommet etter inngivelsesdagen må være saklig. Påståtte fordeler ved oppfinnelsen må om nødvendig korrigeres i lys av kjent teknikk. Nye påstander om fordeler kan inntas dersom det er grunnlag for det i basisdokumentet.

Hvis kjent teknikk er en norsk søknad, inkludert videreførte internasjonale søknader, som referert til i patl. § 2.2.2, må dette fremgå av omtalen av dokumentet, slik at det er klart at det ikke gjelder et dokument som det forlanges oppfinnelseshøyde overfor, se kap.IV, punkt 5.1.

3.2.2 Ikke-nødvendige referanser til kjent teknikk

Ettersom leseren antas å ha teknisk bakgrunnskunnskap på det angjeldende område, er det ikke nødvendig at søkeren inntar avhandlinger, forskningsrapporter eller lignende som omhandler ting som er kjent fra lærebøker eller er velkjent på annen måte. Det er heller ikke nødvendig med en detaljert omtale av dokumentene som utgjør kjent teknikk. Det er tilstrekkelig å indikere hvorfor det er referert til nevnte dokumenter, med mindre en mer detaljert beskrivelse er nødvendig for den fulle forståelse av oppfinnelsen, se også punkt 3.4.7. Lister med ulike dokumenter som angår det samme trekk eller aspekt ved oppfinnelsen er ikke nødvendig; det er tilstrekkelig å referere til det mest relevante. På den annen side behøver ikke slike lister tas ut, med mindre de er svært omfattende, se punkt 7.3.

3.2.3 Beskrivelse av oppfinnelsens problem og løsning

patl. § 8 andre ledd tredje punktum

pf. § 9 første ledd

Det skal angis hva som særlig oppnås i forhold til teknikkens stilling, og hvilke midler som er nødvendige for å oppnå dette. Sistnevnte angivelse skal stemme overens med det som er angitt i patentkravene, og kan bestå i henvisninger til vedkommende krav.

Inneholder søknaden flere selvstendige krav, skal oppfinnelsene ifølge disse omtales i beskrivelsen på samme måte.

Også det som begjæres beskyttet ved uselvstendige krav (utførelsesformer), skal omtales i beskrivelsen i det omfang som er nødvendig for å bedømme kravet. Det er tilstrekkelig at dette gjøres i den spesielle del av beskrivelsen.

Oppfinnelsen slik den kreves vernet i kravene, må være beskrevet på en slik måte at det tekniske problem eller problemene den angår, blir klargjort og løsningen blir forstått. For å oppfylle dette vilkåret, bør bare slike opplysninger tas med som er nødvendig for å belyse oppfinnelsen. I tilfeller hvor gjenstanden i et uselvstendig krav enten kan bli forstått ved ordlyden i selve kravet eller ved beskrivelsen av en måte å utøve oppfinnelsen på, vil det ikke være nødvendig med tilleggsforklaring av denne gjenstanden. En omtale i beskrivelsen om at en spesiell utførelsesform av oppfinnelsen er angitt i det uselvstendige kravet, vil i så fall være tilstrekkelig. Der hvor den oppfinneriske innsatsen ligger i å erkjenne hva problemet er, se kap. IV, punkt 5.3.a, bør dette fremgå, og hvis midlene for å løse problemet (etter at det er erkjent) er åpenbare, kan opplysninger om dets løsning være minimal i praksis. Når det imidlertid finnes tvil om enkelte opplysninger er nødvendige, bør ikke saksbehandleren insistere på at de fjernes. Det er dessuten ikke nødvendig at oppfinnelsen presenteres eksplisitt i problem- og løsningsform.

Enhver fordelaktig virkning som søkeren anser at oppfinnelsen har i forhold til tidligere kjent teknikk, bør oppgis, men dette bør ikke gjøres slik at det nedvurderer et spesielt tidligere kjent produkt eller fremgangsmåte. Videre bør verken den tidligere kjente teknikk eller søkerens oppfinnelse nevnes på en måte som kan virke villedende. Dette kan f.eks. oppstå ved en fordekt presentasjon som gir inntrykk av at tidligere kjent teknikk hadde løst mindre av problemet enn det som faktisk var tilfellet. Rettvise kommentarer, som nevnt i punkt 7.2, er imidlertid tillatt. Når det gjelder endring eller tillegg i en problemangivelse, henvises det til kap. VII, punkt 3.2.3.

3.3 Beskrivelsens spesielle del

3.3.1 Figurfortegnelse

Dersom det finnes tegninger, bør det inntas en figurfortegnelse som innledning til beskrivelsens spesielle del, og kort beskrivelse på en måte som f.eks.: "Figur 1 er et grunnriss av transformatorhuset; Figur 2 er et sideriss av huset; Figur 3 er et enderiss sett i retning av pilen 'X' på Figur 2; Figur 4 er et snitt langs linjen AA på Figur 1".

Tegninger skal holdes atskilt fra teksten i beskrivelse og krav. Tabeller og kjemiske og matematiske formler kan opptas i teksten.

3.3.2 Overensstemmelse mellom beskrivelse og tegninger

Beskrivelsen og tegningene bør være i overensstemmelse med hverandre, også når det gjelder referansenummer og andre tegn, og hvert nummer eller tegn må være forklart. Hvor det som følge av endringer i beskrivelsen må slettes hele avsnitt, kan det imidlertid være omstendelig å slette alle de overflødige henvisningsbetegnelsene fra tegningene, og i slike tilfeller bør saksbehandleren ikke gjøre innvendinger, jf. pr. del D, kap. I, punkt 1.1.1. Den omvendte situasjon må aldri forekomme, dvs. at alle henvisningstall eller -tegn som brukes i beskrivelsen eller kravene må også fremkomme på tegningene.

3.3.3 Angivelse i beskrivelsen av elementer vist på tegningene

Når det i beskrivelsen er nødvendig å referere til elementer på tegningene, bør navnet og henvisningsbetegnelsen på elementet angis, dvs. at referansen ikke skal være på formen: "3 koplet til 5 via 4", men: "motstand 3 er koplet til kondensator 5 via bryteren 4".

3.3.4 Den nærmere forklaring på oppfinnelsen

patl. § 8 andre ledd tredje punktum

pf. § 9 første ledd

Beskrivelsens spesielle del skal gi nærmere forklaring på oppfinnelsen, fortrinnsvis belyst ved utførelseseksempler eller utførelsesformer, med henvisning til eventuell tegning. Oppfinnelsen skal være så eksemplifisert at kravene kan anses å være tilstrekkelig underbygget.

Det må gis en detaljert beskrivelse av minst én måte å utføre oppfinnelsen på. Siden søknaden henvender seg til en fagperson, er det verken nødvendig eller ønskelig at detaljer omkring velkjente hjelpetrekk oppgis, men beskrivelsen må angi ethvert trekk som er vesentlig for å utføre oppfinnelsen i tilstrekkelig detalj for å gjøre det opplagt for fagpersonen hvordan oppfinnelsen kan settes ut i praksis. Et enkelt utførelseseksempel eller en enkel utførelsesform kan være tilstrekkelig, men dersom kravene dekker et bredt felt, bør søknaden vanligvis ikke anses å oppfylle vilkåret ifølge patl. § 8 andre ledd tredje punktum, med mindre beskrivelsen gir et antall eksempler eller beskriver alternative utførelsesformer eller variasjoner som spenner over hele området beskyttet av kravene. Imidlertid må det tas hensyn til fakta i hvert enkelt tilfelle. Det finnes tilfeller hvor selv et svært bredt felt er tilstrekkelig eksemplifisert av et begrenset antall eksempler eller bare ved ett eksempel, se også kap. III, punkt 5. I disse tilfellene må søknaden, i tillegg til eksemplene, inneholde tilstrekkelige opplysninger til at en fagperson, ved hjelp av sin generelle kunnskap, kan utføre oppfinnelsen over hele området som kreves beskyttet, uten unødige anstrengelser og uten å behøve oppfinneriske ferdigheter (se T 727/95, OJ 1/2001, 1). Hvis saksbehandler er i stand til å begrunne at søknaden mangler tilstrekkelig tydelig beskrivelse av oppfinnelsen, vil ansvaret for å påvise at oppfinnelsen kan utøves og reproduseres over hele beskyttelsesområdet ligge på søkeren.

For at vilkårene ifølge patl. § 8 andre ledd tredje punktum fullt ut skal oppfylles, er det nødvendig at oppfinnelsen blir beskrevet både ved dens oppbygning og ved dens funksjon, med mindre funksjonen til de forskjellige delene umiddelbart fremgår. Faktisk kan en tydelig beskrivelse av funksjon innen enkelte tekniske områder (f.eks. datamaskiner) være mye mer hensiktsmessig enn en overdetaljert beskrivelse av oppbygningen.

3.3.5 Tilstrekkelig tydelighet

patl. § 8 andre ledd tredje punktum

patl. § 8 a

Det er søkerens ansvar å sikre at det ved første gangs inngivelse av søknaden innleveres en tilstrekkelig beskrivelse, dvs. en beskrivelse som oppfyller vilkåret i patl. § 8 andre ledd tredje punktum, når det gjelder oppfinnelsen som kreves vernet i alle kravene. Hvis kravene definerer oppfinnelsen eller et trekk ved denne ved hjelp av parametere, se kap. III, punkt 4.6.1, må den først inngitte søknaden omfatte en tydelig beskrivelse av hvilke metoder som brukes for å bestemme parameterverdiene. Dette gjelder likevel ikke dersom en fagperson vil vite hvilken metode som skal brukes eller dersom alle metodene vil gi samme resultat, se kap. III, punkt 4.6.1.

Hvis beskrivelsen er svært utilstrekkelig, vil denne mangelen ikke kunne rettes opp etter inngivelsesdagen ved å tilføye ytterligere eksempler eller trekk, uten å stride mot patl. § 13, se kap. VII, punkt 4. Derfor må søknaden i slike tilfeller normalt avslås. Hvis imidlertid mangelen oppstår bare for enkelte utførelsesformer av oppfinnelsen og ikke andre, kan dette rettes opp ved å begrense kravene, slik at de bare svarer til de tilstrekkelig beskrevne utførelsesformene, og at beskrivelsen av de gjenværende utførelsesformene slettes.

3.3.6 Ikke tilstrekkelig tydelighet

Det forekommer at det inngis søknader hvor det finnes en fundamental utilstrekkelighet i oppfinnelsen, ved at den ikke kan utføres av en fagperson. Det vil da foreligge en mangel på oppfyllelse av vilkåret i patl. § 8 andre ledd tredje punktum og som i alt vesentlig er uopprettelig. To tilfeller av dette krever spesiell omtale:

a) Det første tilfellet er når den vellykkede utførelse av oppfinnelsen er avhengig av omstendighetene eller er tilfeldig. Det vil si at fagpersonen ved å følge instruksene for å utføre oppfinnelsen, enten finner at de påståtte resultatene av oppfinnelsen ikke kan repeteres, eller at vellykkede resultater oppnås på en helt upålitelig måte.

Et eksempel på hvor dette kan oppstå, er en mikrobiologisk prosess som innebærer mutasjoner.

Beskrivelsen vil ikke være tilstrekkelig tydelig dersom fagpersonen må utføre et forskningsprogram basert på prøving og feiling for å reprodusere resultatene av oppfinnelsen, og med små sjanser for å lykkes (se T 38/11, 2.6 Undue burden).

Et slikt tilfelle må skilles fra et tilfelle hvor gjentatt vellykkethet er sikret, selv om det medfølger en andel feilforsøk, noe som f.eks. kan oppstå ved fremstilling av små magnetiske kjerner eller elektroniske komponenter. I sistnevnte tilfelle vil ingen innvending oppstå under patl. § 8 andre ledd tredje punktum, forutsatt at de tilfredsstillende delene lett kan sorteres ved hjelp av en ikke-destruerende prøvemåte.

b) Det andre tilfellet er hvor en vellykket utførelse av oppfinnelsen er iboende umulig på grunn av at det vil stride mot aksepterte fysiske lover - dette gjelder f.eks. en evighetsmaskin. Hvis patentkravene for en slik maskin er rettet på dens funksjon, og ikke bare dens oppbygning, vil en innvending ikke bare oppstå under patl. § 8 andre ledd tredje punktum, men også under patl. § 1 første ledd, om at oppfinnelsen ikke kan utnyttes industrielt, se kap. IV, punkt 3.1.

3.3.6.1 Vurderingsgrunnlag ved manglende reproduserbarhet

Hvis oppfinnelsen ifølge kravet mangler reproduserbarhet, kan dette medføre en innvending i forhold til enten patl. § 8 andre ledd tredje punktum (tilstrekkelig tydelighet) eller patl. § 2 første ledd (oppfinnelseshøyde), avhengig av hvordan kravet er formulert (se G 1/03, 2.5.2).

Dersom oppfinnelsen mangler reproduserbarhet fordi den ønskede tekniske effekt ikke oppnås, og denne effekten er uttrykt i kravet, vil dette resultere i ikke tilstrekkelig tydelighet.

Er effekten ikke uttrykt i kravet, men er en del av problemet som skal løses, er det et spørsmål om oppfinnelseshøyde.

3.3.7 Industriell utnyttelse

Beskrivelsen skal uttrykkelig angi hvordan oppfinnelsen kan utnyttes industrielt, hvis dette ikke er åpenbart ut fra beskrivelsen av den eller umiddelbart fremgår av oppfinnelsens art (se T 870/04). I betraktning av den brede mening som tillegges uttrykket "som kan utnyttes industrielt" i patl. § 1 første ledd, se kap. IV, punkt 3.1, må det i de fleste tilfeller bli forventet at hvordan oppfinnelsen kan utnyttes i industrien vil være selvforklarende, slik at en mer eksplisitt beskrivelse om dette ikke er nødvendig. Men det kan være noen få tilfeller, f.eks. når det gjelder fremgangsmåter for utprøving, hvor måten for industriell utnyttelse ikke er åpenbar og hvor dette i så fall må tydeliggjøres.

3.4. Innholdet generelt

3.4.1 Måten og rekkefølgen av fremstillingen i beskrivelsen

Måten og rekkefølgen av fremstillingen i beskrivelsen bør være som nevnt ovenfor, unntaksvis kan en annen måte eller en annen rekkefølge på grunn av oppfinnelsens art gi en bedre forståelse og en mer gunstig fremstilling. Siden ansvaret for en tydelig og fullstendig beskrivelse av oppfinnelsen ligger hos søkeren, bør saksbehandleren ikke innvende mot fremstillingen, med mindre det foreligger vektige grunner. En viss avvikelse fra vilkårene ovenfor er akseptabelt, forutsatt at beskrivelsen er tydelig og ryddig, og at alle nødvendige opplysninger er tilstede. For eksempel kan det ses bort fra å måtte angi den krevde oppfinnelsen med slike uttrykk at det tekniske problemet og dets løsning kan bli forstått når oppfinnelsen er basert på en tilfeldig oppdagelse, og den praktiske anvendelsen av oppdagelsen erkjennes som nyttig, eller når oppfinnelsen bryter helt ny mark. Enkelte teknisk enkle oppfinnelser kan også være fullt forståelige med minimal beskrivelse, og bare en liten henvisning til tidligere teknikk.

3.4.2 Tekniske termer

Selv om beskrivelsen bør være tydelig og rett frem, og unngå unødvendig teknisk sjargong, er det akseptabelt å bruke anerkjente termer fra faget. Lite kjente, eller spesielt formulerte tekniske termer, kan tillates, forutsatt at de blir tilfredsstillende definert og at det ikke finnes noen generelt anerkjent ekvivalent. Dette kan utvides til fremmedspråklige termer hvor det ikke finnes noen ekvivalenter på søknadens språk innenfor saksfeltet. Termer som allerede har en etablert betydning, skal ikke tillates brukt til å mene noe annet hvis dette kan forårsake forvirring. Det kan imidlertid være omstendigheter hvor en term berettiget kan lånes fra en analog teknikk. Terminologi og tegn må være konsekvent gjennom hele søknaden.

3.4.3 Programlister - flytskjema

Når det gjelder oppfinnelser på datamaskinområdet, kan ikke beskrivelsen av oppfinnelsen alene være avhengig av programlister i programmeringsspråk. Beskrivelsen skal, som på andre tekniske områder, vesentlig skrives i normalt språk, eventuelt fulgt av flytskjemaer eller andre hjelpemidler for forståelsen, slik at oppfinnelsen kan forstås av en fagperson som ikke anses for å være programmerings-spesialist. Korte utdrag fra programmer som skrives i vanlig benyttede programmeringsspråk, kan aksepteres hvis de tjener til å illustrere en utførelse av oppfinnelsen.

3.4.4 Standarder, størrelser, enheter og symboler

Når det henvises til et materiales egenskaper, bør de relevante enheter spesifiseres hvis kvantitative størrelser er involvert. Hvis dette gjøres ved å henvise til en publisert standard (f.eks. en standard for maskestørrelse) og en slik standard er henvist til med et sett initialer eller lignende forkortelse, bør dette bli tilstrekkelig identifisert i beskrivelsen.

Fysiske verdier må uttrykkes i anerkjente, internasjonale enheter.

Mål- og vektenheter angis etter det metriske system eller, hvis de først angis etter et annet system, dessuten etter det metriske system. Temperatur angis i grad celsius eller, i tilfelle der det er alminnelig godtatt, kelvin. Tetthet (densitet) angis i metriske enheter.

Alle verdier som ikke oppfyller dette kravet, må også uttrykkes i enheter som er anerkjent internasjonalt. Verdier i inch/pound-systemet oppfyller generelt ikke kriteriet "anerkjent internasjonalt".

Ved angivelse av matematiske formler, elektriske enheter og enheter for varme, energi, lys og magnetisme bør internasjonal praksis følges. I kjemiske formler bør alminnelig anvendte symboler, atomvekter og molekyl- eller strukturformler anvendes. For øvrig bør bare slike tekniske uttrykk, tegn og symboler anvendes som er vanlig brukt på vedkommende område.

3.4.5 Produktnavn

Bruk av egennavn, varemerker eller varenavn eller lignende ord som henviser til materiale eller artikler er uønsket hvis slike ord bare benevner opprinnelse eller hvor de angår en rekke forskjellige produkter. Hvis et slikt ord brukes, må produktet, hvor dette er nødvendig for å oppfylle kravene i patl. § 8, være tilstrekkelig identifisert uten støtte i ordet, slik at oppfinnelsen kan utføres av en fagperson ved inngivelsestidspunktet. Der hvor slike ord er blitt internasjonalt anerkjent som standard-beskrivende termer og har oppnådd en nøyaktig betydning (f.eks. "Bowden"-kabel, "Belleville"-skive, "Panhard"-stang, "Teflon"-lag, "Caterpillar"-belte) kan de tillates uten videre identifikasjon av det produktet de angår.

3.4.6 Registrerte varemerker

Fantasibetegnelser skal ikke anvendes. Et varemerke kan likevel anvendes i slike unntakstilfeller der vedkommende vare ikke hensiktsmessig kan angis med annen anerkjent betegnelse. Det skal i tilfelle fremgå at det gjelder et varemerke. Varens beskaffenhet skal alltid angis så tydelig som mulig.

Det er søkerens ansvar å påse at registrerte varemerker erkjennes som sådanne i beskrivelsen. Se for øvrig kap. III, punkt 4.5.3.

3.4.7 Henvisninger til andre dokumenter

Henvisninger i patentsøknader til andre dokumenter, kan enten angå bakgrunnsteknikken eller del av oppfinnelsens beskrivelse.

Når referansen angår bakgrunnsteknikken, kan dette skje i den opprinnelig inngitte søknad, eller innføres senere, se punktene 3.2.1 og 3.2.2.

Når henvisningen direkte angår oppfinnelsens beskrivelse (f.eks. opplysninger om én eller flere komponenter i et krevd apparat) bør saksbehandleren først vurdere om det som er kjent i dokumentet faktisk er vesentlig for å utøve oppfinnelsen ifølge patl. § 8 andre ledd tredje punktum. Hvis ikke, bør det vanligvis benyttede uttrykket "som herved er inntatt ved referansen", eller et uttrykk av samme type, slettes fra henvisningen i beskrivelsen.

Hvis gjenstanden i dokumentet det er henvist til er vesentlig for å oppfylle bestemmelsene i patl. § 8 andre ledd tredje punktum, bør saksbehandleren kreve at dette uttrykkelig innlemmes i beskrivelsen, siden beskrivelsen skal være selvopplysende når det gjelder vesentlige egenskaper ved oppfinnelsen, dvs. kunne forstås uten henvisning til noe annet dokument. Slik innlemmelse er imidlertid underlagt følgende restriksjoner (se T 689/90, OJ 10/93, 616):

1) det må ikke stride mot patl. § 13 i den betydning at oppfinnelsens beskrivelse som inngitt ikke etterlater en fagkyndig leser i tvil om:

a) at gjenstanden det søkes, eller kan søkes beskyttelse for, omfatter trekk beskrevet i referansedokumentet;

b) at disse trekkene bidrar til å oppnå oppfinnelsens tekniske mål og således er omfattet i løsningen av det tekniske problem som er underliggende for den oppfinnelsen som er gjenstand for søknaden;

c) at disse trekkene i det minste underforstått klart hører til beskrivelsen av oppfinnelsen i søknaden, og således til innholdet i den inngitte søknad; og

d) at slike trekk er nøyaktig definert og identifiserbare innenfor den totale tekniske informasjon i referansedokumentet;

2) dokumenter som ikke er allment tilgjengelige ved inngivelsesdatoen for søknaden, kan bare vurderes innlemmet når (se T 737/90, ikke publisert i OJ):

a) et eksemplar av dokumentet ble sendt til Patentstyret på eller før søknadens inngivelsesdato; og

b) dokumentet var gjort allment tilgjengelig ikke senere enn på datoen da søknaden ble publisert under patl. § 22.

Dersom det i den opprinnelig inngitte søknaden henvises til et dokument, som tjener til å beskrive oppfinnelsen, anses det relevante innholdet i dokumentet å utgjøre en del av søknadens innhold i henhold til patl. § 2.2.2. For dokumenter som ikke er allment tilgjengelige før søknadens inngivelsesdato, gjelder dette bare hvis betingelsene (2)(a) og (2)(b) ovenfor oppfylles.

På grunn av denne virkning under patl. § 2.2.2, er det svært viktig at når det henvises direkte bare til en bestemt del av det refererte dokument, at denne delen tydelig angis i referansen.

3.4.7.1 Henvisninger til internettadresser

Dersom det i søknaden henvises til internettadresser som en del av oppfinnelsens beskrivelse, må informasjonen medfølge søknaden for å sikre tilgang til denne informasjonen slik den forelå på søknadens leveringsdag. Slik informasjon kan derfor ikke ettersendes.

3.4.8 Nukleotid- og aminosyresekvenser, sekvenslister

Dersom en søknad omfatter nukleotid- og/eller aminosyresekvenser med uforgrenede sekvenser på ti (10) eller flere nukleotider eller fire (4) eller flere aminosyrer, skal det, med enkelte unntak, inngis en sekvensliste i samsvar med WIPO Standard ST.25. Sekvenslisten skal inneholde en detaljert beskrivelse av nukleotid- og/eller aminosyresekvensene, samt annen tilgjengelig informasjon knyttet til de aktuelle sekvensene. Sekvenslisten utgjør en del av beskrivelsen, den plasseres sist i søknaden og skal fortrinnsvis ha uavhengig sidenummerering.

Dersom sekvenslisten inneholder fritekst som definert i standarden skal friteksten også stå i hoveddelen av beskrivelsen. Friteksten i beskrivelsen skal da være på samme språk som beskrivelsen og helst under overskriften ”Sekvenslistefritekst”. I og med at sekvenslisten er en integrert del av beskrivelsen er det unødvendig, med unntak av for fritekst, å beskrive sekvensene andre steder i beskrivelsen.

Sekvensliste levert i henhold til WIPO Standard ST.25 skal ikke oversettes til norsk.

For mer utførlig informasjon om sekvenslister, se punkt 8.

3.5 Form

I utgangspunktet gjelder de samme formkrav ved levering elektronisk som på papirform. Formkravet ved elektronisk levering vil tilfredsstilles gjennom å utforme dokumentet i et vanlig tekstbehandlingsprogram. Dokumentformater som aksepteres ved elektronisk levering er listet i del A, Kap. I, punkt 3.1.

Teksten skrives med 1 1/2 linjeavstand med marg til venstre på 2,5-4 cm, øverst på 2-4 cm og nederst på 2-3 cm. I beskrivelse og krav skrives teksten ut til høyre kant med en marg på 2-3 cm.

Med hensyn til skriftstørrelse skal det benyttes skrifttypen Verdana 10 eller tilsvarende skriftstørrelse.

Beskrivelsen og kravsettet sidenummereres fortløpende med arabiske tall. Sidetallene plasseres midt på og minst 2 cm fra sidens øvre kant uten forutgående eller etterfølgende punkter eller streker. Hver femte linje i beskrivelse og krav bør nummereres med tall minst 2,5 cm fra sidens venstre kant. Eventuelt kan avsnittene nummereres fortløpende.

Fullmektigreferanser eller lignende og fotnoter er ikke tillatt. Spalter skal heller ikke benyttes.

Patentkravene skrives på egen side. Sammendraget skal skrives på egen side. Tekst og tegning skal holdes atskilt.

Angivelsen "karakterisert ved" el. l. i patentkravene bør skrives med sperret skrift (mellomrom mellom bokstavene), uthevet skrift og/eller kursiv.

Ved skriv til Patentstyret bør nummeret på søknaden angis på forsiden av skrivet.

Ved levering på papir skal beskrivelse, krav og sammendrag skrives med sort maskinskrift eller trykk på ugjennomsiktig, hvitt papir av format A4. Teksten skal fremtre ensartet og de enkelte bokstaver skarpt og tydelig. Inneholder teksten håndskrevne tegn eller formler, skal disse utføres med sort farge.

Foreligger det ved patentmeddelelsen rettelser i beskrivelsen eller kravene, skal disse være utført på slik måte at det ikke kan sees på det publiserte dokumentet.

4. Tegninger

4.1 Form og innhold

Ved elektronisk levering av figurer vil reglene være tilsvarende som ved levering på papir, se punkt 3.5.

Minste margbredde skal øverst være 2,5 cm, til venstre 2,5 cm, til høyre 1,5 cm og nederst 1,0 cm.

Figurene og all skrift på tegningene skal fortrinnsvis være utført med dypsorte, kraftige, rene linjer og uten farger.

Figurene skal uten hensyn til antallet tegningssider være betegnet med fortløpende nummer eller, eventuelt i tilknytning til disse, med bokstaver, så vidt mulig i den rekkefølge figurene befinner seg i på tegningen.

Samme deler i samme utførelsesform skal i alle figurer være betegnet med samme tegn.

Alle snittflater skal være skravert. Alle skrifttegn (tall og bokstaver) på tegningen skal være tydelige og av lett lesbar type. Ved kompliserte figurer må det ikke tas med så mange enkeltheter at uklarhet kan oppstå. De enkelte figurer skal være atskilt innbyrdes ved passende mellomrom.

Tegningen skal som nevnt i pf. § 10 vise de enkeltheter som er nødvendige for å forstå beskrivelsen. Disse skal i beskrivelse og tegning være angitt ved overensstemmende bokstaver eller tall. Betegnelser som ikke omtales i beskrivelsen, skal ikke finnes på tegningen, og det bør ikke forekomme flere betegnelser enn det som er nødvendig for å forstå beskrivelsen.

Tegningen må ikke inneholde forklarende bemerkninger, med unntak av ganske korte angivelser som "vann" eller "damp", "snitt A-B" eller "lukket".

Saksbehandler bør vurdere om tekst på tegninger er absolutt nødvendig. Dersom det anses for absolutt nødvendig, for en rask og klar fortolkning, kan tegninger som viser skjematiske blokkdiagrammer, flytskjemaer eller elektriske koblingsskjemaer inneholde forklarende uttrykk, som stikkord for funksjonelle enheter ved komplekse systemer, for eksempel magnetkjernelager eller hastighetsintegrator.

Ved levering på papir skal tegningen være utformet på ark av format A4 (21 x 29,7 cm). Flere ark anvendes når tegningen består av så mange figurer at de ikke får plass på ett ark. Tegningen skal være utført på hvitt, ugjennomsiktig papir. Den anvendte flate på arket må ikke overskride 26,2 x 17 cm. Arkene må ikke være forsynt med ramme.

4.2 Publisering

Hvis kvaliteten på de originale tegningene ikke er egnet for publisering, skal saksbehandler be søker om nye tegninger med tilfredsstillende kvalitet. Saksbehandler bør i slike tilfeller være oppmerksom på eventuelle utvidelser av søknadsgjenstanden.

4.3 Fotografiske gjengivelser

Vårt regelverk gir ingen eksplisitt bestemmelse om fotografiske gjengivelser, men de er likevel tillatt brukt der det er umulig å få frem det som skal vises på en tegning. Gjengivelsen skal fortrinnsvis være i sort/hvitt, være direkte reproduserbar og oppfylle gjeldende krav til tegninger, for eksempel papirstørrelse, marger og lignende. Dersom den originale kvaliteten på en gjengivelse, i utgangspunktet, er uegnet for publisering, bør saksbehandler likevel ikke be om nye gjengivelser da risikoen for å støte mot pf. § 21 første ledd, er overhengende. I slike tilfeller skal den utilstrekkelige kvaliteten aksepteres.

5. Sammendraget

pf. § 11

pf. § 75 andre ledd

Sammendraget skal være slik avfattet at det utgjør et effektivt hjelpemiddel for nyhetsundersøkelse innen vedkommende tekniske område. Sammendraget skal gjøre det mulig å avgjøre om det er nødvendig å se nærmere på selve søknaden eller patentskriftet.

Sammendraget bør ikke inneholde mer enn 150 ord.

Sammendraget angår søknaden slik den foreligger i basisdokumentene. Det skal derfor ikke bringes i samsvar med innholdet i det meddelte patentet, selv om dette avviker fra søknaden. Sammendraget skal angi det tekniske område oppfinnelsen tilhører, det tekniske problem oppfinnelsen vedrører, grunnprinsippene for den løsning av problemet oppfinnelsen innebærer, samt den hovedsakelige anvendelse av oppfinnelsen. Når søknaden inneholder kjemiske formler, skal i tilfelle den formel angis som best karakteriserer oppfinnelsen.

Hvert av de elementer som er angitt i sammendraget og belyst ved figuren, skal etterfølges av en henvisningsbetegnelse satt i parentes.

Sammendraget må ikke inneholde påstander om fordeler ved eller verdien av oppfinnelsen eller om teoretisk mulige, ikke underbygde anvendelser av den.

Foreligger det i en internasjonal søknad et sammendrag godkjent av internasjonal nyhetsgranskningsmyndighet, skal dette godtas. Dersom søknaden skal publiseres på norsk og oversettelsen er korrekt, skal sammendraget godtas. Sendes det ut et skriv med pålegg om korrigering av oversettelsen må dette være uten fotnote, ettersom søknaden i dette tilfellet ikke kan henlegges dersom svar ikke innkommer. Dersom det ikke foreligger sammendrag godkjent av internasjonal myndighet, skal saksbehandler fastsette sammendragets ordlyd på det språket søknaden skal publiseres på.

Er søknaden ikke en videreført internasjonal søknad, kan sammendragets ordlyd fastsettes av saksbehandler, jf. patl. § 15 første ledd andre punktum, eller eventuelt kan søker anmodes om å innsende et endret sammendrag på det språket søknaden skal publiseres på.

Finner saksbehandler i en nasjonal søknad at en annen figur enn den søkeren har foreslått bedre illustrerer oppfinnelsen, publiseres denne sammen med sammendraget. Finnes det unødvendig å publisere noen figur, kan slik publisering unnlates.

Sammendraget skal bare tjene som teknisk informasjon. Det har ingen rettsvirkninger og kan ikke tillegges vekt ved tolkningen av patentet, jf. patl. § 8 tredje ledd. Det kan heller ikke brukes for å begrunne innføring av nytt materiale i beskrivelsen.

6. Oppfinnelser som gjelder eller anvender biologisk materiale

6.1 Definisjoner

patl. § 1 tredje ledd tredje punktum

Med biologisk materiale forstås materiale som inneholder genetisk informasjon, og som kan formere seg selv eller kan formeres i et biologisk system.

Med begrepet mikroorganismer menes her enhver encellet cellulær eller ikke-cellulær mikrobiologisk enhet som er i stand til å formere seg eller til å overføre genetisk materiale. Det anses således å omfatte humane celler, plante- og dyreceller, protozoer og encellede alger, sopp og bakterier, vira og plasmider, dvs. alle encellede organismer som kan oppdages med mikroskop og som kan oppformeres og manipuleres i laboratoriet, se kapittel kap. IV, punkt 2a.2.1.

6.2 Allmenn tilgjengelighet for biologisk materiale

patl. § 8 a

pf. § 12 første ledd

Dersom en oppfinnelse gjelder eller anvender biologisk materiale, må det biologiske materialet enten være allment tilgjengelig eller kunne beskrives slik i søknaden at en fagperson på grunnlag av denne kan utøve oppfinnelsen, for at beskrivelsen skal oppfylle kravene i patl. § 8 andre ledd.

Saksbehandleren må vurdere om det biologiske materialet kan anses for å være allment tilgjengelig eller om det er beskrevet slik at en fagperson kan utøve oppfinnelsen. Materialet kan være tilgjengelig ved at det kjent for fagpersonen, for eksempel slike mikroorganismer som bakegjær eller enkelte plantefrø, det kan være kommersielt tilgjengelig, for eksempel mikroorganismen Bacillus natto, eller det kan være tilgjengelig ved at det er deponert ved en godkjent deponeringsinstitusjon i henhold til Budapestkonvensjonen av 28. april 1977.

For allment tilgjengelige biologisk materiale skal det angis hvordan det kan fremskaffes.

Dersom oppfinnelsen for eksempel angår en renkultur av en isolert naturlig forekommende mikroorganisme, vil deponering kunne være nødvendig for at mikroorganismen skal bli tilgjengelig dersom opprinnelsesstedet til mikroorganismen ikke kan angis nøyaktig. Deponering vil også kunne være nødvendig dersom en modifisert mikroorganismestamme er fremstilt ved en ikke-reproduserbar fremgangsmåte.

6.3 Deponering

pf. § 12 andre ledd

Hvis en prøve av biologisk materiale er deponert, må saksbehandleren kontrollere om følgende er oppfylt: en prøve av det biologiske materialet er blitt deponert hos en godkjent deponeringsmyndighet senest den dagen søknaden ble inngitt, den inngitte søknaden inneholder de relevante opplysningene om det deponerte materialets karakteristika som søkeren kjenner til, opplysninger om identiteten til deponeringsinstitusjonen og det nummer deponeringsmyndigheten har gitt prøven av det biologiske materialet, har blitt sendt til Patentstyret senest 16 måneder etter inngivelsesdagen eller, dersom prioritet er begjært, den dagen prioritet er begjært fra.

Saksbehandler kan som bevis for at opplysninger som nevnt under punkt 3) er riktige, kreve en kopi av den kvitteringen som deponeringsinstitusjonen har utstedt.

Dersom deponering er foretatt etter søknadens inngivelsesdag, og deponering er nødvendig, kan ikke den påberopte løpedagen godkjennes, med mindre det blir søkt og gitt fortsatt behandling til tross for fristoversittelse. Dersom deponering er foretatt etter prioritetsdagen, men før søknadens inngivelsesdag, og deponering er nødvendig, skal søker tilskrives og gjøres oppmerksom på at den påberopte prioritet ikke vil kunne godkjennes.

6.3.1 Ny deponering

patl. § 8 a andre ledd,

pf. § 12 tredje og fjerde ledd

Opphører en prøve av deponert biologisk materiale å være deponert, kan den erstattes av en ny prøve av det samme materialet, hvis deponeringen foretas innen 3 måneder etter at deponenten mottok underretning om at prøven ikke lenger kunne utleveres. Dersom deponenten ikke mottar slik underretning, kan ny deponering foretas inntil 9 måneder etter at Det internasjonale byrå publiserte opplysninger om forholdet.

Innen 4 måneder etter ny deponering, eller innen 16 måneder etter inngivelsesdagen eller, dersom prioritet er begjært, den dagen prioritet er begjært fra, hvis senere, skal deponenten levere en kopi til Patentstyret av den kvitteringen som den nye deponeringsinstitusjonen har utstedt.

6.3.2 Deponeringsinstitusjoner

Internasjonale deponeringsinstitusjoner i henhold til Budapestkonvensjonen publiseres i "Guide to the Deposit of Microorganisms under the Budapest Treaty" som er tilgjengelig på WIPO's hjemmesider (http://wipo.int/).

6.4 Beskrivelse av deponert biologisk materiale

patl. § 8 andre ledd

Søker skal i beskrivelsen angi alle relevante opplysninger om det deponerte materialet som han kjenner til. Relevante opplysninger er opplysninger om materialets klassifikasjon og karakteristika som skiller materialet fra kjent biologisk materiale.

Mikroorganismer og andre organismer skal som regel beskrives på den måte som angis i standardverker på området. Det biologiske materialet skal karakteriseres så utførlig at forveksling med annet biologisk materiale unngås. Søkeren må i den utstrekning han kjenner til for eksempel angi mikroorganismers morfologiske og biokjemiske karakteristika.

Mikroorgansimer og andre organismer som tidligere er beskrevet i allment tilgjengelig skrift ved bruk av en taksionomisk betegnelse, kan karakteriseres ved denne betegnelsen, om nødvendig komplettert med henvisning til litteratursteder der metoden for den systematiske bestemmelse er beskrevet.

For allment tilgjengelige organismer skal det angis hvordan de kan fremskaffes.

Da organismekarakteristikken ikke kan anses å omfatte organismer hvis egenskaper avviker vesentlig fra de angitte karakteristika, kan angivelser som "oppfinnelsen er ikke begrenset til den nevnte organisme, men skal også omfatte mutanter, varianter og rekombinanter av denne" ikke godtas. Mutanter hvis organismekarakteristikk ikke avviker vesentlig fra de angitte karakteristika, kan omfattes dersom organismens vesentlige egenskaper er entydig definert.

Dersom oppfinnelsen angår en eller flere deponerte organismer, skal deponeringsbetegnelsene angis både i søknadens beskrivelse og i kravene.

Forkortelser for mikroorganismer og andre organismer eller kulturmedia er ofte så lite kjente at de bør unngås. Navn og uttrykk bør skrives helt ut, i hvert fall første gang de nevnes i søknaden.

6.5 Utlevering av deponert biologisk materiale

patl. § 22 syvende til niende ledd

Enhver har i utgangspunktet rett til å få utlevert en prøve av deponert biologisk materiale når søknaden er blitt allment tilgjengelig. Etter at patentet er meddelt, kan utlevering skje til enhver som ber om det, uansett om patentet er opphørt eller kjent ugyldig. Slike prøver skal likevel ikke utleveres til noen som i henhold til lov og forskrift ikke har rett til å ha befatning med det deponerte materialet eller til noen hvis befatning med materialet må antas å være forbundet med betydelig risiko.

Før patent er blitt meddelt eller søknaden endelig avgjort, kan søkeren kreve at en prøve bare utleveres til særlig sakkyndig. Dersom søknaden blir avslått eller trukket tilbake, gjelder det samme i en periode på 20 år fra patentsøknadens inngivelsesdag. Foruten sakkyndige som søkeren godtar, skal sakkyndige godkjent av EPO eller et av de nordiske patentverkene, godkjennes.

Begjæring om utlevering av deponert biologisk materiale skal fremsettes til Patentstyret på fastsatt skjema, gjengitt i "Guide to the Deposit of Microorganisms under the Budapest Treaty" (http://wipo.int/), og skal inneholde en erklæring om at angitte begrensninger i bruken av prøven vil bli iakttatt. Kan prøven bare utleveres til særlig sakkyndig, skal sakkyndig avgi erklæringen.

Utleveringsbegjæringen forberedes av den saksbehandler som er tildelt den aktuelle søknaden eller patentet, og den avgjøres i et utvalg bestående av saksbehandler, den ansvarlige for Budapestkonvensjonen og patentfagansvarlig for det bioteknologiske fagområdet. Dersom en i utvalget ikke kan stille, skal avdelingsdirektøren i Patentavdelingen utpeke en stedfortreder.

7. Materiale som ikke bør inntas i søknaden

pf. § 9 første ledd

Det finnes tre kategorier av spesifikt materiale som ikke bør inntas i søknaden, se også kap. IV, punkt 6a.

7.1 Erklæringer eller annet materiale som går i mot sedelighet eller offentlig orden

Eksempler på denne kategorien er oppfordring til opptøyer eller ordensforstyrrelser, oppfordring til kriminelle handlinger, rasistisk, religiøs eller annen diskriminerende propaganda og grovt uanstendig materiale. Saksbehandler bør oppfordre til at denne typen materiale strykes i søknaden. Se også kap.IV, punkt 6a.1.

7.2 Erklæringer av nedsettende art vedrørende andres produkter eller prosesser

Det må her skilles mellom ærekrenkende eller lignende nedsettende erklæringer, som ikke er tillatt, og mer rimelige kommentarer. Det er for eksempel tillatt å innta åpenbare eller generelt erklærte svakheter, eller ulemper som hevdes å være oppdaget og som dokumenteres av søkeren, dersom det er relevant for saken.

7.3 Erklæringer som åpenbart er irrelevante eller unødvendige

pf. § 9 første ledd

Denne typen materiale bør utelates dersom den er åpenbart irrelevant eller unødvendig, eksempelvis der materialet ikke har noen relevans vedrørende søknadsgjenstanden eller for angivelsen av teknikkens stilling, se punkt 3.2.2. Materiale som bør fjernes kan allerede være åpenbart irrelevant i basisdokumentene eller det kan bli åpenbart irrelevant senere, gjennom realitetsbehandlingen. Eksempelvis kan sistnevnte skje der kravene begrenses til ett av opprinnelig flere alternativer. Når materiale fjernes fra beskrivelsen, må det ikke innlemmes ved henvisning til tilsvarende materiale i den publiserte søknaden eller annen dokumentasjon, se også punkt 3.4.7.

8. Sekvenslister for angivelse av nukleotid- og/eller aminosyresekvenser

8.1 Innledning

Se punkt 3.4.8 for informasjon om blant annet når det skal leveres sekvensliste og oversettelse.

Foreliggende retningslinje har blitt utviklet for at søker skal kunne inngi den samme sekvenslisten på elektronisk form i en internasjonal og en videreført internasjonal søknad som i en nasjonal søknad. Retningslinjen er i samsvar med PCT Administrative Instructions Annex C, bygget på WIPO Standard ST. 25, og den gjelder for sekvenslister i søknader inngitt i Norge fra og med 1998.07.01

Sekvenslister i henhold til foreliggende retningslinjer kan genereres automatisk ved bruk av spesielt egnede programmer, slik som BiSSAP og PatentIn. Patentstyret anbefaler søkerne å benytte et slikt program.

Ved levering av søknaden i Altinn må dokumentformatet for sekvenslister i WIPO Standard 25 produsert av programvaren BiSSAP eller PatentIn være *.txt

Foretrukket filnavn er *_ST25.txt

* kan erstattes av søkerens tekst for identifikasjon av filen.

BiSSAP og dets brukermanual er fritt tilgjengelig på

http://www.epo.org/applying/online-services/online-filing/auxiliary/bissap.html

PatentIn og dets brukermanual er fritt tilgjengelig på
http://www.uspto.gov/patents/resources/tools/checker/patentinrel.jsp

8.1.1 Gjenstand for sekvenslisten

Sekvenser som omfattes av retningslinjen:

Sekvenser som ikke omfattes av veiledningen:

8.2 Definisjoner

For denne retningslinjen gjelder:

(i) "sekvenslister" er deler av søknadens beskrivelse som gir en detaljert beskrivelse av nukleotid- og/eller aminosyresekvenser og annen tilgjengelig informasjon knyttet til de aktuelle sekvensene.

(ii) "nukleotider" omfatter bare nukleotider som kan angis ved bruk av symbolene i tabell 1, se 8.9.2. Modifiseringer skal beskrives ved bruk av symbolene i tabell 2, se punkt 8.9.2 men utelukkende under egenskapene til sekvensen (i feltet <220>), og ikke i selve sekvensen (feltet <400>).

(iii) "aminosyrer" er L-aminosyrer som inngår i naturlig forekommende proteiner og som er angitt i tabell 3, se punkt 8.9.2. Modifiseringer skal beskrives ved bruk av symbolene i tabell 4, se punkt 8.9.2 men utelukkende under egenskapene til sekvensen (i feltet <220>), og ikke i selve sekvensen (feltet <400>).

(iv) "sekvensidentifikasjonsnummeret" er det nummeret som hver sekvens tildeles. Nummeret korresponderer til det "SEQ ID NO:x" som benyttes ved henvisning til hver sekvens i beskrivelsen, kravene og sammendraget.

(v) "identifikasjonsnummeret" er et tresifret tall som representerer et spesifikt dataelement, for eksempel <110> "Søkerens navn".

(vi) "språk-nøytralt vokabular" er en bestemt terminologi som benyttes i sekvenslistene, og som representerer vitenskapelige termer foreskrevet av sekvensdatabaseleverandører (bl.a. vitenskapelige begrep og symbolene og begrepene angitt i tabellene 1-6, se punkt 8.9.2.

 (vii) "fritekst" er en beskrivelse av sekvenskarakteristika under identifikasjonsnummeret <223> "Annen informasjon" og som ikke er begrenset til bruk av "språk nøytralt vokabular" (se punkt (vi)).

(viii) "dataelement" er en nummerert angivelse av hva slags informasjon linjen (eller feltet) inneholder.

8.3 Sekvenslister generelt

Sekvenslisten skal, når den inngis sammen med søknaden, plasseres sist i søknaden og innledes på en ny side med overskriften "SEKVENSLISTE". Sekvenslisten skal fortrinnsvis ha uavhengig sidenummerering. Sekvenslisten utgjør en del av beskrivelsen, og det er derfor unødvendig, med unntak av oversettelse av fritekst se punktene 3.4.8 og 8.6.4, å beskrive sekvensene andre steder i beskrivelsen.

Hvis sekvenslisten ikke inngis samtidig med resten av søknaden, men inneleveres senere som et separat dokument, skal dokumentet benevnes "Sekvensliste", og den skal ha en uavhengig sidenummerering. Den originale nummereringen av sekvensene i søknaden skal beholdes i den senere inngitte sekvenslisten.

Hver sekvens skal bli tildelt et separat sekvensidentifikasjonsnummer. Sekvens-identifikasjonsnummereringen skal begynne med 1 og øke med hele tall i nummerisk rekkefølge. Hvis en sekvens ikke er sekvensert, kan koden 000 angis under identifikasjonsnummeret <400>, dvs. på linjen under det angitte SEQ ID NO, som erstatning for den manglende sekvensen.

I søknadens beskrivelse, krav og sammendrag skal det henvises til sekvenser som er angitt i sekvenslisten, ved bruk av sekvensidentifikasjonsnummeret, angitt ved "SEQ ID NO: x".

Nukleotid- og aminosyresekvenser skal bli anført på en av de tre følgende måter:

(i) en nukleotidsekvens

(ii) en aminosyresekvens

(iii) en nukleotidsekvens sammen med den korresponderende aminosyresekvensen.

For de sekvensene som blir anført som nevnt under (iii), må aminosyresekvensen angis separat i sekvenslisten som en ren aminosyresekvens med et eget sekvensidentifikasjons-nummer.

8.4 Nukleotidsekvenser (eksempel gis i punkt 8.9.3)

Nukleotidsekvenser skal angis som en enkelttråd i retningen 5' til 3' fra venstre mot høyre. Begrepene 3' og 5' skal ikke angis i sekvensen.

Basene i nukleotidsekvensen skal angis ved bruk av en-bokstavkoder, angitt som små bokstaver i samsvar med listen i tabell 1, se punkt 8.9.2.

I selve sekvensen skal modifiserte baser angis som den tilsvarende umodifiserte basen eller som "n", forutsatt at den modifiserte basen er en av basene som er angitt i tabell 2, se punkt 8.9.2.
Modifiseringen kan beskrives i sekvenslisten, under <220> "Sekvensens egenskaper", eller i beskrivelsen, men ikke i selve sekvensen, ved bruk av godkjente koder angitt i tabell 2, se punkt 8.9.2. Symbolet "n" er ekvivalent med bare ett ukjent eller ett modifisert nukleotid.

En nukleotidsekvens skal angis med maksimum seksti (60) baser pr linje, med et mellomrom mellom hver gruppe på 10 baser.

Basene i en ikke-kodende nukleotidsekvens skal angis i grupper på 10 baser, mens kodende nukleotidsekvens skal angis som basetripletter (kodons).

Overskytende grupper på mindre enn ti (10) baser ved slutten av en ikke-kodende sekvens, skilles fra omkringliggende grupper med et mellomrom.

Nummereringen av nukleotidene skal starte ved den første basen i sekvensen med nummer 1. Nummerering av basene skal skje i retningen 5' til 3'.

I høyre marg angis nummeret på den siste basen på den aktuelle linjen.

For sirkulære nukleotidsekvenser kan startsted for nummereringen velges fritt av søker.

En nukleotidsekvens som består av en eller flere ikke-kontinuerlige segmenter av en større sekvens, eller en nukleotidsekvens som består av segmenter fra forskjellige sekvenser, skal nummereres som en sekvens med ett sekvensidentifikasjonsnummer. En sekvens med ett eller flere «gap», skal nummereres som separate sekvenser med separate sekvensidentifikasjonsnummere, slik at antallet sekvenser er likt med antallet segmenter.

8.5 Aminosyresekvenser (eksempel gis i punkt 8.9.3)

Aminosyrene i en protein- eller peptidsekvens skal angis i retningen amino til karboksy fra venstre mot høyre. Amino- og karboksygruppene skrives ikke i sekvensen.

Aminosyresekvenser skal angis ved bruk av trebokstavkoder, hvor den første bokstaven skal være en stor bokstav og hvor trebokstavkoden skal være i samsvar med symbolene i tabell 3, se punkt 8.9.2. En aminosyresekvens som inneholder en blank eller et internt termineringssymbol (for eksempel "Ter" eller "*" eller "."), skal presenteres som separate aminosyresekvenser og ikke angis i en enkel aminosyresekvens (se siste avsnitt).

I selve sekvensen skal modifiserte eller uvanlige aminosyrer angis som den tilsvarende umodifiserte aminosyren eller som Xaa, forutsatt at den modifiserte aminosyren er en av dem som er angitt i tabell 4, se punkt 8.9.2. Modifiseringen skal beskrives ytterligere i sekvenslisten under <220> "Egenskaper" eller i søknadens beskrivelse, men ikke i selve sekvensen, ved bruk av de angitte koder i tabell 4, se punkt 8.9.2. Aminosyresekvenser som inneholder post-translasjonelt modifiserte aminosyrer, skal angis som den opprinnelige aminosyresekvensen ved bruk av symbolene i tabell 3, se punkt 8.9.2.
Symbolet "Xaa" er ekvivalent til bare én ukjent eller modifisert aminosyre.

En protein- og peptidsekvens skal angis med maksimum seksten (16) aminosyrer per linje og med et mellomrom mellom hver aminosyre.

Aminosyrer som tilsvarer kodonene i de kodende delene av nukleotidsekvensen, skrives rett under tilsvarende kodon. Hvis kodonet er delt ved et intron, skrives aminosyresymbolet under den del av kodonet som inneholder to nukleotider.

Nummereringen av aminosyresekvenser begynner ved den første aminosyren ved den N-terminale delen av det modne proteinet med nummer 1.
Pre-, pro-, pre-pro- og signalsekvenser kan ha negative tallverdier regnet fra første aminosyre av det modne proteinet, dersom det er ønskelig. Null (0) brukes ikke for å skille forannevnte sekvenser fra det modne proteinet. Nummereringen skal angis under hver femte (5.) aminosyre i sekvensen.

For sirkulære aminosyresekvenser kan startsted for nummereringen velges fritt av søker.

En aminosyresekvens som er bygget opp av en eller flere ikke-kontinuerlige segmenter fra en større sekvens, eller en nukleotidsekvens som består av segmenter fra forskjellige sekvenser, skal nummereres som en sekvens, med ett sekvensidentifikasjonsnummer. En sekvens med en eller flere gap, skal nummereres som separate sekvenser med egne sekvensidentifikasjonsnummer slik at antallet sekvenser er likt med antallet segmenter.

8.6 Annen tilgjengelig informasjon i sekvenslisten

Rekkefølgen av informasjon i sekvenslisten skal følge rekkefølgen i standardoppsettet, se punkt 8.9.1.

Bare identifikasjonsnummer for dataelementer som er definert i standardoppsettet, skal benyttes for presentasjon av informasjon i sekvenslisten. De korresponderende beskrivelsene av identifikasjonsnummerne skal ikke benyttes. Informasjonen skal følge umiddelbart etter identifikasjonsnummeret, og det er bare identifikasjonsnummer med relevant informasjon som bør angis i sekvenslisten. To unntak til dette er identifikasjonsnummerne <220> "Egenskaper" og <300> "Relevant publisert informasjon", og som er tilknyttet informasjon i henholdsvis <221> til <223> og <301> til <313>. Hvis noen av de sistnevnte er benyttet skal også <220> og/eller <300> settes opp, men eventuelt være blanke.

Generelt skal det være en blank linje mellom ulike identifikasjonsnummer, hvis tallet i første eller andre posisjon er endret. Et unntak til dette er at det ikke skal være noen blank linje før identifikasjonsnummeret <310> "Patent- eller søknadsnummer". I tillegg skal det være en blank linje foran ethvert gjentatt identifikasjonsnummer.

8.6.1 Obligatoriske dataelementer

Sekvenslisten skal inneholde, i tillegg til og umiddelbart foran den aktuelle nukleotid- og/eller aminosyresekvensen, den følgende informasjonen:


Identifikasjonsnummer

Beskrivelse av identifikasjonsnummer,
angis ikke i sekvenslisten

<110>

Søkerens navn

<120>

Benevnelsen på oppfinnelsen

<160>

Totalt antall SEQ ID NO

<210>

SEQ ID NO: x

<211>

Sekvensens lengde

<212>

Sekvenstype

<213>

Opprinnelse

<400>

SEQ ID NO: x og selve sekvensen


Hvis navnet til søkeren ikke er skrevet i henhold til det latinske alfabetet, skal navnet angis enten ved en ren omskriving ved bruk av bokstaver i det latinske alfabetet eller ved en oversettelse til engelsk.

Dataelementene, med unntak av de som er under identifikasjonsnumrene <110>, <120> og <160> skal gjentas for hver sekvens i sekvenslisten. Hvis ingen sekvens er tilgjengelig, er bare dataelementer under identifikasjonsnumrene <210> og <400> obligatoriske.

Hvis sekvenslisten innleveres før søknaden har fått et søknadsnummer skal følgende dataelement medtas i sekvenslisten:

Identifikasjonsnummer

Beskrivelse av identifikasjonsnummeret,
angis ikke i sekvenslisten

<130>

Referanse


Når sekvenslisten inngis etter at søknaden som den er en del av, har fått et søknadsnummer, skal følgende dataelementer medtas i sekvenslisten:

Identifikasjonsnummer

Beskrivelse av identifikasjonsnummeret,
angis ikke i sekvenslisten

<140>

Søknadens nummer

<141>

Søknadens leveringsdag


Når sekvenslisten tilhører en søknad som begjærer prioritet fra en tidligere søknad, skal følgende dataelementer medtas i sekvenslisten:

Identifikasjonsnummer

Beskrivelse av identifikasjonsnummeret, angis ikke i sekvenslisten

<150>

Prioritetssøknadens nummer

<151>

Prioritetssøknadens leveringsdag


Hvis "n" eller "Xaa" eller en modifisert base eller en modifisert eller uvanlig L-aminosyre er angitt i sekvensen, er de følgende dataelementene obligatoriske:

Identifikasjonsnummer

Beskrivelse av identifikasjonsnummeret,
angis ikke i sekvenslisten

<220>

Egenskaper

<221>

Nøkkelord for beskrivelse av sekvensen iht. tabell 5 og 6, se 8.9.2

<222>

Lokalisering

<223>

Annen informasjon ("fritekst")


Hvis opprinnelsen til sekvensen i <213>  angis som  "syntetisk sekvens" eller "ukjent", er de følgende dataelementene obligatoriske:

Identifikasjonsnummer

Beskrivelse av identifikasjonsnummeret, angis ikke i sekvenslisten

<220>

Egenskaper

<223>

Annen informasjon ("fritekst")

8.6.2 Valgfrie dataelementer

Alle dataelementer i standardoppsettet, som ikke er nevnt under 8.6.1 "Obligatoriske dataelementer", er valgfrie dataelementer.

8.6.3 Egenskaper

Ved angivelse av egenskapene til en sekvens under <220>, skal egenskapene beskrives ved hjelp av uttrykk angitt i tabell 5 og 6, se punkt 8.9.2.  (Disse tabellene inneholder utdrag fra DDBJ/EMBL/GenBank/SWISS PROT sine egenskapstabeller.).

8.6.4 Fritekst

Bruken av fritekst, under <223> "Annen informasjon angitt iht. tabell 1-6, se punkt 8.9.2 eller fritekst" i sekvenslisten, skal begrenses til korte angivelser som er nødvendige for å forstå sekvensen. Den skal ikke overskride 4 linjer med maksimum 65 tegn pr linje for hvert dataelement, når det skrives på engelsk.

Fritekst skal fortrinnsvis være på engelsk.

Når sekvenslisten inneholder fritekst, skal denne friteksten gjentas i hoveddelen av beskrivelsen på samme språk som beskrivelsen. Det anbefales at friteksten i beskrivelsen settes under overskriften "Sekvenslistefritekst".

8.7 Etterinnlevering av sekvenslister

Sekvenslister innlevert senere enn basisdokumentene eller endringer foretatt i tidligere angitte sekvenser, skal være ledsaget av en erklæring i henhold til patentforskriften:

pf. § 21. Ved inngivelsen av nye beskrivelseseksemplarer skal søkeren avgi en erklæring om hvilke deler av beskrivelsen som ikke stemmer med tidligere inngitt beskrivelse, samt på hvilken måte den endring som er foretatt, innebærer noe nytt med hensyn til realiteten. Med mindre særlige grunner tilsier noe annet, skal Patentstyret uten særskilt kontroll godta en slik erklæring.

8.8 Maskinlesbar form

En kopi av sekvenslisten skal inngis på maskinlesbar form hvis det er nødvendig av hensyn til nyhetsgranskningen av søknaden. Dette gjelder søknader uten prioritet, men hvis Patentstyret finner det hensiktsmessig, kan den bes tilsendt for søknader med prioritet.

Enhver sekvensliste på maskinlesbar form, inngitt i tillegg til den skriftlige sekvenslisten, skal være identisk med den skriftlige listen og skal inneholde en erklæring om at informasjonen som finnes på maskinlesbar form er identisk med den skriftlige sekvenslisten.

Hele sekvenslisten, skal finnes på en elektronisk fil på format som aksepteres av internasjonal granskningsmyndighet. Denne elektroniske filen skal dekodes ved bruk av IBM (IBM-registrert varemerke) kodeangivelse 437 (De spesifiserte kodeangivelsessider er de facto standarder for PC), IBM kodeangivelse 932 eller en kompatibel kodeangivelse. En kompatibel kode som vil være nødvendig for, for eksempel japansk, kinesisk, arabisk, gresk eller hebraiske bokstaver, er en som oversetter til romerske tall (med heksadesimal posisjon slik som i de ovennevnte spesifiserte kodeangivelsessidene) og alfabet.

Maskinlesbar form oppnås fortrinnsvis ved bruk av spesielt egnet software, slik som PatentIn, BISSAP (jf. pkt. 8.1) eller andre dataprogrammer. Dette kan gjøres på hvilken som helst måte så lenge sekvenslisten på det elektroniske mediet er lesbar på et operativsystem som aksepteres av internasjonale granskningsmyndigheter.

Det elektroniske medium som aksepteres av internasjonal granskingsmyndighet, skal ha permanent merkelapp som inneholder søkers navn, oppfinnelsens tittel, et referansenr., datoen da dataene ble lagt inn, datamaskinens system og navnet på internasjonal granskningsmyndighet.

Dersom det elektroniske medium inngis etter søknadens leveringsdag, skal merkelappen også inneholde leveringsdag og søknads-nummer.

8.9 Standardoppsett, tabellsamling og eksempel

8.9.1 Standardoppsett

 

Numeric Identifiers

Only numeric identifiers as defined below may be used in sequence listings submitted in applications. The text of the data element headings given below shall not be included in the sequence listings.

Numeric identifiers of mandatory data elements, that is, data elements which must be included in all sequence listings (see paragraph 25 of this Standard: items 110, 120, 160, 210, 211, 212, 213 and 400) and numeric identifiers of data elements which must be included in circumstances specified in this Standard (see paragraphs 26, 27, 28, 29 and 30 of this Standard: items 130, 140, 141, 150 and 151, and 220 to 223) are marked by the symbol “M.”

Numeric identifiers of optional data elements (see paragraph 31 of this Standard) are marked by the symbol “O.”

Numeric Identifier

Numeric Identifier Description

Mandatory (M) or Optional (O)

Comment

<110>

Applicant name

M

where the name of the applicant is written in characters other than those of the Latin alphabet, the same shall also be indicated in characters of the Latin alphabet either as a mere transliteration or through translation into English

<120>

Title of invention

M

 

<130>

File reference

M, in the circumstances specified in paragraph 26 of this Standard

see paragraph 26 of this Standard

<140>

Current patent application

M, in the circumstances specified in paragraph 27 of this Standard

see paragraph 27 of this Standard; the current patent application shall be identified, in the following order, by the two-letter code indicated in accordance with WIPO Standard ST.3 and the application number (in the format used by the industrial property Office with which the current patent application is filed) or, for an international application, by the international application number

 

Numeric Identifier

Numeric Identifier Description

Mandatory (M) or Optional (O)

Comment

<141>

Current filing date

M, in the circumstances specified in paragraph 27 of this Standard

see paragraph 27 of this Standard; the date shall be indicated in accordance with WIPO Standard ST.2 (CCYY MM DD)

<150>

Earlier patent application

M, in the circumstances specified in paragraph 28 of this Standard

see paragraph 28 of this Standard; the earlier patent application shall be identified, in the following order, by the two-letter code indicated in accordance with WIPO Standard ST.3 and the application number (in the format used by the industrial property Office with which the earlier patent application was filed) or, for an international application, by the international application number

<151>

Earlier application filing date

M, in the circumstances specified in paragraph 28 of this Standard

see paragraph 28 of this Standard; the date shall be indicated in accordance with WIPO Standard ST.2 (CCYY MM DD)

<160>

Number of SEQ ID NOs

M

<170>

Software

O

<210>

Information for SEQ ID NO: x

M

response shall be an integer representing the SEQ ID NO shown

<211>

Length

M

sequence length expressed in number of base pairs or amino acids

<212>

Type

M

type of molecule sequenced in SEQ ID NO: x, either DNA, RNA or PRT; if a nucleotide sequence contains both DNA and RNA fragments, the value shall be “DNA”; in addition, the combined DNA/RNA molecule shall be further described in the <220> to <223> feature section

Numeric Identifier

Numeric Identifier Description

Mandatory (M) or Optional (O)

Comment

<213>

Organism

M

Genus Species (that is, scientific name) or “Artificial Sequence” or “Unknown”

<220>

Feature

M, in the circumstances specified in paragraph 29 and 30 of this Standard

leave blank; see paragraphs 29 and 30 of this Standard; description of points of biological significance in the sequence in SEQ ID NO: x) (may be repeated depending on the number of features indicated)

<221>

Name/key

M, in the circumstances specified in paragraph 29 of this Standard

see paragraph 29 of this Standard; only those keys as described in Table 5 or 6 of Appendix 2 shall be used

<222>

Location

M, in the circumstances specified in paragraph 29 of this Standard

see paragraph 29 of this Standard;

– from (number of first base/amino acid in the feature)

– to (number of last base/amino acid in the feature)

– base pairs (numbers refer to positions of base pairs in a nucleotide sequence)

– amino acids (numbers refer to positions of amino acid residues in an amino acid sequence)

– whether feature is located on the complementary strand to that filed in the sequence listing

Numeric Identifier

Numeric Identifier Description

Mandatory (M) or Optional (O)

Comment

<223>

Other information:

M, in the circumstances specified in paragraphs 29 and 30 of this Standard

see paragraphs 29 and 30 of this Standard; any other relevant information, using language neutral vocabulary, or free text (preferably in English); any free text is to be repeated in the main part of the description in the language thereof (see paragraph 36 of this Standard); where any modified base or modified/unusual L-amino acid appearing in Appendix 2, Tables 2 and 4, is in the sequence, the symbol associated with that base or amino acid from Appendix 2, Tables 2 and 4, should be used

<300>

Publication information

O

leave blank; repeat section for each relevant publication

<301>

Authors

O

 

<302>

Title

O

title of publication

<303>

Journal

O

journal name in which data published

<304>

Volume

O

journal volume in which data published

<305>

Issue

O

journal issue number in which data published

<306>

Pages

O

journal page numbers on which data published

<307>

Date

O

journal date on which data published; if possible, the date shall be indicated in accordance with WIPO Standard ST.2 (CCYY MM DD)

Numeric Identifier

Numeric Identifier Description

Mandatory (M) or Optional (O)

Comment

<308>

Database accession number

O

accession number assigned by database including database name

<309>

Database entry date

O

date of entry in database; the date shall be indicated in accordance with WIPO Standard ST.2 (CCYY MM DD)

<310>

Document number

O

document number, for patent type citations only; the full document shall specify, in the following order, the two-letter code indicated in accordance with WIPO Standard ST.3, the publication number indicated in accordance with WIPO Standard ST.6, and the kind-of-document code indicated in accordance with WIPO Standard ST.16

<311>

Filing date

O

document filing date, for patent-type citations only; the date shall be indicated in accordance with WIPO Standard ST.2 (CCYY MM DD)

<312>

Publication date

O

document publication date; for patent-type citations only; the date shall be indicated in accordance with WIPO Standard ST.2 (CCYY MM DD)

<313>

Relevant residues in SEQ ID NO: x: from to

O

 

<400>

Sequence

M

SEQ ID NO: x should follow the numeric identifier and should appear on the line preceding the sequence (see

8.9.2 Tabellsamling
Tabell 1: Symboler for baser

List of Nucleotides

Symbol

Meaning

Origin of designation

a

a

adenine

g

g

guanine

c

c

cytosine

t

t

thymine

u

u

uracil

r

g or a

purine

y

t/u or c

pyrimidine

m

a or c

amino

k

g or t/u

keto

s

g or c

strong interactions 3H-bonds

w

a or t/u

weak interactions 2H-bonds

b

g or c or t/u

not a

d

a or g or t/u

not c

h

a or c or t/u

not g

v

a or g or c

not t, not u

n

a or g or c or t/u, unknown, or other

any

Tabell 2: Symboler for modifiserte nukleotider

Symbol

Meaning

ac4c

4-acetylcytidine

chm5u

5-(carboxyhydroxymethyl)uridine

cm

2’-O-methylcytidine

cmnm5s2u

5-carboxymethylaminomethyl-2-thiouridine

cmnm5u

5-carboxymethylaminomethyluridine

d

dihydrouridine

fm

2’-O-methylpseudouridine

gal q

beta, D-galactosylqueuosine

gm

2’-O-methylguanosine

i

inosine

i6a

N6-isopentenyladenosine

m1a

1-methyladenosine

m1f

1-methylpseudouridine

m1g

1-methylguanosine

m1i

1-methylinosine

m22g

2,2-dimethylguanosine

m2a

2-methyladenosine

m2g

2-methylguanosine

m3c

3-methylcytidine

m5c

5-methylcytidine

m6a

N6-methyladenosine

m7g

7-methylguanosine

mam5u

5-methylaminomethyluridine

mam5s2u

5-methoxyaminomethyl-2-thiouridine

man q

beta, D-mannosylqueuosine

mcm5s2u

5-methoxycarbonylmethyl-2-thiouridine

mcm5u

5-methoxycarbonylmethyluridine

mo5u

5-methoxyuridine

ms2i6a

2-methylthio-N6-isopentenyladenosine

ms2t6a

N-((9-beta-D-ribofuranosyl-2-methylthiopurine-6-yl)carbamoyl)threonine

 

Symbol

Meaning

mt6a

N-((9-beta-D-ribofuranosylpurine-6-yl)N-methylcarbamoyl)threonine

mv

uridine-5-oxyacetic acid-methylester

o5u

uridine-5-oxyacetic acid

osyw

wybutoxosine

p

pseudouridine

q

queuosine

s2c

2-thiocytidine

s2t

5-methyl-2-thiouridine

s2u

2-thiouridine

s4u

4-thiouridine

t

5-methyluridine

t6a

N-((9-beta-D-ribofuranosylpurine-6-yl)-carbamoyl)threonine

tm

2’-O-methyl-5-methyluridine

um

2’-O-methyluridine

yw

wybutosine

x

3-(3-amino-3-carboxy-propyl)uridine, (acp3)u

Tabell 3: Symboler for L-aminosyrer

Symbol

Meaning

Ala

Alanine

Cys

Cysteine

Asp

Aspartic Acid

Glu

Glutamic Acid

Phe

Phenylalanine

Gly

Glycine

His

Histidine

Ile

Isoleucine

Lys

Lysine

Leu

Leucine

Met

Methionine

Asn

Asparagine

Pro

Proline

Gln

Glutamine

Arg

Arginine

Ser

Serine

Thr

Threonine

Val

Valine

Trp

Tryptophan

Tyr

Tyrosine

Asx

Asp or Asn

Glx

Glu or Gln

Xaa

unknown or other

 

Tabell 4: Symboler for modifiserte eller uvanlige aminosyrer

Symbol

Meaning

Aad

2-Aminoadipic acid

bAad

3-Aminoadipic acid

bAla

beta-Alanine, beta-Aminopropionic acid

Abu

2-Aminobutyric acid

4Abu

4-Aminobutyric acid, piperidinic acid

Acp

6-Aminocaproic acid

Ahe

2-Aminoheptanoic acid

Aib

2-Aminoisobutyric acid

bAib

3-Aminoisobutyric acid

Apm

2-Aminopimelic acid

Dbu

2,4 Diaminobutyric acid

Des

Desmosine

Dpm

2,2’-Diaminopimelic acid

Dpr

2,3-Diaminopropionic acid

EtGly

N-Ethylglycine

EtAsn

N-Ethylasparagine

Hyl

Hydroxylysine

aHyl

allo-Hydroxylysine

3Hyp

3-Hydroxyproline

4Hyp

4-Hydroxyproline

Ide

Isodesmosine

aIle

allo-Isoleucine

MeGly

N-Methylglycine, sarcosine

MeIle

N-Methylisoleucine

MeLys

6-N-Methyllysine

MeVal

N-Methylvaline

Nva

Norvaline

Nle

Norleucine

Orn

Ornithine

Tabell 5: Nøkkelord for beskrivelse av nukleotidsekvenser

Key

Description

allele

a related individual or strain contains stable, alternative forms of the same gene which differs from the presented sequence at this location (and perhaps others)

attenuator

(1) region of DNA at which regulation of termination of transcription occurs, which controls the expression of some bacterial operons; (2) sequence segment located between the promoter and the first structural gene that causes partial termination of transcription

C_region

constant region of immunoglobulin light and heavy chains, and T-cell receptor alpha, beta, and gamma chains; includes one or more exons depending on the particular chain

CAAT_signal

CAAT box; part of a conserved sequence located about 75 bp up-stream of the start point of eukaryotic transcription units which may be involved in RNA polymerase binding; consensus=GG (C or T) CAATCT

CDS

coding sequence; sequence of nucleotides that corresponds with the sequence of amino acids in a protein (location includes stop codon); feature includes amino acid conceptual translation

conflict

independent determinations of the “same” sequence differ at this site or region

D-loop

displacement loop; a region within mitochondrial DNA in which a short stretch of RNA is paired with one strand of DNA, displacing the original partner DNA strand in this region; also used to describe the displacement of a region of one strand of duplex DNA by a single stranded invader in the reaction catalyzed by RecA protein

D-segment

diversity segment of immunoglobulin heavy chain, and T-cell receptor beta chain

enhancer

a cis-acting sequence that increases the utilization of (some) eukaryotic promoters, and can function in either orientation and in any location (upstream or downstream) relative to the promoter

exon

region of genome that codes for portion of spliced mRNA; may contain 5’UTR, all CDSs, and 3’UTR

GC_signal

GC box; a conserved GC-rich region located upstream of the start point of eukaryotic transcription units which may occur in multiple copies or in either orientation; consensus=GGGCGG

gene

region of biological interest identified as a gene and for which a name has been assigned

iDNA

intervening DNA; DNA which is eliminated through any of several kinds of recombination

 

Key

Description

intron

a segment of DNA that is transcribed, but removed from within the transcript by splicing together the sequences (exons) on either side of it

J_segment

joining segment of immunoglobulin light and heavy chains, and T-cell receptor alpha, beta, and gamma chains

LTR

long terminal repeat, a sequence directly repeated at both ends of a defined sequence, of the sort typically found in retroviruses

mat_peptide

mature peptide or protein coding sequence; coding sequence for the mature or final peptide or protein product following post-translational modification; the location does not include the stop codon (unlike the corresponding CDS)

misc_binding

site in nucleic acid which covalently or non-covalently binds another moiety that cannot be described by any other Binding key (primer_bind or protein_bind)

misc_difference

feature sequence is different from that presented in the entry and cannot be described by any other Difference key (conflict, unsure, old_sequence, mutation, variation, allele, or modified_base)

misc_feature

region of biological interest which cannot be described by any other feature key; a new or rare feature

misc_recomb

site of any generalized, site-specific or replicative recombination event where there is a breakage and reunion of duplex DNA that cannot be described by other recombination keys (iDNA and virion) or qualifiers of source key (/insertion_seq, /transposon, /proviral)

misc_RNA

any transcript or RNA product that cannot be defined by other RNA keys (prim_transcript, precursor_RNA, mRNA, 5’clip, 3’clip, 5’UTR, 3’UTR, exon, CDS, sig_peptide, transit_peptide, mat_peptide, intron, polyA_site, rRNA, tRNA, scRNA, and snRNA)

misc_signal

any region containing a signal controlling or altering gene function or expression that cannot be described by other Signal keys (promoter, CAAT_signal, TATA_signal, -35_signal, -10_signal, GC_signal, RBS, polyA_signal, enhancer, attenuator, terminator, and rep_origin)

misc_structure

any secondary or tertiary structure or conformation that cannot be described by other Structure keys (stem_loop and D-loop)

modified_base

the indicated nucleotide is a modified nucleotide and should be substituted for by the indicated molecule (given in the mod_base qualifier value)

mRNA

messenger RNA; includes 5’ untranslated region (5’UTR), coding sequences (CDS, exon) and 3’ untranslated region (3’UTR)

mutation

a related strain has an abrupt, inheritable change in the sequence at this location

N_region

extra nucleotides inserted between rearranged immunoglobulin segments

 

Key

Description

old_sequence

the presented sequence revises a previous version of the sequence at this location

polyA_signal

recognition region necessary for endonuclease cleavage of an RNA transcript that is followed by polyadenylation; consensus=AATAAA

polyA_site

site on an RNA transcript to which will be added adenine residues by post-transcriptional polyadenylation

precursor_RNA

any RNA species that is not yet the mature RNA product; may include 5’ clipped region (5’clip), 5’ untranslated region (5’UTR), coding sequences (CDS, exon), intervening sequences (intron), 3’ untranslated region (3’UTR), and 3’ clipped region (3’clip)

prim_transcript

primary (initial, unprocessed) transcript; includes 5’ clipped region (5’clip), 5’ untranslated region (5’UTR), coding sequences (CDS, exon), intervening sequences (intron), 3’ untranslated region (3’UTR), and 3’ clipped region (3’clip)

primer_bind

non-covalent primer binding site for initiation of replication, transcription, or reverse transcription; includes site(s) for synthetic, for example, PCR primer elements

promoter

region on a DNA molecule involved in RNA polymerase binding to initiate transcription

protein_bind

non-covalent protein binding site on nucleic acid

RBS

ribosome binding site

repeat_region

region of genome containing repeating units

repeat_unit

single repeat element

rep_origin

origin of replication; starting site for duplication of nucleic acid to give two identical copies

rRNA

mature ribosomal RNA; the RNA component of the ribonucleoprotein particle (ribosome) which assembles amino acids into proteins

S_region

switch region of immunoglobulin heavy chains; involved in the rearrangement of heavy chain DNA leading to the expression of a different immunoglobulin class from the same B-cell

satellite

many tandem repeats (identical or related) of a short basic repeating unit; many have a base composition or other property different from the genome average that allows them to be separated from the bulk (main band) genomic DNA

scRNA

small cytoplasmic RNA; any one of several small cytoplasmic RNA molecules present in the cytoplasm and (sometimes) nucleus of a eukaryote

sig_peptide

signal peptide coding sequence; coding sequence for an N-terminal domain of a secreted protein; this domain is involved in attaching nascent polypeptide to the membrane; leader sequence

Key

Description

snRNA

small nuclear RNA; any one of many small RNA species confined to the nucleus; several of the snRNAs are involved in splicing or other RNA processing reactions

source

identifies the biological source of the specified span of the sequence; this key is mandatory; every entry will have, as a minimum, a single source key spanning the entire sequence; more than one source key per sequence is permissable

stem_loop

hairpin; a double-helical region formed by base-pairing between adjacent (inverted) complementary sequences in a single strand of RNA or DNA

STS

Sequence Tagged Site; short, single-copy DNA sequence that characterizes a mapping landmark on the genome and can be detected by PCR; a region of the genome can be mapped by determining the order of a series of STSs

TATA_signal

TATA box; Goldberg-Hogness box; a conserved AT-rich septamer found about 25 bp before the start point of each eukaryotic RNA polymerase II transcript unit which may be involved in positioning the enzyme for correct initiation; consensus=TATA(A or T)A(A or T)

terminator

sequence of DNA located either at the end of the transcript or adjacent to a promoter region that causes RNA polymerase to terminate transcription; may also be site of binding of repressor protein

transit_peptide

transit peptide coding sequence; coding sequence for an N-terminal domain of a nuclear-encoded organellar protein; this domain is involved in post-translational import of the protein into the organelle

tRNA

mature transfer RNA, a small RNA molecule (75-85 bases long) that mediates the translation of a nucleic acid sequence into an amino acid sequence

unsure

author is unsure of exact sequence in this region

V_region

variable region of immunoglobulin light and heavy chains, and T-cell receptor alpha, beta, and gamma chains; codes for the variable amino terminal portion; can be made up from V_segments, D_segments, N_regions, and J_segments

V_segment

variable segment of immunoglobulin light and heavy chains, and T-cell receptor alpha, beta, and gamma chains; codes for most of the variable region (V_region) and the last few amino acids of the leader peptide

variation

a related strain contains stable mutations from the same gene (for example, RFLPs, polymorphisms, etc.) which differ from the presented sequence at this location (and possibly others)

3’clip

3’-most region of a precursor transcript that is clipped off during processing

Key

Description

3’UTR

region at the 3’ end of a mature transcript (following the stop codon) that is not translated into a protein

5’clip

5’-most region of a precursor transcript that is clipped off during processing

5’UTR

region at the 5’ end of a mature transcript (preceding the initiation codon) that is not translated into a protein

-10_signal

pribnow box; a conserved region about 10 bp upstream of the start point of bacterial transcription units which may be involved in binding RNA polymerase; consensus=TAtAaT

-35_signal

a conserved hexamer about 35 bp upstream of the start point of bacterial transcription units; consensus=TTGACa [ ] or TGTTGACA [ ]

Tabell 6: Nøkkelord for beskrivelse av aminosyresekvenser

Key

Description

CONFLICT

different papers report differing sequences

VARIANT

authors report that sequence variants exist

VARSPLIC

description of sequence variants produced by alternative splicing

MUTAGEN

site which has been experimentally altered

MOD_RES

post-translational modification of a residue

ACETYLATION

N-terminal or other

AMIDATION

generally at the C-terminal of a mature active peptide

BLOCKED

undetermined N- or C-terminal blocking group

FORMYLATION

of the N-terminal methionine

GAMMA-CARBOXYGLUTAMIC ACID HYDROXYLATION

of asparagine, aspartic acid, proline or lysine

METHYLATION

generally of lysine or arginine

PHOSPHORYLATION

of serine, threonine, tyrosine, aspartic acid or histidine

PYRROLIDONE CARBOXYLIC ACID

N-terminal glutamate which has formed an internal cyclic lactam

SULFATATION

generally of tyrosine

LIPID

covalent binding of a lipidic moiety

MYRISTATE

myristate group attached through an amide bond to the N-terminal glycine residue of the mature form of a protein or to an internal lysine residue

PALMITATE

palmitate group attached through a thioether bond to a cysteine residue or through an ester bond to a serine or threonine residue

FARNESYL

farnesyl group attached through a thioether bond to a cysteine residue

GERANYL-GERANYL

geranyl-geranyl group attached through a thioether bond to a cysteine residue

GPI-ANCHOR

glycosyl-phosphatidylinositol (GPI) group linked to the alpha-carboxyl group of the C-terminal residue of the mature form of a protein

N-ACYL DIGLYCERIDE

N-terminal cysteine of the mature form of a prokaryotic lipoprotein with an amide-linked fatty acid and a glyceryl group to which two fatty acids are linked by ester linkages

Key

Description

DISULFID

disulfide bond; the ‘FROM’ and ‘TO’ endpoints represent the two residues which are linked by an intra-chain disulfide bond; if the ‘FROM’ and ‘TO’ endpoints are identical, the disulfide bond is an interchain one and the description field indicates the nature of the cross-link

THIOLEST

thiolester bond; the ‘FROM’ and ‘TO’ endpoints represent the two residues which are linked by the thiolester bond

THIOETH

thioether bond; the ‘FROM’ and ‘TO’ endpoints represent the two residues which are linked by the thioether bond

CARBOHYD

glycosylation site; the nature of the carbohydrate (if known) is given in the description field

METAL

binding site for a metal ion; the description field indicates the nature of the metal

BINDING

binding site for any chemical group (co-enzyme, prosthetic group, etc.); the chemical nature of the group is given in the description field

SIGNAL

extent of a signal sequence (prepeptide)

TRANSIT

extent of a transit peptide (mitochondrial, chloroplastic, or for a microbody)

PROPEP

extent of a propeptide

CHAIN

extent of a polypeptide chain in the mature protein

PEPTIDE

extent of a released active peptide

DOMAIN

extent of a domain of interest on the sequence; the nature of that domain is given in the description field

CA_BIND

extent of a calcium-binding region

DNA_BIND

extent of a DNA-binding region

NP_BIND

extent of a nucleotide phosphate binding region; the nature of the nucleotide phosphate is indicated in the description field

TRANSMEM

extent of a transmembrane region

ZN_FING

extent of a zinc finger region

SIMILAR

extent of a similarity with another protein sequence; precise information, relative to that sequence is given in the description field

REPEAT

extent of an internal sequence repetition

HELIX

secondary structure: Helices, for example, Alpha-helix, 3(10) helix, or Pi-helix

Key

Description

STRAND

secondary structure: Beta-strand, for example, Hydrogen bonded beta-strand, or Residue in an isolated beta-bridge

TURN

secondary structure Turns, for example, H-bonded turn (3-turn, 4-turn or 5-turn)

ACT_SITE

amino acid(s) involved in the activity of an enzyme

SITE

any other interesting site on the sequence

INIT_MET

the sequence is known to start with an initiator methionine

NON_TER

the residue at an extremity of the sequence is not the terminal residue; if applied to position 1, this signifies that the first position is not the N-terminus of the complete molecule; if applied to the last position, it signifies that this position is not the C-terminus of the complete molecule; there is no description field for this key

NON_CONS

non consecutive residues; indicates that two residues in a sequence are not consecutive and that there are a number of unsequenced residues between them

UNSURE

uncertainties in the sequence; used to describe region(s) of a sequence for which the authors are unsure about the sequence assignment

 

 

8.9.3 Eksempelsekvensliste

<110> Smith, John; Smithgene Inc.

<120> Example of a Sequence Listing

<130> 01-00001

<140> PCT/EP98/00001

<141> 1998-12-31

<150> US 08/999,999

<151> 1997-10-15

<160> 4

<170> PatentIn version 2.0

<210> 1

<211> 389

<212> DNA

<213> Paramecium sp.

<220>

<221> CDS

<222> (279) (389)

<300>

<301> Doe, Richard

<302> Isolation and Characterization of a Gene Encoding a Protease from Paramecium sp.

<303> Journal of Genes

<304> 1

<305> 4

<306> 1-7

<307> 1988-06-31

<308> 123456

<309> 1988-06-31

<400> 1

agctgtagtc attcctgtgt cctcttctct ctgggcttct caccctgcta atcagatctc 60

agggagagtg tcttgaccct cctctgcctt tgcagcttca caggcaggca ggcaggcagc 120

tgatgtggca attgctggca gtgccacagg cttttcagcc aggcttaggg tgggttccgc 180

cgcggcgcgg cqgcccctct cgcqctcctc tcgcgcctct ctctcgctct cctctcgctc 240

ggacctgatt aggtgagcag gaggaggggg cagttagc atg gtt tca atg ttc agc 296

Met Val Ser Met Phe Ser

1 5

ttg tct ttc aaa tgg cct gga ttt tgt ttg ttt gtt tgt ttg ttc caa 344

Leu Ser Phe Lys Trp Pro Gly Phe Cys Leu Val Cys Leu Phe Gln Cys

10 15 20

tgt ccc aaa gtc ctc ccc tgt cac tca tca ctg cag ccg aat ctt 389

Pro Lys Val Leu Pro Cys His Ser Ser His Leu Gln Pro Asn Leu

25 30 35

210> 2

211> 37

212> PRT

213> Paramecium sp.

400> 2

Met Val Ser Met Phe Ser Leu Ser Phe Lys Trp Pro Gly Phe Cys Leu

1 5 10 15

Val Cys Leu Phe Gln Cys Pro Lys Val Leu Pro Cys His Ser Ser His

20 25 30

Leu Gln Pro Asn Leu

35

210> 3

211> 11

212> PRT

213> Artificial Sequence

220>

223> Designed peptide based on size and polarity to act as a linker between the alpha and beta chains of Protein XYZ.

400> 3

Met Val Asn Leu Glu Pro Met His Thr Glu Ile

1 5 10

210> 4

400> 4

000 Også sekvenser med kode 000 medregnes

 

Sist oppdatert: 2016.02.25

 

 

×

Gi oss din tilbakemelding om patentstyret.no

Hjelp oss å bli bedre!

Vi ønsker å tilpasse nettstedet vårt best mulig til dine behov. Vi håper at du vil hjelpe oss ved å svare på noen få spørsmål. Det tar bare et par minutter, og svarene dine vil være anonyme.

Ja Nei